Einar Schanke

Komponist, pianist, kapellmester, revyforfatter, instruktør, teatersjef og produsent. Foreldre: Bakermester Einar Schanke og Engeline Vindenes. Gift 1960 med Karin Anne Brit (“Lollo”) Andreassen (29.12.1937–9.3.2014), datter av grosserer Magnus Kibsgaard Andreassen og Liv Grøndal.

I over 35 år personifiserte Einar Schanke mer enn noen annen norsk revy, og han var virksom i alle tenkelige funksjoner innenfor sjangeren. Han var også en profilert komponist og ansvarlig for kulturhistorisk viktige plateutgivelser.

Etter examen artium 1947 var Schanke aktiv som frilansmusiker innen swingjazz fra 1949 og som revyforfatter i forskjellige amatør- og studentrevyer fra 1950. Med Bjørn Sand bidrog han 1956 til revyen Med vinger på og en ny versjon av komediesuksessen Bare jatt me'n på Edderkoppen Teater. Med Alfred Næss på laget presenterte de 1957 revyen Ferske fjes på Chat Noir. Fra 1959 var de tre engasjert hos Egil Monn-Iversen på Chat Noir, der Schanke var kapellmester, forfatter, komponist og i perioder teatersjef. Han var selv direktør for teateret 1962–75. 1967 overtok han Edderkoppen og døpte det om til ABC-teatret. Teateret var utleid til Schanke startet fast teaterdrift der 1978.

Schanke var hovedansvarlig for en ny revystil, der det ble spilt for åpen scene uten de tradisjonelle sanginnslagene foran teppet under sceneskift, og der jazzinspirert musikk etter hvert erstattet den tradisjonelle revyens mer salongpregede akkompagnement. Når Schankes teater ofte kalles jazzrevy, betegner dette også et tilsynelatende improvisert, mer ledig teateruttrykk. Det faste samarbeidet med Næss fra 1959 var en slags symbiose, der det er vanskelig å si hvem som gjorde hva, men etter hvert skrev Næss hoveddelen av tekstmaterialet, mens Schanke tok seg av det musikalske og administrative, ved siden av å være instruktør, alltid tilstedeværende kapellmester og selvsagt sentral i oppbyggingen av hver enkelt revy. I hovedsak signerte de alle numre sammen, uansett arbeidsfordeling.

Tidlig i karrieren var Schanke også en flittig tekstforfatter på egen hånd, av revyklassikere som En dåre kan spørre for Arvid Nilssen, Ro for Kurt Foss og Reidar Bøe og Hvorfor kom det ingen Higgins inn i mitt liv? for Sølvi Wang, foruten slagertekster for Nora Brockstedt og Wenche Myhre, gjerne under pseudonymet Scan. Produksjonen som komponist er ikke svært omfattende, men inkluderer revyklassikere som Kjære lille Norge, Evergreen, Gressenkemenn på by'n, Syng og vær glad ('Nå går det helt på dunken'), En god gammel firkantet vals, Festen er over og Årene går, de fleste med tekst av Alfred Næss, og alle innen et internasjonalt klingende jazzspråk som er sjeldent i norsk populærkomposisjon. Han fremførte dem med sin karakteristisk sjarmerende, men ikke egentlig vakre stemme på Einar Schankes Nevergreens (1976).

Mot slutten av 1960-årene startet han plateselskapet Cat Music og gav ut LP-plater fra egne revysuksesser som Hjertelig tilstede, Solstreif, Kjære lille Norge (Spellemannpris) og Einar Schankes Gledeshus. De to sistnevnte var så populære at de ble filmet for kino, selvfølgelig i Schankes regi. Han gav også ut et antall viktige, overveiende verbalbaserte plater med Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen jr., Rolf Søder, Odd Børretzen, Arthur Arntzen (“Oluf”) og Jon Eikemo. Schanke var ansvarlig for norske oppsetninger av musikaler som The Fantastics og The Little Shop of Horrors og produsent av populære farser på ABC-teatret, med nyoppsettingen av Den spanske flue som den siste store suksessen. Han var aktivt deltakende i oppbyggingen av revymiljøet i Sandefjord og konsulent ved etableringen av den faste revyscenen på Park Hotell.

Schanke hadde god nese for talent og var ikke bare ansvarlig for lanseringen av mange ferske fjes og penner, men også for å se revymuligheter hos etablerte navn fra teateret eller populærmusikken, som Jon Eikemo, Kirsti Sparboe, Ole Paus, Inger Lise Rypdal, Kjersti Holmen, Øivind Blunck og Britt Elisabeth Haagensli. Revyens hederspris, Leonard-statuetten, er oppkalt etter ham, og han ble ridder av St. Olavs Orden for sin innsats. Etter hans død gav Alfred Næss og Lollo Schanke ABC-teatret til den relativt ubeskrevne Tom Sterri, som 1996 også overtok Chat Noir og synes å fortsette i Schankes ånd. Mesteparten av den lille, men eksklusive plateproduksjonen er gjenutgitt på CD.

Einar Schanke var lang, skranglete og ganske innviklet, ivrig gestikulerende og verbalt lite hemmet av sin kraftige stamming. Han hadde et heftig temperament, samtidig som han velvillig delte sin store fagkunnskap med den som måtte være interessert. Han fremstod som meget eksentrisk og ikke så lite egosentrisk, om enn på en avvæpnende vennlig måte. Med egen absurd logikk var han nemlig absolutt overbevist om at i norsk underholdningsverden var man noen bare hvis man arbeidet for Einar Schanke. Men det skal en smule sunn galskap til for å klare å drive privatteater i Norge i flere tiår!

Verker

Plater (et utvalg)

  • Hjertelig tilstede, 1971
  • Kjære lille Norge, 1972
  • Lyse øyeblikk fra Einar Schankes revyer på Chat Noir 1965/72, 1973
  • Einar Schankes Gledeshus, 1974
  • Einar Schankes Nevergreens,1976
  • Solstreif, 1982

Offentlig tilgjengelige lyd- eller billedpresentasjoner

  • Portretter m.m. i NRKs arkiver

Kilder og litteratur

  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • A. Diesen: Einar Schanke. En ABC i norsk revy, minneprogram i NRK Fjernsynet, 1992
  • opplysninger fra Alfred Næss, 1996
  • HEH, flere årg.
  • SNL, bd. 13, 1998
  • Arne Bendiksens arkiv

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.