Erik Munk

Dansk adelsmann og lensherre i Norge. Foreldre: Niels Jenssøn Munk til Hjörne i Halland (død tidligst 1559); morens navn er ikke kjent. Trolig gift ca. 1570 med Anna Bartolomeusdatter (død 1623). Far til Jens Munk (1579–1628).

Erik Munk var lensherre i en rekke norske len i en tjueårsperiode frem til 1585, da han ble avsatt og fengslet på grunn av embetsmisbruk.

Munk var fra det dengang danske Halland, der faren skrev seg til gården Hjörne. Slekten ser ikke ut til å ha tilknytning til den danske adelsslekten av samme navn. I 1560-årene var Erik Munk i tjeneste hos høvedsmannen i Bergen, Erik Rosenkrantz, blant annet som slottsfogd på Vardøhus. Under sjuårskrigen ledet han som admiral flere flåteoperasjoner, bl.a. ved befrielsen av Trondheim og beleiringen av Steinviksholm 1564.

Munk var forlent med Nonneseter klosterlen i Oslo 1564–66, Nedenes (Aust-Agder) 1570–85, Bratsberg (Telemark) 1572–74 og Onsøy 1574–82. Fra 1574 residerte han på sin private gård Barbu ved Arendal. Ved siden av lensherreembetet drev han en utstrakt privat økonomisk virksomhet i området, hvor gårder, tømmerressurser og jernverket på Barbu var hovedinteressen. Denne virksomheten foregikk ikke alltid reglementært, og Munk ser ut til å ha skaffet seg eiendommer gjennom å pålegge bøndene privat soning for forskjellige forseelser. På herredagen i Oslo 1578 ble det behandlet klager fra allmuen mot Munks fremferd som lensherre. Klagene fikk ved denne anledning ingen følger. Han ser i det hele ut til å ha hatt et godt forhold til myndighetene i København, bl.a. fikk han adelsbrev 1580.

Allmuen i Nedenes klaget på ny over lensherren 1580 og 1581. Klagene var skarpe og gjaldt ulovlig inndriving av bøter, mishandling og generelt liten vilje til å følge lov og rett. Ved disse anledningene sendte allmuen klagene direkte til København. Sendebudene 1580 ble imidlertid fanget av Munks fullmektiger, og klagen kom ikke frem. Klageferden 1581 ble derimot gjennomført, og bl.a. disse klagemålene lå til grunn for de sakene som ble ført mot Munk på herredagen 1585.

Oppgjøret mellom Munk og allmuen 1585 dreide seg både om Munks tilbakeholdelse av bøndenes klagemål og om en lang rekke saker mellom lensherren og bønder om ulovlig fremferd, først og fremst i form av manglende respekt for den regulære rettspraksis. Resultatet av herredagen var at Munk ble avsatt og en undersøkelseskommisjon oppnevnt. Undersøkelsen førte til at Munk ble fengslet sommeren 1586; hans gods ble beslaglagt og han selv satt i forvaring på Dragsholm slott på Sjælland. Under oppholdet her skrev han flere forsvarsskrifter. Her pekte han bl.a. på at de norske bønder hadde altfor stor frihet til å klage over sin øvrighet, og at dette var til skade for Danmarks krone. Mer spesifikt pekte han på lagmannen på Agdesiden, Magnus Bårdsson, som den drivende kraft for å få ham avsatt.

Det kom ikke til noen rettssak mot Munk. Kong Frederik 2 døde 1588, og formynderstyret under Christian 4s mindreårighet viste liten interesse for å gjøre noe med saken. Munk skal ha hengt seg 1594 etter et mislykket fluktforsøk, og han ble gravlagt under galgen ved Dragsholm slott.

Erik Munk er av historikere blitt regnet som et av de verste eksemplene på embetsmisbruk innenfor lensadministrasjonen i Norge. Det er også verdt å merke seg at han ikke hadde adelig bakgrunn, i motsetning til de fleste andre lensherrer. Hans status som oppkomling kan til dels forklare den sterke reaksjonen mot ham fra konge og formynderstyre.

Kilder og litteratur

  • NHD, rk. 1, bd. 1 og 3, 1893–94
  • NRR, bd. 1–2, 1861–63
  • L. Daae: “Erik Munks Forsvarsskrifter, skrevne fra hans Fængsel paa Dragsholm”, i HT, bd. 4, 1877, s. 289–326
  • DAA 1905
  • H. Koht: Norsk bondereising. Fyrebuing til bondepolitikken, 1926
  • J. W. Oftedal: Erik Munk til Barbo, Arendal 1926
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 9, 1940

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.