Eiliv Skard

Klassisk filolog og idéhistoriker. Foreldre: Skoledirektør Matias Olsen Skard (1846–1927) og lærer Gyda Christensen (1868–1916). Gift 1940 med lærer Sigrid Nordang (25.5.1903–1988), datter av distriktslege Jakob Andreas Nordang (1850–1903) og Nanna Greiner (1860–1921). Brorsønn av Johannes Skar (1837–1914); bror av Bjarne Skard (1896–1961) og Sigmund Skard (1903–95); halvbror av Olav Skard (1881–1965) og Torfinn Skard (1891–1970); svoger til Åse Gruda Skard (1905–85).

Eiliv Skard var professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo fra 1934 og i antikk åndshistorie 1948–68. Han utgav en rekke arbeider over religiøst-politiske ideer i antikken og den romerske historiker Sallust, og han oversatte verker fra klassisk litteratur. Hans lærebok Filosofien i oldtiden var i mange år pensum til forberedende prøver.

1901 flyttet familien Skard til Kristiansand, hvor faren var utnevnt til skoledirektør. Faren hadde vært lærer og bestyrer ved Vonheim folkehøyskole, og familielivet var preget av et grundtvigiansk kristenliv og et sterkt engasjement for demokratiske og kulturelle verdier. Personligheter som Johannes Skar og Christopher Bruun var barnas onkler. Foreldrene drev hjemmeskole, og de eldre av de etter hvert 8 barna tok sin del av ansvaret. I pakt med folkemålet i hjemmet valgte Eiliv Skard i vel 20 år nynorsk som målform.

Skard var elev ved Kristiansand katedralskole fra middelskolen frem til examen artium 1916. Han tok adjunkteksamen ved universitetet i Kristiania 1922 med bifagene latin, gresk og historie. Deretter var han lærer på Hornnes landsgymnas 1922–24 og Orkdal landsgymnas 1925–29. Innimellom videreutdannet han seg i klassisk filologi ved studiereiser til Tyskland, Italia og Hellas. I Italia fikk han på nært hold se fascismens fremvekst. I artikler og et eget opplysningsskrift orienterte han om fenomenet og fremholdt spesielt farene for det frie åndsliv.

Tidlig utgav Skard skoleutgaver av latinske tekster og opplysningspregede skrifter om Sokrates og Pompeii, og han følte også som universitetstilknyttet et særlig ansvar for skole og folkeopplysning. For ham var det alltid en hjertesak hvordan skolen skjøttet fag som latin, historie og norsk litteratur. Hans lærebok i verdenshistorie for realskolen og gymnaset kom i en rekke opplag fra 1939 til 1960-årene.

Allerede som student var Skard med og startet Samlagets serie Klassiske bokverk i norsk umsetjing, hvor også faren og brødrene Bjarne og Sigmund var virksomme som oversettere. På denne tid var svært lite av den klassiske arv oversatt til noen av de offisielle norske målformer.

Interessen for den romerske historiker Sallust var våknet alt i skoletiden. 1924 utkom Romersk politikk i krigen med Jugurtha, basert på Sallusts monografi Bellum Jugurthinum, som, hvis den hadde vært utgitt på et internasjonalt språk, ville ha vært et vektig bidrag til forståelsen av romersk imperialisme i senrepublikken.

Fra høstsemesteret 1929 var Skard lærer i latin til forberedende prøve. Han foreleste også over oldtidens historie. Samtidig publiserte han fem monografier og tre større artikler, som etablerte ham som en sentral forsker innen latinistikken. Med avhandlingene om de eldste latinske kildeskrifter til norsk historie (Historia Norvegiae og Passio Olavi) og oversettelsen Passio Olavi. Lidingssoga og undergjerningane åt den heilage Olav ble han i realiteten vår første middelalderlatinist.

I sin Sallust-forskning forsøkte han gjennom språkanalyse å avgjøre om de to politiske sendebrev under Sallusts navn er ekte eller ikke. Han kartla og analyserte også de arkaiske elementer i Sallusts språk og tegnet et bilde av Sallusts utvikling som politisk tenker. Også hans innsats på dette felt var banebrytende. 1931 la Skard frem som sin doktoravhandling en studie av to religiøst fargede politiske begreper, 'velgjører' (gr. evergetes) og 'samhold' (lat. concordia).

