Erik Thorstvedt

Fotballspiller. Foreldre: Harald Thorstvedt (1927–) og Liv Ingrid Thorstvedt (1942–). Gift 29.9.1986 med Tove Helen Lauvåsvåg (19.9.1962–), datter av Thomas Lauvåsvåg (1939–) og Ingrid Sofie Lauvåsvåg (1940–), ekteskapet oppløst 1999; 2) 30.6.2001 med Siv Bore (16.9.1964–), datter av Daniel Bore (1941–) og Aud Nymo (1945–).

Erik Thorstvedt var en av Norges mest fremtredende fotballspillere i sin generasjon. Da landslaget høstet sin største ære og suksess i 1990-årene, stod målmannen Thorstvedt frem som en av lagets viktigste spillere. Han ble den første nordmann som vant en tittel med et engelsk klubblag.

Thorstvedt vokste opp i Stavanger og startet sin karriere i Madla IL. Her viste han tidlig sitt keepertalent. Hans nasjonale gjennombrudd kom da han 1982 gikk til Eik. Thorstvedt bidrog sterkt til å sikre klubben opprykk til toppserien dette året, og samme år debuterte han på A-landslaget. 1984 returnerte han til Stavanger og Viking, og han imponerte på både klubb- og landslag. Han var OL-landslagets faste målvakt 1984 og etablerte seg som førstekeeper på A-landslaget, en posisjon han stort sett skulle beholde karrieren ut – når han var skadefri.

1986 drog Erik Thorstvedt utenlands. Etter et mislykket opphold i Borussia Mönchengladbach og et år med suksess i IFK Göteborg gikk ferden 1989 til London-klubben Tottenham. Han hadde problemer den første tiden i sin nye klubb, og engelsk presse gav ham tilnavnet “Erik the horrible”. Til tross for den skjeve starten fikk Thorstvedt tillit. Klubbledelsen hadde tro på ham, og etter startvanskene skulle det vise seg at nordmannen var en god investering. I løpet av de neste sesongene etablerte Thorstvedt seg som en av de viktigste spillerne på “Spurs”. Hans største øyeblikk med klubben kom da Tottenham vant FA-cuppen 1991. I Tottenham fikk Erik Thorstvedt for alvor vist sin internasjonale klasse. Nå kombinerte han sine gode keeperegenskaper med evnen til å ta ansvar og stå frem som en leder i kampsituasjonen.

Thorstvedt ble en av bærebjelkene i det fremgangsrike norske landslaget i 1990-årene. Hans innsats bidrog sterkt til å ta Norge til VM i USA 1994, og under selve turneringen fremstod Thorstvedt som lagets beste spiller. På tross av mange skadeavbrekk fikk han hele 97 landskamper, og han er med det nummer tre på norgesstatistikken for menn (etter Thorbjørn Svenssen og Henning Berg).

1996 tvang ryggproblemer Erik Thorstvedt til å legge keeperhanskene på hylla. Han fortsatte likevel å beskjeftige seg med fotball, som leder, trener og kommentator. 1997 var Thorstvedt engasjert som sportsdirektør i Viking, men dette fungerte ikke så godt. Fra høsten 1998 til 2003 var han assistenttrener for A-landslaget for menn. I denne rollen var han med på å lede Norge til deltakelse i sluttspillet i fotball-EM 2000.

Ved siden av trenervirksomheten har Thorstvedt også vært ekspertkommentator i fjernsyn, og han er medarbeider i NRK Radio. 1990 ble han den første mottakeren av Kniksenprisen.

Verker

  • Helt bak mål, 1997
  • Steinløye, 2003

Kilder og litteratur

  • Oppslagsbok om norsk fotball, 2000
  • M. Goksøyr og F. Olstad: Fotball!, 2002

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.