Ferdinand Strøm ble som ung tannlege i 1930-årene interessert i tennenes betydning ved identifikasjon av døde og bittspor som bevismiddel i straffesaker, og han bidrog sterkt til å etablere rettsodontologi som eget fagområde i Norge. Han var knyttet til Norges Tannlegehøyskole/Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som lærer i rettsodontologi, og han var rettsmedisinsk sakkyndig i odontologiske spørsmål.
Med en far som var kongelig kusk, vokste Strøm opp i hjertet av Kristiania og hadde Slottsparken som lekeplass. Han tok examen artium ved Fagerborg gymnas 1922 og Krigsskolens nedre avdeling 1923 før han begynte å studere og ble uteksaminert fra Statens Tannlægeinstitutt 1927. Etter en periode som tannlege på Ulefoss etablerte han privat tannlegepraksis i Oslo 1929, en praksis han drev helt til 1977.
I perioden 1929–32, mens Strøm var assistenttannlege ved flere avdelinger ved Norges Tannlegehøyskole, fikk han interesse for rettsodontologi. 1935 foretok han en studiereise til Praha, og samme år holdt han foredrag om rettsodontologiens muligheter i et møte i Odontologisk Selskap, der også politi og rettsmedisinere var til stede. Strøm hadde stor glede av å formidle sine kunnskaper og fortsatte sitt opplysningsarbeid både i Norge og internasjonalt, noe som blant annet førte til at han 1938 ble rettsodontologisk sakkyndig for Oslo politikammer.
Rettsodontologi ble innført som fag i tannlegeutdanningen 1947, og Strøm var lærer i faget til 1973. 1950 ble han oppnevnt som fast rettsmedisinsk sakkyndig i odontologiske spørsmål, og 1952–62 var han formann i Committee on Dental Aspects of Forensic Medicine i den internasjonale tannlegeforeningen, FDI. Han var en nestor innen faget i Norden og mottok hver høst nordiske kolleger til rettsodontologisk høstmøte på sin hytte i Nevlunghavn.
Ferdinand Strøms innsats har ført til intimt samarbeid mellom politi, rettsmedisiner og tannlege ved identifikasjon av ofre etter katastrofer. Mest kjent fra hans tid er brannen i Hegdehaugsveien i Oslo 1938, eksplosjonen i Bergen 1944 og brannen ved Stalheim hotell 1959. Strøm deltok også i identifikasjon av personer som var henrettet av tyskerne under den annen verdenskrig, samt ved flere fly- og skipsulykker. Han var sentral som sakkyndig i straffesaker der bittspor har vært av betydning, og publiserte en rekke vitenskapelige artikler, blant annet en artikkel sammen med professor Reidar F. Sognnæs 1973 om odontologisk identifikasjon av Adolf Hitler.
Strøm tok stort samfunnsansvar og var opptatt av forebyggende tannhelsearbeid. Han var bl.a. redaktør av bladet Munnpleien 1936–40, tannlege ved Martina Hansens Hospital 1938–40 og ved Gaustad Sykehus 1943–61, og han vikarierte som bestyrer av Barneavdelingen ved Norges Tannlegehøgskole 1949–50.
Strøm hadde en rekke verv i Den norske tannlegeforening (NTF) og i Oslo Tannlegeselskap (OTS). Han var blant annet redaktør av NTFs Tidende 1959–64 og formann i OTS 1945–46. Han spilte en sentral rolle i forbindelse med opprettelsen av tannlegevakt i Oslo 1932 og OTS' “Finnmarks-klinikker” 1946.
Ferdinand Strøm fikk Universitetets prisbelønning 1947 og Kongens fortjenstmedalje i gull 1971. Han ble æresmedlem i OTS 1958 og fikk NTFs hederstegn i gull 1977. Strøm bevarte sin interesse både for odontologien og for kunst og litteratur til han døde 1990 etter et kort sykeleie, 87 år gammel.