1934 ble Skard professor i klassisk filologi. I denne tiden arbeidet han især med de to østlige biskopene Nemesios og Asterios fra tiden omkring 400, og han kunne vise hvordan kristendommen nyttiggjorde seg den ikke-kristne filosofi og vitenskap og fikk dermed frem et bredere bilde av den brobyggende kulturkontinuitet i overgangsfasen mellom antikk hedendom og den kristne æra. Han skilte også overbevisende ut de uekte delene av det tekstkorpus som gikk under Asterios' navn.

På denne tiden sluttet Skard seg til Oxfordbevegelsen. Tysk humanistisk forskning var i ferd med å båndlegges etter den nazistiske maktovertakelse, og han så Oxfordbevegelsen som en del av den nødvendige verdimobilisering for å møte de destruktive krefter i Europa. Etter krigen gikk han inn i arbeidet for moralsk opprustning (Moral Rearmament), og kampen mot fascisme og nazisme ble avløst av en like overbevist front mot kommunismen.

Skard deltok som frivillig i kampene i Gudbrandsdalen i april 1940. Her ble han kjent med lærer Sigrid Nordang, som var med som lotte, og de giftet seg like etter. Skard ble arrestert i aksjonen mot universitetet høsten 1943 og satt på Grini frem til frigjøringen, bare avbrutt av en måneds uhyggelig gisseltilværelse under Victoria Terrasse den siste okkupasjonsvinteren.

Etter krigen besluttet universitetet å styrke filosofiens stilling med to historisk orienterte professorater. Skard var selvskreven som professor i “antikk åndshistorie med særlig plikt til å forelese over den antikke filosofis historie ved den forberedende prøve” og tiltrådte 1. januar 1948. Gjennom sin lærebok Filosofien i oldtiden og samleverket Vestens tenkere, som han redigerte sammen A. H. Winsnes, kom han til å øve stor innflytelse.

Skard var dekanus ved Det historiske-filsofiske fakultet 1947–52. I sin forskning fortsatte han arbeidet med Sallust, som førte til studien Sallust und seine Vorgänger. Han redigerte også det klassisk-filologiske internasjonale tidsskrift Symbolae Osloenses og ledet Klassisk Forening, hvor han også presenterte sine siste forskningsresultater.

I sin forskning var Skard stringent, energisk og solid forankret i registrerte observasjoner og viste evne til overbevisende argumentasjon. Personlig inngav han tillit ved sin rettlinjede karakter. Under en viss personlig skyhet skjulte det seg en varm lojalitet og omsorg. Hans overbevisninger var faste, ofte åpenhjertige, men hans form var høvisk.

Verker

    Et utvalg

  • Kjeldone til Ibsens Catilina, i Edda 1924
  • Målet i Historia Norvegiae, DNVA Skr. II 1930 nr. 5, 1930
  • Zwei religiös-politische Begriffe. Euergetes. Concordia, DNVA Avh. II 1931 nr. 2, 1931
  • Sprache und Stil der Passio Olavi, DNVA Avh. II 1932 nr. 1, 1932
  • Ennius und Sallustius. Eine sprachliche Untersuchung, DNVA Avh. II 1933 nr. 4, 1933
  • Nemesiosstudien I–V, i Symbolae Osloenses, 1936–42
  • Die Bildersprache des Sallust, i Symbolae Osloenses, suppl. bd. 11, 1942, s. 141–164
  • Fra Solon til Demosthenes. Attiske profiler, 1945
  • Filosofien i oldtiden, 1951
  • Tider og tanker. Ledende idéer i europeisk åndshistorie (sm.m. P. Svendsen og A. H. Winsnes), 1952
  • Sallust und seine Vorgänger, 1956
  • red. Vestens tenkere. Fra antikken til våre dager (sm.m. A. H. Winsnes), 3 bd., 1962
  • Verdier på marsj. Artikler og foredrag, (posthumt) 1989

Kilder og litteratur

  • Stud. 1916, 1942 og 1966
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • S. Skard: Matias Skard, 1972
  • HEH 1973
  • L. Amundsen: “Minnetale”, i DNVA Årbok 1979, 1980, s. 151–166
  • S. Skard: Solregn. Ein sjølvbiografi, 1980
  • d.s.: “Forord” til Verdier på marsj (se ovenfor, avsnittet Verker)

Portretter m.m.

  • Tusjtegning (skulderbilde) av Øyvind Sørensen, 1947; p.e
  • Tegning (skulderbilde) av d.s., 1958; gjengitt i Aftenp. 17.10.1958
  • Tegning (hode) av Erik Egeland, 1958; gjengitt i Mgbl. 18.10.1958

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.