Faktaboks

Fartein Valen-Sendstad
Fartein Sigurd Valen-Sendstad
Født
15. juni 1918, Kristiania (nå Oslo)
Død
13. februar 1984, Lillehammer, Oppland
Virke
Museumsmann
Familie

Foreldre: Landbruksskolelærer Aksel Magnus Sendstad (1872–1922) og lærer Magnhild Erika Valen (1880–1959).

Gift 20.6.1945 med Hilda Elisabeth Laading (13.3.1919–), datter av prost Herman Friis Laading (1893–1984) og Borgny Friis Petersen (1895–1976).

Navneendring til Valen-Sendstad 1934.

Brorsønn av Olav Sendstad (1859–1928); bror av Olav Valen-Sendstad (1904–63).

Fartein Valen-Sendstad

Foto 1975. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Fartein Valen-Sendstad
Av /NTB Scanpix ※.

Fartein Valen-Sendstad var en fagmann og administrator med en solid posisjon i norsk museumsvesen. Han var ledende innen 1800-tallets landbrukshistorie, en periode han også arbeidet mye med i sitt daglige virke som museumsmann.

Bakgrunn

Valen-Sendstad vokste opp i Oslo, tok examen artium ved Oslo katedralskole 1938 og ble 1947 cand.philol. ved Universitetet i Oslo med historie hovedfag. 1965 ble han dr.philos. ved UiO. 1947–49 var han lærer ved Statens Politiskole. Fra 1949 var han knyttet til De Sandvigske SamlingerLillehammer, først som konservator, fra 1964 som direktør.

Han ble førstekonservator 1952, og 1964 etterfulgte han Sigurd Grieg som museets direktør. I perioden 1955–60 foreleste han også ved Norges Landbrukshøgskole.

Forskning, utgivelser og museumsarbeid

I sine første år på Maihaugen reiste Valen-Sendstad mye i Gudbrandsdalen og videreførte museets kulturgeografiske registreringer. Han besøkte mange gårder og registrerte eldre gjenstander, både folkekunst og møbler, og ikke minst forskjellige redskaper. Gjennom dette arbeidet fikk han førstehånds kunnskap om Gudbrandsdalen og særlig Gudbrandsdalens jordbruk. Sammen med direktør Sigurd Grieg bygde han opp den vitenskapelige basis for museumsarbeidet på Maihaugen. De innførte blant annet nye arbeidsmåter i katalogiseringsarbeidet på museet. Sammen gav de ut de tre middelalderbindene i serien Gudbrandsdalen gjennom tidene. Valen-Sendstad skrev Gudbrandsdalen i middelalderen. Garden og samfunnet.

Hans hovedtema som forsker ble norsk landbrukshistorie, innledet 1950 med artikkelen Plog og samfunn. Glimt av plogens historie på 1800-tallet. Den ble videreført i artiklene Steinfjøs i Gudbrandsdalen 1961 og Høstningsonner og arbeidsnormer i norsk landbruk på 1800-tallet 1964. Hovedverket ble doktoravhandlingen fra 1964, Norske landbruksredskaper. 1800–1850-årene. Med denne avhandlingen sikret han seg en solid plass i norsk landbrukshistorisk forskning. Han tok for seg utviklingen av jordbruksredskaper i en viktig omstillingstid for landbruket, med en overgang fra enkle lokalproduserte redskaper for det hånddrevne jordbruket til industri- og verkstedfremstilte redskaper for et mekanisert jordbruk.

Valen-Sendstad skrev også en artikkel i Maihaugens årbok om klebergravminner, Fred med dit Minde. Gravmæler av kleber fra Gudbrandsdalen. Der beskrev han gravminners historie og endring i folkementaliteten som bakgrunn for utviklingen av de lokalt produserte klebergravminnene.

Valen-Sendstads pedagogiske evner kom frem gjennom hans arbeider som veileder for håndverkssamlingen De gamle verksteder og for friluftsmuseet på Maihaugen. Med sin gode formuleringsevne nådde han et stort publikum.

Som museumsadministrator forestod han videreutvikling av friluftsmuseet på Maihaugen, et arbeid som hadde stoppet opp under forgjengeren Sigurd Grieg. Bygninger fra Lillehammer ble samlet inn og oppbyggingen av museets bysamling ble påbegynt. Sør-Gudbrandsdalen ble for alvor innlemmet i Maihaugen ved at gården Nordre Jørstad fra Fåberg ble flyttet til museet, og det ble lagt større vekt enn tidligere på å få med 1800-tallet i bygningssamlingen.

Håndverksutstillingen De gamle verksteder ble oppført mens Valen-Sendstad var konservator på Maihaugen. Som direktør fikk han oppført Store Maihaugsal, der Jakob Weidemanns maleri Mai dominerer fondveggen. Han innledet samarbeid med Landsforbundet Norsk Brukskunst, som årlig arrangerte sommerutstilling på Maihaugen, et samarbeid som ble videreført med Norsk Form.

Han var bror av Magne Valen-Sendstad og Olav Valen-Sendstad.

Les mer i Store norske leksikon

Utgivelser

  • Plog og samfunn. Glimt av plogens historie på 1800-tallet, i De Sandvigske Samlinger. Årbok 1947–49, Lillehammer 1950
  • De Sandvigske Samlinger. Veileder til friluftsmuseet, Lillehammer 1951
  • På riksvei og gårdsvei i Gudbrandsdalen, i Maihaugen 1950–52, Lillehammer 1953
  • For lov og rett i 200 år. Oslo politis historie, 1953
  • Gudbrandsdalen i middelalderen. Garden og samfunnet, Hamar 1956
  • Storhove landbruksskole 1857–1957, Gjøvik 1957
  • Fred med dit Minde. Gravmæler av kleber fra Gudbrandsdalen, i Maihaugen 1953–56, Lillehammer 1957
  • Forhistorien til ’Den høiere landbrugsskole paa Aas’. Det faglige opplysningsarbeid i norsk landbruk før 1859, i Norges landbrukshøgskole 1859–1959, 1959
  • Steinfjøs i Gudbrandsdalen, i Maihaugen 1957–60, Lillehammer 1961
  • Høstningsonner og arbeidsnormer i norsk landbruk på 1800-tallet, i Maihaugen 1961–63, Lillehammer 1964
  • Norske landbruksredskaper 1800–1850-årene, dr.avh. UiO, Lillehammer 1964

Kilder og litteratur

  • Stud. 1938, 1963
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • HEH 1979
  • T. Buggeland: nekrolog i Maihaugen 1980–1985, Lillehammer 1986
  • G. Berg: nekrolog i Ethnologia Scandinavica 1984
  • Maihaugens utklippsarkiv

Faktaboks

Fartein Valen-Sendstad
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000034611979

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg