Even Thorsen

Matros, småbruker og eidsvollsmann. Foreldre: Småbruker (“husmann med jord”) Thor Evensen (f. 1745) og Ingeborg Madsdatter Holte. Gift 22.12.1812 med enke Else Hansdatter Watneboe (1779 (døpt 22.8.)–5.8.1861), datter av Hans Pedersen Watneboe (1730–99) og Ingeborg Olsdatter (1734–96).

Matros Even Thorsen møtte i Riksforsamlingen på Eidsvoll, valgt som utsending fra “Søedefensionen”, og undertegnet grunnlovsprotokollen med påholden penn.

Sjøforsvaret hadde fire representanter i Riksforsamlingen, hvorav to valgt blant underoffiserer og matroser. Da prins Christian Frederik utformet valgreglene for Riksforsamlingen, hadde nok verken han eller hans rådgivere sett for seg at en analfabet og matros skulle bli valgt. Men Even Thorsen var en mektig personlighet med stor autoritet blant sine egne. Han gjorde også inntrykk blant delegatene i Riksforsamlingen.

Våren 1814 var Even Thorsen utskrevet matros på orlogsbriggen Kiel. Han ble straks valgt som valgmann til marinens valgmannsmøte i Stavern (Fredriksværn). I følgeskrivet som han brakte med seg, omtales han som “Vores kammerat Matros Even Thorsen”. I Stavern møttes valgmenn fra hele sjøforsvaret. Og her ble han valgt som den ene av “Søedefensionens tvænde Mænd fra Underklasserne”.

Mange har lurt på hvordan en 35 år gammel analfabet og matros kunne bli valgt som medlem av Riksforsamlingen. Forklaringen er nok enkel. Even var en mann med stor erfaring. Han hadde levd i og med napoleonstidens dramatikk. Sommeren 1807 gikk Even Thorsen i saltfart på Spania. I Den engelske kanal ble skuta oppbrakt og mannskapet ført til Plymouth, der han satt tre år som krigsfange om bord i fangeskipet Bahama. Her lærte han engelsk og engelskmennene å kjenne. 1810 kom han hjem etter fangeutveksling, men ble straks utskrevet til tjeneste i sjøforsvaret. Han var fullbefaren matros med det vi i dag ville kalle internasjonal erfaring. Han visste hva krig var, han kjente fienden, og i samvær med andre må han ha hatt en synlig og verdig måte å opptre på.

På Eidsvoll ble han også lagt merke til. Han har undertegnet bl.a. en henstilling som gjaldt organiseringen av den alminnelig verneplikt. Men det viktigste uttrykket for den respekt han nøt hos sine medrepresentanter, var at han ble valgt som medlem av den delegasjonen som formelt underrettet Christian Frederik om kongevalget.

To år etter at Even Thorsen kom hjem fra “prisonen”, giftet han seg med enken etter en av sine naboer og fangekamerater og tok også ansvaret for to barn. Det er en lokal muntlig tradisjon at kameraten hans var blitt syk under fangeoppholdet, og at han da hadde tatt et løfte av Even om å ta ansvaret for den etterlatte familien. Kameraten kom hjem til Norge, men døde kort tid etterpå. Even innfridde altså sitt løfte og fikk etter hvert selv fem barn, slik at han ble sittende med en betydelig forsørgelsesbyrde.

Gjennom mange år levde han så under små forhold på et lite bruk ved Vatnebu i Flosta like utenfor Arendal. Han var plaget med dårlig rygg og slet tungt.

1857 ble han av Stortinget innvilget ærespensjon. Sognepresten hadde skrevet til Stortinget og fortalt om denne glemte eidsvollsmannen som levde i usle kår. Komiteen leverte en enstemmig innstilling om 60 daler i årlig pensjon. Under behandlingen i plenum kom det benkeforslag på 100 riksdaler. Og det ble nesten enstemmig vedtatt. Even Thorsen levde derfor sine siste år i relativ velstand.

1989 laget NRK en dramatisert serie om begivenhetene i 1814. Even Thorsen hadde en sentral plass i denne serien. Gjennom Even Thorsen ble dagliglivet til folk flest i tiden rundt 1814 synliggjort.

Kilder og litteratur

  • Stort.forh. 21.4.1857
  • A. Ugland: “Even Thorsen”, i Aust-Agder-Arv 1963–64
  • J. Jansen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • B. Seland (red.): Agderbenken, Høgskolen i Agder. Skr. 57, 1999

    Upublisert materiale

  • Riksforsamlingens dokumenter

    Fjernsynsserie

  • 1814, fjernsynsserie i fire episoder om begivenhetene i 1814 med Even Thorsen som gjennomgangsperson, NRK 1989 (regi: Stein Ørnhøi)

Portretter m.m.

  • Maleri av Christian Olsen, 1855; Eidsvollsbygningen (kopi, utført av Eyolf Soot; i Stortingets Eidsvollsgalleri)
  • Litografi etter tegning av Christian Olsen; gjengitt i P. Botten-Hansen: Eidsvold-Galleri, 1856–60

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.