Ernst G Mortensen

Forlegger og gründer. Foreldre: Gartner Carl Gustav Mortensen (1850–99) og Anna Kristine Solberg (1855–1930). Gift med Anne Marie Damnæs (2.4.1886–24.1.1960), datter av skipsbyggmester Lauritz Damnæs (1845–1919) og Aagot Hoelstad (1853–1934) . Far til Finn Mortensen (1922–83).

Ernst G. Mortensen var en driftig nyskaper innenfor norsk skole, ukepresse og bokbransje.

Mortensen vokste opp i Kristiania. Etter middelskoleeksamen 1903 arbeidet han 1 1/2 år i et vinhandlerfirma og tok eksamen ved Treiders handelsskole 1905. Etter en tid som arbeidsløs, da han bl.a. livnærte seg med fotografering og krepsefangst, arbeidet han 1906 i Ørebladet og året etter i et ungdomsblad, Ekko. Da bladet gikk konkurs, begynte han selv som forlegger 1908, med tre små bøker og et barneblad. Etter to år solgte han firmaet til sin eldre bror, som hadde fortalt om brevskolevirksomhet i USA. Mortensen tilbrakte selv et halvt år i USA 1911. Etter hjemkomsten arbeidet han hos sin bror, samtidig som han planla egen brevskole.

1914 grunnla Mortensen Norsk Korrespondanseskole (NKS) og var direktør der til 1961. Han grunnla og ledet også bok- og bladforlagene Nasjonalforlaget (1928–34) og Ernst G. Mortensens forlag (1941–) og startet flere blad som fikk stor utbredelse. 1958 ble alle hans virksomheter samlet i firma Ernst G. Mortensen & Co A/S, som omfattet NKS, Ernst G. Mortensens Forlag, Forenede Trykkerier og flere datterselskaper.

NKS var den første brevskolen i Norge. Det første året hadde den 125 elever, 15 år senere 9000 (dobbelt så mange som det var gymnaselever i landet) og kurs innenfor ca. 40 fagområder. Under den annen verdenskrig kom elevtallet over 50 000. Stadig nye fagområder ble dekket, både teoretiske og praktiske, og skolen kunne føre frem til en rekke eksamener. Næringsliv og etterutdannelse var bredt dekket, og etter hvert ble Forsvaret og handelsflåten viktige satsingsområder.

Som forlagsmann gikk Mortensen nye veier innen norsk bokbransje. På Nasjonalforlaget begynte han å utgi gode, rimelige bokserier og enkeltbøker i godt utstyr til uvanlig lave priser, omkring 3 kroner for en roman med skinnrygg og -hjørner. Tanken var å selge direkte fra forlaget, men det ble snart samarbeid med regulær bokhandel. Først kom Leo Tolstojs samlede verker i 12 bind, senere rekker med kjente navn fra verdenslitteraturen, også atskillige som ikke tidligere var oversatt til norsk. Andre forlag fulgte snart i Mortensens spor, og den tradisjonelle heftesubskripsjon falt bort. Ved siden av romanserier kom guttebøker og kriminallitteratur, norske og utenlandske klassikere (bl.a. en illustrert gjendiktning av Boccaccios Decameronen) og populærlitteratur, ordbøker og bokverk, bl.a. leksikonet Kringla Heimsins (1931–34) og Vår Helse.

Norsk Ukeblad ble startet 1933. Tidene var dårlige, og starten ble vanskelig. Selv om boksalget i Nasjonalforlaget gikk bra, var prisene for lave til å gi økonomisk sikkerhet. 1934 måtte Mortensen selge forlaget med bladet og forplikte seg til ikke å starte noe nytt bokforlag på 7 år. Den nye eieren, Magnus Andresen, fant at Norsk Ukeblad gav tap, og etter et halvt år lot han Mortensen kjøpe bladet tilbake. 1938 startet Mortensen også Damebladet (senere Norsk Dameblad). Etter hvert økte opplagene. Norsk Ukeblad nådde 100 000 i 1940 og ble kort etter det største i landet, men 1943 ble det stoppet av NS-myndighetene. Etter krigen økte opplagene igjen, og flere blad kom til – Vi Menn 1951 og Det Nye 1957. Til sammen kom de opp i mer enn en halv million i opplag. Ernst G. Mortensens Forlag var Norges fremste bladforlag.

Utgivelsen av bøker kom i gang for fullt fra 1945. Utvalget var bredt, fra romanserier og enkeltbøker av kjente, internasjonale forfattere eller populære bøker for et stort publikum, til leksikon og helseverk. To av Mortensens sønner ble opptatt som kompanjonger 1942 og en tredje 1955. 1958 ble Carl L. Mortensen administrerende direktør, mens Ernst G. Mortensen fortsatte som styreformann til 1965 og leder av NKS til 1961.

Mortensen ble medlem i Den norske forleggerforening 1947. Han var formann i Bladcentralen 1945–51, ordfører i forsikringsselskapet Trygds representantskap 1944–51 og medlem av Oslo Handelsstands Forenings 50-manns utvalg. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1939.

Ernst G. Mortensen var idérik, dristig og målbevisst. Han var en utpreget gründer, aktiv og rastløs, med en uvanlig arbeidskraft. Musikk og båtliv var blant de få tingene som kunne trekke ham bort fra arbeidet; han var ivrig fiolinist og ledet i mange år sitt eget orkester, NKS-orkesteret, og han var formann i Oslo Handelsstands Orkester 1938–60.

1976 ble NKS omgjort til en stiftelse (Ernst G. Mortensens Stiftelse) gjennom en donasjon fra familien. Forlagsvirksomheten (med trykkeriet) ble solgt til Orkla 1985 og heter nå Hjemmet Mortensen.

Kilder og litteratur

  • E. Boyesen: Norsk korrespondanseskole gjennom 50 år. 1914–1964, 1964
  • R. P. Amdam og O. Bjarnar: En bedrift i norsk skole. NKS og fjernundervisningen i Norge 1914–1989, 1989
  • H. L. Tveterås og E. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 4, 1996
  • C. L. Mortensen: Ernst G. Mortensens bedrifter 1914–1984, 1997 (ikke allment tilgjengelig)
  • HEH, flere utg

Portretter m.m.

  • Maleri av Eivind Engebretsen, 1944; NKS, Oslo
  • Maleri av Christine Matthiasen, 1944; Hjemmet/Mortensen, Oslo; gjengitt i N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere, 1995, s. 113

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.