Dagny Bang

Lege. Foreldre: Skipsfører Kristian Andersen og Karoline Larsen; adoptert av professor Cathrinus Bang (1822–98). Gift 11.7.1901 med lektor Ivar Andreas Refsdal (9.6.1872–4.9.1937; se NBL1, bd. 11), sønn av kirkesanger og stortingsmann Anfin(us) Larsen Refsdal (1839–1920) og Eli Thorsdatter (1831–91).

Dagny Bang var en av Norges første kvinnelige leger, aktiv i kvinnesak og partipolitikk.

Hun var en av de få blant studiekameratene som ikke var født inn i akademiker- eller embetsmannsmiljø. Men som barn ble hun og søsteren adoptert av den ugifte og barnløse litteraturprofessoren Cathrinus Bang; jentenes mor tok seg av husholdet. Dagny fikk navnet Bang, og beholdt det livet ut, også i ekteskapet. Hun nøt godt av professorens enorme boksamling og stiftet bekjentskap med kulturpersonligheter som Hans E. Kinck, som hun senere korresponderte med.

Etter examen artium på reallinjen ved Ragna Nielsens skole 1888, hvor hun var en av de første kvinnelige studenter, begynte hun å studere medisin og ble cand.med. 1896, som den sjette kvinnelige medisiner i Norge. Etter kandidattjeneste ved Rikshospitalet åpnet hun privatpraksis i Kristiania 1897, og fra 1899 frem til aldersgrensen 1933 var hun samtidig skolelege ved Vaterlands folkeskole. Hun hadde en rekke studieopphold i utlandet for videreutdanning i gynekologi og hudsykdommer og ble spesialist i dermatologi 1912. På oppdrag av en departemental kommisjon bidrog hun til forslaget til lov om veneriske sykdommer.

Dagny Bang var aktiv i organisasjoner innen sitt fag, i partipolitikk og kvinnesak. Hun var medstifter av Norske kvinnelige lægers forening (1921) og formann der i fire år. Hun tok også initiativ til å stifte Kristiania Venstrekvinnelag (1911) og var mangeårig styremedlem. Hun var varamedlem til bystyret for Venstre i to perioder fra 1908.

Men det var gjennom kvinnesak hennes navn ble kjent. Hun var medlem av Kvinnestemmerettsforeningens styre 1898–1902. Da hun kom med i styret i Norsk Kvinnesaksforening (1908–10), kjempet hun mot et lovforslag som hadde stått på kartet siden århundreskiftet, om særlover – beskyttelseslover – for kvinner i industri- og håndverksbedrifter under Fabrikktilsynsloven. Den siste og avgjørende behandling i Stortinget stod for døren. Dagny Bang holdt et foredrag mot særlovene første gang i Norsk Kvinnesaksforening 26. juni 1908 og reiste land og strand rundt med det. Hun skrev også artikler i dagspressen.

Det siste store møtet om saken, med Dagny Bang som foredragsholder, ble holdt i Nobelinstituttets foredragssal i Kristiania 5. mars 1909 og samlet fullt hus; også medlemmer av Stortinget og regjeringen var innbudt. Forbud mot nattarbeid og nedkortet arbeidsdag for kvinner var de viktigste stridspunktene. Dagny Bang argumenterte ut fra et rent likestillingsperspektiv: Forskjellsbehandlingen av kvinner og menn innebar at voksne kvinner ble satt i bås med mindreårige. Særlover stred mot kvinnesakens prinsipielle krav om likhet for loven. Særlover svekket arbeiderskenes konkurransesituasjon og innskrenket deres arbeidsfelt. Forbud mot nattarbeid ville stenge kvinner ute fra jobber som var godt betalt. Her kunne Dagny Bang støtte seg til protester fra settersker i trykkeriene, skeidersker (de som sorterte malmen) i Sulitjelma Gruber og avispakkerskene i Kristiania.

Striden om særlovene var i særlig grad en strid blant organiserte kvinner, Norsk Kvinnesaksforening og Arbeiderpartiets Kvinneforbund, som fikk støtte fra sitt parti og deler av det sosialradikale Venstre, som ellers støttet kvinnesakskrav i Stortinget. Etter en spennende rundgang mellom Odelstinget og Lagtinget ble særlovene nedstemt, med to stemmers overvekt, 24. juni 1909. Striden raste samtidig i de nordiske land. Finland og Sverige fikk særlover; i Norge, som i Danmark, ble de slått tilbake. Det ble sett som en seier på linje med gjennombruddet for stemmerett for kvinner.

Med sterk overbevisning og djerv tale hadde Dagny Bang gjort sitt. I spissen for 12 kvinnelige leger hadde hun også levert et protestskriv til Stortinget. I forlengelsen av denne saken stiftet hun senere Norsk gruppe av Open Door International (1935). Formålet var økonomisk frigjøring av den kvinnelige arbeider og likestilling i alle arbeidsforhold.

Dagny Bang var aktiv til hun ble rammet av kreft. Så sent som ved 50-årsjubileet som student 1938 uttalte hun: “Jeg er vel reist, men tenker mig dog til England til sommeren til kvinnesak og katedraler.” Ved hjelp av en svensk kvinnelig kollega fikk hun komme til Karolinska Sjukhuset i Stockholm for operasjoner og opphold ved Radiumhemmet. Hun døde der 11. august 1944.

Verker

    Trykt materiale

  • Interview af fru Cecilie Krog, født Thoresen, i C. T. Ebbell (red.): Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907
  • Kvindelige læger i Norge, i M. Høeg og F. Mørck: Norske kvinder, bd. 1, 1914
  • Gift kvinnes rett til erhvervsarbeide, i K. G. Koht (red.): Norske kvinners nasjonalråd 25 år, 1929
  • Dr. Emily Arnesen og Doktor Marie Kjølseth, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932

    Etterlatte papirer

  • En samling av brev til og fra Dagny Bang finnes i Håndskriftsaml., NBO

Kilder og litteratur

  • Artikler i Nylænde 1908 og 1909
  • Stud. 1888, 1913, 1938
  • A. C. Agerholt: Den norske kvinnebevegelses historie, 1937
  • G. Hagemann: Særbeskyttelse av kvinner – arbeidervern eller diskriminering, h.oppg. UiO, 1973
  • A. H. Frølich: Norges første kvinnelige leger 1893–1920, h.oppg. UiB, 1984
  • A. Moksnes: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • biografiske opplysninger i NL, bd. 1, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.