Einar Fr Lindboe

Lege og idrettsadministrator. Foreldre: Direktør og overlege Axel Hagbarth Lindboe (1846–1911) og Jørgine Margarethe Hagerup Angell (1853–96). Gift 29.10.1904 i Kristiania med Hildur Dorothea Schibsted (24.2.1879–10.8.1944), datter av redaktør Theodor Amandus Schibsted (1849–1913) og Cathrine (“Thrine”) Susanne Adolfine Munthe (1850–1933; se Thrine Schibsted). Brorsønn av Jacob Lindboe (1843–1902); morfar til Einar Fredrik (“Tinius”) Nagell-Erichsen (1934–2007).

Einar Fr. Lindboe var en dyktig kirurg, som bl.a. var pioner på bruk av filmopptak for å dokumentere operasjonsteknikker. Han huskes i dag likevel best som en myndig og konservativ leder i Skiforeningen og Norges Skiforbund.

Lindboe vokste opp på Gaustad asyl, der faren var direktør og overlege, og allerede fra de tidligste barneår kunne han boltre seg i skiløypene og bakkene ved Sognsvann. Etter examen artium på Gjertsens skole 1895 begynte han å studere medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. 1903. Etter et års kandidattjeneste ved Kristiania kommunale sykehus og Rikshospitalet var han amanuensis hos distriktslegen på Toten 1904–06. Han åpnet egen legepraksis i Kristiania 1906 og ble godkjent som spesialist i kirurgi 1909. Han foretok en rekke reiser til Danmark, Sverige og Tyskland for å studere kirurgi og gynekologi.

1906–11 var Lindboe sekretær ved Norges Røde Kors' hovedavdeling i Kristiania og lærer og lege ved organisasjonens sykepleieskole. Han var samtidig ansatt som reservelege ved kirurgisk avdeling på Diakonhjemmets sykehus 1906–16. 1917 åpnet han sin egen privatklinikk i Josefines gate 30, som han drev frem til 1928, da han igjen ble ansatt ved Diakonhjemmets sykehus, og 1929–39 var han overlege ved sykehusets kirurgiske avdeling. Privatklinikken solgte han 1929 til Oslo kommune, som brukte den til kvinneklinikk (nå distriktspsykiatrisk senter). Mars 1940 tjenestegjorde han ved Røde Kors' ambulanse under vinterkrigen i Finland, og etter det tyske angrepet på Norge i april samme år tjenestegjorde han som sjef for en norsk ambulanse i Nord-Gudbrandsdal.

Som kirurg var Lindboe særlig opptatt av å utvikle nye og tidsbesparende operasjonsteknikker, og han var trolig den første i Norden som tok i bruk filmopptak for å dokumentere sitt arbeid (nagling av lårbensbrudd, 1935). Han hadde en rekke verv i legeorganisasjonene, bl.a. som formann i Oslo kirurgiske forening og styremedlem i Det norske medicinske Selskab og Nordisk kirurgisk forening. Han var medlem av Oslo bystyre 1926–28 og samtidig formann i kommunens sykehusutvalg.

Lindboe var en aktiv skiløper i studietiden; hans beste prestasjon var en femteplass i kombinertrennet i Holmenkollen 1900. Sin interesse for skisport beholdt han gjennom hele livet, og etter hvert fikk han oppgaver i de ulike skisportorganisasjonene, som styremedlem i Foreningen til Ski-idrettens Fremme 1912–17 og formann der 1917–21, formann i Norges Skiforbund 1922–27, styremedlem i Norges Landsforbund for Idrett og medlem av Norges Olympiske Komité. Han var formann i byggekomiteen for Skimuseet, som ble innviet på Frognerseteren 1923. Lindboe var en konservativ idrettsleder og var bl.a. kritisk til forslagene om å bygge stadig større skibakker. Han var også skeptisk til innføringen av egne olympiske vinterleker.

Einar Fr. Lindboe var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, Røde Kors' hederstegn og flere utenlandske ordener. 1927 fikk han Holmenkollmedaljen, som bare unntaksvis tildeles for administrativ innsats.

Verker

    Et utvalg

  • Erfaringer med Polya's resektionsmetode ved ulcera ventriculi et duodeni, i Forhandlinger ved Nordisk kirurgisk forenings 15. møte i København, 1925, s. 525–539
  • Meddelelser fra Dr. Lindboes klinikk, i NMfL 1925, s. 525–539
  • Nagling av fractura colli femoris, i Medicinsk revue 1936, s. 356–360

Kilder og litteratur

  • Stud. 1895, 1920, 1949
  • HEH 1950
  • biografi i NL, bd. 3, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.