Faktaboks

Dikka Møller
egentlig Diderikke Anette Møller, født Anker
Født
18. juni 1838, Rød herregård i Berg, Halden
Død
26. november 1912, Thorsø herregård i Torsnes, Fredrikstad
Virke
Fredsforkjemper
Familie

Foreldre: Grosserer Peter Martin Anker (1801–1863) og Cathrine («Thrine») Olava Nicoline Gløersen (1814–1902).

Gift 29.5.1857 med adjunkt, senere godseier Edvard Johannes Møller (12.3.1819–3.11.1885), sønn av godseier, cand.theol. Zacharias Møller (1779–1861) og Karen Gude f. Resch (1783–1859; enke etter godseier, overkrigskommissær Hans Angell Gude, 1771–1814).

Søster av Herman Anker (1839–1896) og Christian August Anker (1840–1912); svigerinne til William Møller (1822–1888); mor til Kai Møller (1859–1940); svigermor til Katti Anker Møller (1868–1945); farmor til Tove Mohr (1891–1981).

Dikka Møller
Dikka Møller, fotografert i 1872.
Av .

Dikka Møller var en norsk fredsforkjemper. Hun var den første pioneren for kvinners fredsarbeid i Norge, og en drivende kraft i det organiserte fredsarbeidet som kom i gang fra 1890-årene. Hun mente at stridigheter måtte løses gjennom internasjonal lovgivning og voldgift, samtidig som landene hadde rett til nasjonalt forsvar. Inspirasjon til fredsarbeidet fikk hun blant annet gjennom sitt nære og langvarige vennskap med Bjørnstjerne Bjørnson.

Familie og bosted

Dikka Anker vokste opp på Rød herregård ved Halden. 18 år gammel giftet hun seg med cand.theol. Edvard Møller fra Thorsø, et par mils vei lenger vest. Møller overtok farsgården i 1865, og Dikka Møller ble dermed husfrue på en herregård med mange tjenestefolk, seks bygselgårder og 18 husmannsplasser. 47 år gammel ble hun enke. Sønnen Kai Møller overtok gårdsdriften, og da han giftet seg, overtok hans kone Katti Anker Møller som husfrue på Thorsø. Dikka flyttet inn i det nybygde enkesetet Under Lien.

Vennskapet med Bjørnson

Under Lien fikk navnet sitt av Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson og ekteparet Møller var nære venner fra de først traff hverandre i 1869. Bjørnson skrev dikt både til Edvard og Dikka Møller, og til Dikka alene. Han brukte henne som modell for Margrete Ura i skuespillet På Storhove, og han skrev mye av Sigurd Jorsalfar mens han var gjest på Thorsø sommeren 1871. Vennskapet fortsatte etter at Dikka ble enke, og Bjørnson var ofte gjest på Under Lien, gjerne i lengre perioder av gangen.

Fredssaken

Dikka Møller tilhørte en familie som var sterkt opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Hun var selv grundtvigianer, interessert i kvinnespørsmål og en ivrig tilhenger av Venstre, men selve hjertesaken var fredsarbeidet. For henne var kjernen i fredssaken at stridigheter måtte løses gjennom internasjonal lovgivning og voldgift. Hun var med på å utgi det aller første tidsskriftet for fred, Det Norske Fredsblad (1894), hun stiftet den første Kvindernes Fredsforening, og hun var formann i Norges Fredsforening fra 1898 til 1900. Fra 1904 var hun norsk representant i International Council of Women’s freds- og voldgiftkomité og leder av den norske komiteen under Norske Kvinners Nasjonalråd.

Det var uenighet blant norske fredsvenner om målet burde være avrustning eller ikke. Nasjonale ambisjoner og det spente forholdet mellom Norge og Sverige frem mot unionsoppløsningen i 1905 førte til at mange la vekt på at fredskrav måtte forenes med retten til nasjonalt forsvar. Dikka Møller stod for denne linjen. Da den norske avdelingen av Kvindenes internasjonale fredsalliance ble dannet på hennes initiativ i 1898, utformet hun et tillegg til alliansens vedtekter som uttrykker denne grunnholdningen: «Vor liga respekterer fædrelandsforsvarets hellige sak, idet vi haaber at krigen skal avløses av en voldgiftsdomstol, som, idet den garanterer hver nations selvstændighet, derved utsletter al aarsak til uenighet.»

I 1905 fikk Bertha von Suttner Nobels fredspris – en lenge etterlengtet begivenhet blant norske kvinner. Dikka Møller holdt hovedtalen ved kvinnenes fest for henne. Ellers hadde hun i hovedsak trukket seg tilbake til sitt lokale miljø, hvor hun ledet Thorsnæs Fredsforening og var viseformann og en tid formann i Thorsnæs Kvinderåd. Hun ble sittende i landsstyret i Norges Fredsforening livet ut.

Utgivelser

Et utvalg

  • Ansvar, 1897
  • Julehilsen, 1897
  • Fred paa Jord, 1897

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Blehr, Randi: «Kvinderne og fredsbevægelsen», i Høeg & Mørck, bind 2, 1914, s. 97–111
  • O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961
  • Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
  • «Kvindernes fredsfest», i Nylænde 1906, s. 143–145
  • Langaard, Ingrid: «IWC-komiteene – Nasjonalrådets ansikt utad», i J. Sæthern, D. Bjørnaraa og H. Stene (red.): Norske Kvinners Nasjonalråd 1904–1954, Flisa 1957, s. 104–114
  • Lønnå, Elisabeth: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Dikka Møller
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037984003350

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg