Faktaboks

Dagny Bang

Dagny Kristine Bang

Født
8. juni 1868, Christiania (nå Oslo)
Død
11. august 1944, Stockholm, Sverige
Virke
Lege og kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Skipsfører Kristian Andersen og Karoline Larsen; adoptert av professor Cathrinus Bang (1822–1898).

Gift 11.7.1901 med lektor Ivar Andreas Refsdal (9.6.1872–4.9.1937), sønn av kirkesanger og stortingsmann Anfin(us) Larsen Refsdal (1839–1920) og Eli Thorsdatter (1831–1891).

Dagny Bang
Dagny Bang var en av Norges første kvinnelige leger, aktiv i kvinnesak og partipolitikk. Her er hun fotografert i 1935.
Av /Oslo Museum.

Dagny Bang var en norsk kvinnesakskvinne og lege. Hun ble cand.med. i 1896 og var en av Norges første kvinnelige leger, aktiv i kvinnesak og partipolitikk.

Bang arbeidet i tale og skrift for aktuelle samfunnssaker, blant annet kvinners økonomiske likestilling. Hun kjempet mot et lovforslag om særlover – beskyttelseslover – for kvinner i som arbeidet i industri- og håndverksbedrifter. Lovforslaget innebar blant annet å forby nattarbeid for kvinner. Bang argumenterte for likestilling i arbeidslivet, og mente særlover stred mot kvinnesakens prinsipielle krav om likhet for loven. Særlovene ble nedstemt i Stortinget i 1909.

Bakgrunn og utdannelse

Dagny Bang var en av de få blant studiekameratene som ikke var født inn i akademiker- eller embetsmannsmiljø. Men som barn ble hun og søsteren adoptert av den ugifte og barnløse litteraturprofessoren Cathrinus Bang. Jentenes mor tok seg av husholdet. Dagny fikk navnet Bang, og beholdt det livet ut, også i ekteskapet. Hun nøt godt av professorens enorme boksamling og stiftet bekjentskap med kulturpersonligheter som Hans E. Kinck, som hun senere korresponderte med.

Etter examen artium på reallinjen ved Ragna Nielsens skole i 1888, hvor hun var en av de første kvinnelige studentene, begynte hun å studere medisin, Hun ble cand.med. i 1896, som den sjette kvinnelige medisiner i Norge.

Lege

Dagny Bang
Dagny Bang fotografert i 1935.
Av /Oslo Museum.

Etter kandidattjeneste ved Rikshospitalet åpnet Bang privatpraksis i Kristiania i 1897. Fra 1899 frem til aldersgrensen i 1933 var hun samtidig skolelege ved Vaterlands folkeskole. Hun hadde en rekke studieopphold i utlandet for videreutdanning i gynekologi og hudsykdommer, og ble spesialist i dermatologi i 1912. På oppdrag av en departemental kommisjon bidro hun til forslaget til lov om veneriske sykdommer.

Dagny Bang var aktiv i organisasjoner innen sitt fag, i partipolitikk og kvinnesak. Hun var medstifter av Norske kvinnelige lægers forening (1921) og formann der i fire år. Hun tok også initiativ til å stifte Kristiania Venstrekvinnelag (1911) og var mangeårig styremedlem. Hun var varamedlem til bystyret for Venstre i to perioder fra 1908.

Kvinnesak

Dagny Bang
Bang fotografert i 1935, samme år som hun stiftet norsk avdeling av Open Door.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC0 1.0

Men det var gjennom kvinnesak hennes navn ble kjent. Hun var medlem av Kvinnestemmerettsforeningens styre 1898–1902. Da hun kom med i styret i Norsk Kvinnesaksforening (1908–1910), kjempet hun mot et lovforslag som hadde stått på kartet siden århundreskiftet, om særlover – beskyttelseslover – for kvinner i industri- og håndverksbedrifter under Fabrikktilsynsloven. Den siste og avgjørende behandlingen i Stortinget stod for døren. Dagny Bang holdt et foredrag mot særlovene første gang i Norsk Kvinnesaksforening 26. juni 1908, og reiste land og strand rundt med det. Hun skrev også artikler i dagspressen.

