Ernst Torp

Arkitekt. Foreldre: Oppmålings- og reguleringssjef Hjalmar Torp (1856–1922) og Marie Fredrikke Severine Vaumund (1859–1946). Gift 1934 med Nini Augusta Butenschøn (25.1.1911–), datter av godseier Hans Barthold Andresen Butenschøn (1877–1971) og Mabel Anette Plahte (1877–1973). Brorsønn av Alf Torp (1853–1916); bror av Leif Torp (1897–1991); far til Fredrik Torp (1937–) og Niels A. Torp (1940–); svoger til Barthold A. Butenschøn (1904–2001) og Ragnhild Butenschøn (1912–92).

Ernst Torp drev sammen med broren Leif arkitektkontoret Torp & Torp i Oslo gjennom mer enn 40 år. Dette ble et av landets ledende arkitektfirmaer, kjennetegnet av kvalitet i form og materialbruk og gode løsninger tilpasset eksisterende byplan og bebyggelse.

Torp vokste opp i Kristiania. Han gikk på Kristiania tekniske skole og studerte deretter to år ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), før han fullførte arkitektutdannelsen ved kunstakademiet i København 1923. Da hadde han bak seg studieopphold i Nederland, Frankrike og Italia. 1925 gjennomførte han nye studiereiser til Frankrike og Italia.

1926–30 var Torp ansatt ved Oslo reguleringsvesen, hvor han var medarbeider hos Harald Hals under arbeidet med generalplanen Fra Christiania til Stor-Oslo. Torp utførte tallrike perspektivtegninger som illustrerte planens prinsipper og arkitektoniske muligheter i tidens nyklassisistiske formspråk. Planen ble også gjort tilgjengelig for allmennheten i bokform og vitner om Torps blikk for arkitektoniske virkemidler og begavelse som tegner.

Brødrene Torp drev sitt arkitektkontor sammen fra 1930 frem til 1974, da Niels A. Torp overtok den daglige ledelsen. Produksjonen frem til 1940 kan sies å utgjøre en syntese av Leif Torps kunnskaper fra praksisårene hos arkitektene Morgenstierne & Eide, hvor inngående materialkunnskap var et kjennemerke, og Ernst Torps erfaringer med bybebyggelse gjennom arbeidet med generalplanen for Oslo.

Ernst Torp utarbeidet gjerne fasader og detaljer gjennom perspektiver og frihåndstegninger. Boligområdet Ingar Nilsens løkke ved Skøyen i Oslo, et anlegg med frittstående blokker i tegl og naturstein og med nyklassisistiske trekk, vitner om slikt samarbeid. Senere boligbebyggelse i Oslo, som Drammensveien 50, 50c og 52c og Vindernhuset med boliger og forretninger, viser at de etter hvert nærmet seg funksjonalismen. Hieronymus Heyerdahls gate 1, en del av sjøfronten ved Oslo Rådhus, avrunder denne førkrigsperioden.

Etter 1945 fulgte boligreising med tyngdepunkt i Oslo, som Hoff terrasse (12 blokker og et høyhus) og aldersboligene Kong Oscars Minde, begge preget av 1950-årenes reduksjonistiske formspråk. Eksempler fra Bærum er Eikskollen (boligblokker med toetasjes leiligheter) og blokkbebyggelsen på Høvikåsen, Høviksletta og Høvikvollen. Under 1960-årenes intense byggevirksomhet utførte kontoret offentlige bygg og forretningsgårder som rådhuskomplekset Elvarheim med kino, bibliotek, kunstgalleri og restaurant i Elverum og Edda kino/Høyres Hus på Kalbakken i Oslo. Kontor og lager for Schreiner & Co. og forretningsgårdene Vestre Vika A/S og Karl Johans gate 27, alle i Oslo, preges av tidens strukturalisme og materialer, som betong med frilagt stein i fasadene. Selv om det arkitektoniske uttrykket skifter, er det varige løsninger av detaljer og valg av materialer som setter preg.

Ernst Torp var medlem av Plan- og fasaderådet i Oslo 1958–70 og Oslo skjønnhetskommisjon 1963–70. Arkitektene Torp & Torp mottok Sundts premie 1977 og Stenprisen 1978 for Karl Johans gate 27.

Verker

    Trykt materiale

  • Illustrasjoner i H. Hals: Fra Christiania til Stor-Oslo, 1929

    Bygninger (sm.m. Leif Torp; et utvalg – i Oslo hvis ikke annet er nevnt)

  • Torstedgården, Stortingsgata 30, 1928–30
  • Drammensveien 50, 50c og 52c, boligblokker, 1932
  • Vindernhuset, boliger og forretninger, Holmenveien 1, 1934
  • Ingar Nilsens løkke, boligblokker, Drammensveien 113–119/Halvdan Svartes gate 2, 5–7/Ingar Nilsens vei 1–5, 1934–59
  • Hieronymus Heyerdahls gate 1, kontorer, 1936–38
  • Hoff terrasse, boligblokker og høyhus, Hoffsveien, 1949–51
  • Eikskollen, 7 boligblokker, Eiksveien, Bærum, 1954
  • Kong Oscars Minde, aldersboliger, Oscars gate 90, 1954
  • Elvarheim, rådhus, bibliotek, kino, kunstgalleri og restaurant, Elverum, 1956–58
  • Høvikåsen, Høviksletta og Høvikvollen, boligblokker, Fjordveien, Bærum, 1960–62
  • Schreiner & Co., kontor og lager, Marcus Thranes gate 2, 1960–62
  • Høyres Hus med Edda kino, Trondheimsveien 389–391, 1961
  • Vestre Vika A/S, kontorbygg, Dronning Mauds gate 10 og 11, 1965
  • Karl Johans gate 27, forretningsgård, 1975
  • Se også verkliste i NKL, bd. 4, 1986, s. 275–276

Kilder og litteratur

  • H. Hals: Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til generalplan for Oslo, 1929
  • artikler i Byggekunst 1931–81
  • HEH, flere utg. 1964–84
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, 1984
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.