Enno Brandrøk

Leiesoldat, eventyrer og forbryter. Foreldre: Sjøkrigsmann Christoffer Trondsson Rustung (ca. 1500–1565) og Karen Knutsdatter Skanke (død ca. 1580). Gift med en datter av borger Romfeldt i Danzig.

Enno Brandrøk var av norsk lavadelsslekt, men tilbrakte sitt liv som eventyrer og leiesoldat i hele Europa, inntil han ble dømt for tyveri og mord.

Enno var født i Østfriesland, på et tidspunkt da faren hadde base som sjørøver der, og var oppkalt etter den lokale fyrste, grev Enno 2. Opprinnelsen til tilnavnet Brandrøk er usikker, men det henspiller muligens på hans virke som leiesoldat. Etter at Christoffer Trondsson 1542 hadde forsonet seg med Christian 3, tilbrakte Enno sannsynligvis noen barneår i Danmark, men allerede 15 år gammel var han i krigstjeneste hos kurfyrst Moritz av Sachsen. Senere kjempet han på stadig nye slagmarker under gjentatt bytte av krigsherrer, i habsburgsk sold mot tyrkerne i Ungarn, under spanierne i krig mot Frankrike, i dansk tjeneste i felttog mot ditmarskerne, i England og Skottland og på ny i dansk sold under den nordiske sjuårskrig.

På nyåret 1567 dukket Enno opp ved det svenske hoff. Overfor Erik 14 uttrykte han ønske om å gå i svensk tjeneste, og han la frem en plan om å reise opprørsfanen mot “jutens regiment over oss” blant standsfeller og slektninger på Vestlandet i Norge. Planen var muligens blitt unnfanget under et foregående besøk i Norge. Han skildret i sterke og tillitvekkende vendinger danskenes undertrykkelse i Norge, og den uvilje dette hadde skapt. Det vil imidlertid være forhastet å oppfatte Ennos aksjon som vitnesbyrd om en norsk patriotisme, enn si om at noen slik fantes blant lavadelen på Vestlandet. De potensielle opprørere nølte ikke med å forsikre om sin lojalitet overfor den danske konge. Planen må snarere oppfattes som utslag av prosjektmakeri hos en eventyrer uten lojalitetsbånd.

Etter at opprørsplanen var løpt ut i sand, fortsatte Enno i svensk tjeneste under Eriks etterfølger kong Johan og hertug Karl av Södermanland, som fortsatt hadde tillit til ham. I denne fase innledet Enno det mest eventyrlige av alle prosjekter i sitt eventyrlige liv. Høsten 1569 tok han seg inn i Karls skattkammer på Gripsholm slott og røvet med seg en formue i penger, gull, sølv og edelstener. Med denne formue og med hertug Karls menn i hælene begav Enno seg ut på reise gjennom Europa i et liv i sus og dus under dekke av en falsk grevetittel. Flukten brakte ham først til Danzig, der han skal ha inngått ekteskap med en vakker borgerdatter, senere gjennom Tyskland og Frankrike like til Nantes. Tilbake i Antwerpen 1571 ble han omsider arrestert, men takket være sin sjarm og evne til bløff kunne han fortsette sitt luksusliv selv i fengselet, hvor han knyttet fornemme forbindelser helt opp til Nederlandenes stattholder, hertugen av Alba.

Da det til slutt lyktes svenskene å utvirke beslutning om pinlig forhør, klarte Enno med hjelp fra fengselsforstanderen å rømme, slik at han ennå kunne tilbringe mer enn et halvår på frifot. Under denne flukten begikk han tre rovmord. Disse mordene brakte ham omsider i lenker til hertugen av Cleves borg Angermund ved Düsseldorf, der han ble stilt for retten i januar 1572. Utskrift av rettsprotokollene er bevart i det svenske riksarkiv. Umiddelbart etter rettssaken endte Enno Brandrøk sitt liv på skafottet etter først å ha blitt radbrukket.

Enno Brandrøks livsskjebne og mentalitet kan forstås på bakgrunn av erfaringene fra det fribyttermiljø han var oppvokst i, og fra den karriere som leiesoldat han innledet allerede som gutt. Men det er også mulig å oppfatte hans liv som en typisk samtidskarriere. Europeisk 1500-tall var en epoke kjennetegnet av et norm- og lojalitetsvakuum. Kirkens tradisjonelle normsystem hadde i stor utstrekning mistet grepet på sinnene, og en frembrytende ny statsmakt hadde ennå ikke maktet å knytte allment aksepterte lojalitetsbånd. Kondottierenes og landsknektenes, deriblant også Christoffer Trondssons, hyppige skifte av krigsherrer illustrerer dette forholdet. Ennos overgang fra dansk til svensk tjeneste på et tidspunkt da de to land lå i krig med hverandre, er eksempel på et slikt skifte og kan teknisk sett oppfattes som forræderi, men i Enno Brandrøks erfaringsbakgrunn var det intet som skulle tilsi noen lojalitetsforpliktelse overfor Danmarks konge.

Kilder og litteratur

  • L. Daae: “Christopher Throndssønn Rustung, hans Søn Enno og hans Datter Skottefruen”, i HT,1872, s. 113–170, 343–344
  • T. Berntsen: biografi i NBL1,bd. 3, 1926

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.