Det siste store møtet om saken, med Bang som foredragsholder, ble holdt i Nobelinstituttets foredragssal i Kristiania 5. mars 1909 og samlet fullt hus. Også medlemmer av Stortinget og regjeringen var innbudt. Forbud mot nattarbeid og nedkortet arbeidsdag for kvinner var de viktigste stridspunktene. Bang argumenterte ut fra et rent likestillingsperspektiv: Forskjellsbehandlingen av kvinner og menn innebar at voksne kvinner ble satt i bås med mindreårige. Særlover stred mot kvinnesakens prinsipielle krav om likhet for loven. Særlover svekket arbeiderkvinnenes konkurransesituasjon og innskrenket deres arbeidsfelt. Forbud mot nattarbeid ville stenge kvinner ute fra jobber som var godt betalt. Her kunne Dagny Bang støtte seg til protester fra settersker i trykkeriene, skeidersker (de som sorterte malmen) i Sulitjelma Gruber og avispakkerskene i Kristiania.

Striden om særlovene var i særlig grad en strid blant fagorganiserte kvinner, Norsk Kvinnesaksforening og Arbeiderpartiets Kvinneforbund, som fikk støtte fra Arbeiderpartiet og deler av det sosialradikale Venstre, som ellers støttet kvinnesakskrav i Stortinget. Etter en spennende rundgang mellom Odelstinget og Lagtinget ble særlovene nedstemt, med to stemmers overvekt, 24. juni 1909. Striden raste samtidig i de nordiske landene. Finland og Sverige fikk særlover, mens i Norge, som i Danmark, ble de slått tilbake. Det ble sett som en seier på linje med gjennombruddet for stemmerett for kvinner.

Med sterk overbevisning og djerv tale hadde Dagny Bang gjort sitt. I spissen for 12 kvinnelige leger hadde hun også levert et protestskriv til Stortinget. I forlengelsen av denne saken stiftet hun senere Norsk gruppe av Open Door International (1935). Formålet var økonomisk frigjøring av den kvinnelige arbeider og likestilling i alle arbeidsforhold.

Sykdom og død

Dagny Bang
Dagny Bang med ektemannen Ivar A. Refsdahl.
Av /Oslo Museum.

Dagny Bang var aktiv til hun ble rammet av kreft. Så sent som ved 50-årsjubileet som student i 1938 uttalte hun: «Jeg er vel reist, men tenker mig dog til England til sommeren til kvinnesak og katedraler.» Ved hjelp av en svensk kvinnelig kollega fikk hun komme til Karolinska Sjukhuset i Stockholm for operasjoner og opphold ved Radiumhemmet. Hun døde der 11. august 1944.

Utgivelser

Trykt materiale

  • Interview af fru Cecilie Krog, født Thoresen, i Clara Thue Ebbell (red.): Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907
  • Kvindelige læger i Norge, i Marie Høeg og Fredrikke Mørck: Norske kvinder, bind 1, 1914
  • Gift kvinnes rett til erhvervsarbeide, i Karen Grude Koht (red.): Norske kvinners nasjonalråd 25 år, 1929
  • Dr. Emily Arnesen og Doktor Marie Kjølseth, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932

Etterlatte papirer

En samling av brev til og fra Dagny Bang finnes i Håndskriftsamling, Nasjonalbiblioteket.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Artikler i Nylænde 1908 og 1909
  • Studenterne 1888, 1913, 1938
  • Agerholt, Anna Caspari: Den norske kvinnebevegelses historie, 1937
  • Hagemann, Gro: Særbeskyttelse av kvinner – arbeidervern eller diskriminering, hovedoppgave UiO, 1973
  • Frølich, Agnes H.: Norges første kvinnelige leger 1893–1920, hovedoppgave UiB, 1984
  • Moksnes, Aslaug: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • biografiske opplysninger i Norges leger, bind 1, 1996
  • Moksnes, Aslaug: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Dagny Bang
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392051650

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg