Cort Aslakssøn

Astronom, filosof, pedagog og teolog. Foreldre: Aslak Magnussøn og Christina Jacobsdatter. Gift 1603 med Barbara Olufsdatter (død 12.11.1628), datter av borgermester i København Oluf Mortensen og Marina Pedersdatter.

Cort Aslakssøn var den første nordmann som ble professor ved universitetet i København.

Allerede da han var barn, ble autoriteter i Bergen oppmerksomme på Cort Aslakssøns spesielle begavelse. Derfor kom han inn på byens katedralskole og, etter foreldrenes død, under beskyttelse av biskop Jens Skjelderup, som forstod guttens evner og støttet ham, slik at han 1578 ble istand til å reise til latinskolen i Malmö. Derfra ble han 1584 dimittert til universitetet i København, som han skulle forbli knyttet til resten av livet.

Cort Aslakssøn tok sannsynligvis baccalaureus-graden (den laveste grad som ble gitt ved universitetet) allerede samme år som han ble immatrikulert, og fortsatte deretter med høyere studier i bl.a. teologi frem til 1590. 1589 opptrådte han som respondent ved en teologisk disputas.

1590–93 var Cort Aslakssøn i tjeneste som assistent hos astronomen Tycho Brahe, som hadde etablert sitt forskningssenter på øya Ven i Øresund. Her hentet han inspirasjon til sitt første store verk, som på flere måter skulle bli det betydeligste, De natura coeli triplicis (påbegynt 1594, trykt i Siegen 1597). Verket var tilegnet Tycho Brahe, men forfatteren erklærte seg i forordet som tilhenger av Nicolaus Kopernicus, som Brahe slett ikke var enig med på alle punkter. Det var spenningsmomenter mellom dem, og disse utnyttet Cort i sitt skrift, som var en blanding av astronomi, astrologi og andre naturvitenskapelige teorier som han forente med Bibelens beretninger.

Fra Ven, som i denne perioden var ett av Europas kunnskapssentre, gikk det frasagn om Cort Aslakssøn som polyhistor, og da han forlot Brahes tjeneste våren 1593, gikk veien tilbake til universitetet i København, hvor han disputerte for magistergraden samme år. Kort tid etter fikk han tilbud både fra Bergen og Malmö om å overta rektorstillingen ved skolen der, men han valgte isteden å påta seg oppdraget som reisefølge og informator for to unge danske adelsmenn som skulle ut på en flere års studiereise til forskjellige universiteter på kontinentet. Reisen kom til å vare i mer enn seks år, og omfattet kortere og lengre opphold ved i alt 13 sentrale universiteter i Tyskland, Sveits, Frankrike, England og Skottland. I løpet av disse årene stiftet Cort Aslakssøn bekjentskap med en rekke av samtidens fremste vitenskapsmenn, og ved å følge forelesninger og delta i disputaser mottok han sterke inntrykk som kom til å prege ham senere i livet.

Kort tid etter at han kom hjem fra sin store utenlandsreise, fikk Cort Aslakssøn sommeren 1600 et pedagogisk professorat ved universitetet i København, og to år senere overtok han professoratet i gresk. 1600–03 fungerte han dessuten som notar ved universitetet, men administrative oppgaver interesserte ham lite. 1605 ble han dekanus ved det filosofiske fakultet, 1606–07 vikarierte han som professor i hebraisk og 1607 ble han utnevnt til professor i teologi. Han var dermed den første nordmann som bekledte professorater ved tvillingrikenes høyeste læreanstalt. 1607 disputerte han dessuten for den teologiske doktorgrad.

Cort Aslakssøn deltok i løpet av sin universitetskarriere i til sammen 32 offentlige disputaser, og han utgav en rekke skrifter innenfor ulike emner. Selv om en del av hans litterære produksjon er gått tapt, kan man trekke flere linjer gjennom forfatterskapet. I løpet av utenlandsoppholdet skjedde det en overgang i hans interesser fra astronomi til filologi, filosofi og matematikk, før han for alvor gav seg teologien i vold. Hans teologiske skrifter behandlet bl.a. striden om “eksorsismen”, dvs. djevelutdrivelse som en del av dåpsritualet, en skikk som på hans tid ennå ikke var avskaffet.

Faglig sett stod han overfor mange problemer. Europa var inne i en åndelig brytningstid, og de forskjellige kirkelige strømninger stod steilt mot hverandre. Særlig sterk var spenningen mellom den lutherske lære og kalvinismen. Blant de fremste motstanderne av kalvinismen var den energiske og viljesterke professor Hans Poulsen Resen. Cort Aslakssøn ble beskyldt for å være påvirket av kalvinismen, men med liten grunn. Dette førte likevel til en konflikt mellom Aslakssøn og bl.a. Resen, som skulle vare det meste av hans tid som professor. Det var særlig oppfatningen av alterets sakramente som skilte.

Forholdet til den romersk-katolske kirke var også mildt sagt spent. Cort Aslakssøns landsmann, jesuittpateren Laurentius Nicolai Norvegus, kjent som Klosterlasse, kom 1606 til Danmark for å overlevere kongen sitt forsvarsskrift for katolisismen. I egenskap av dekanus var Cort Aslakssøn til stede ved forhørene som førte til at Klosterlasse ble utvist. Han traff ham for øvrig bare den ene gangen.

Cort Aslakssøn var stolt av sin norske herkomst og særlig glad i å kalle seg “Bergensis”. For norske studenter som følte seg ensomme og hjelpeløse i Kongens København, var han en kjærkommen støtte. Han var også rektor ved universitetet i to perioder.

Cort Aslakssøns største svakhet var mangelen på evne til å fastholde sine standpunkter overfor hard motstand. Han var en glimrende taler og forente i sin person tidens samlede kunnskap, en sann polyhistor, blant de fremste Danmark-Norge har fostret.

Verker

  • Bibliografi i O. Garstein: Cort Aslakssøn, 1953, s. 358–366
  • De natura cæli triplicis, libelli tres, Siegen 1597 (3. del utg. på engelsk med tittelen The Description of Heaven, London 1623)
  • Grammaticæ Hebrææ libri duo, København 1606
  • En kort og eenfoldig Forklaring om Exorcismo eller Besværelse, som pleyer at bruges udi Daabens sacrament, 1607; originalen tapt, gjengitt i O. Bang: Samling af Adskillige Nyttige og Opbyggelige Materier, del 1, København 1743, s. 345–355
  • En Nyttig Underuisning Om den høyuictige Lærdom Som er Om Uduelielsen til det Euige Liff, København 1612
  • Physica et Ethica Mosaica, Hannover 1613
  • Oratio theologico-historica de religionibus per D. Martinum Lutherum reformatæ origine et progressu in Germania, København 1621 (på dansk som Theologiske oc Historiske Beskriffuelse Om den Reformerede Religion, København 1622)
  • De dicendi et disserendi ratione, libri tres, København 1622

Kilder og litteratur

  • Kirkehistoriske Samlinger, rk. 4, bd. 1, s. 20 ff.
  • Ny Kirkehistoriske Samlinger, bd. 6, s. 589 ff.
  • H. F. Rørdam: Københavns Universitets Historie 1537–1621, bd. 3, København 1877, s. 585 ff.
  • J. Paludan: “Renæssancebevegelser”, i VSK Forh. 1917, s. 11ff.
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • O. Garstein: Cort Aslakssøn. Studier over dansk-norsk universitets- og lærdomshistorie omkring år 1600, 1953
  • d.s.: Klosterlasse. Stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen, 1998

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.