Christopher Hoen

Bonde og eidsvollsmann. Foreldre: Bonde Borger Christophersen Voldstad og Anne Simonsdatter Hobbelstad. Gift 15.8.1790 med Anne Tronsdatter Steinset (2.7.1767–etter 1845), datter av Tron Nielsen Steinset og Anna Maria Larsdatter.

Christopher Hoen var en av de rikeste og mektigste bøndene på Eiker og karakteriseres som “en høvding i bygden”. Han var bonderepresentant for Buskerud amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Han var også en av Hans Nielsen Hauges første tilhengere.

Hoen var født på gården Voldstad i Øvre Eiker. Han giftet seg 1790 med Anne Trondsdatter Steinset, og året etter overtok han Nedre Hoen med sag, møllebruk og lakserettigheter i Hellefossen og Døvik fra faren. 1827 flyttet han imidlertid tilbake til fødegården Voldstad, der han ble boende til han døde.

Da Hans Nielsen Hauge kom til Eiker 1798, skulle det holdes oppbyggelsesmøte hos Christopher Hoen. Både presten og lensmannen var til stede. Sognepresten forlangte at forsamlingen måtte oppløses, da et slikt møte var i strid med Konventikkelplakaten, og Hauge ble arrestert. Men Hoen, som skulle skysse arrestanten, kjørte fra lensmannen. Han kjørte ut av sognet og utenfor lensmannens jurisdiksjon. At dette ikke fikk noen følger for ham, forteller litt om hans stilling på Eiker. Stortinget opphevet ikke Konventikkelplakaten før 1842, og det må ha vært med tilfredshet Christopher Hoen kunne registrere at hans eldste sønn Borger C. Hoen, som da var valgt til Stortinget, var blant dem som fikk loven endret. Tildragelsen 1798 førte til at Hauge avla flere besøk på Hoen, og gården ble senter for en stor vennekrets av haugianere på Eiker.

Christopher Hoen nøt stor anseelse og hadde mange tillitsverv. I nødsårene 1807–08 stod han for utdeling av mose som kornsurrogat til de fattige, og han styrte Eikers kornmagasin 1810–24. 1814 ble han Buskeruds representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll sammen med prost Frederik Schmidt og fungerende amtmann Johan Collett. Der sluttet han seg avgjort til selvstendighetspartiet, men han var ikke av de representanter som talte i utide. Han drev bondepolitikk og var medunderskriver til et forslag om at “ikkun Bønder ere berettigede til at eie og bruge Jordegods” og et forslag om sagbruksfrihet. Han avgav ellers bare to vota, ett for Norge som et innskrenket, arvelig monarki og ett for Christian Frederik som norsk konge.

Christopher Hoen hadde 8 barn, fire sønner og fire døtre, som alle ble gift rundt om på Eiker. Han døde 17. mai 1845, nøyaktig 31 år etter at han hadde satt sitt navn under Grunnloven. Han er gravlagt på Haug kirkegård. På kirkeveggen er det satt opp en minneplate over ham og prosten Schmidt. Denne platen blir bekranset hver 17. mai. Kirkehistorikeren H. G. Heggtveit omtaler Hoen som “en begavet og innsiktsfull mann, dyp og alvorlig i sin kristendom, eksemplarisk i sin vandel, fast av karakter, uten menneskefrykt, snarrådig og modig når det gjaldt, i det daglige liv munter, spøkefull, og i besittelse av et ikke ringe fond av ekte humor”.

Kilder og litteratur

  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1905–11, s. 307–308
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • E. Gundelach: Slegten Loe – Hoen, Eker, 1914
  • H. Koht m.fl. (red.): Eidsvold 1814, 1914
  • N. Johnsen: Eker. Træk fra en storbygds saga, Eiker 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • T. Pedersen m.fl. (red.): Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. 1–5, Drammen 1961–97
  • L. Throndsen: “Høvdingen på Hoen”, i Drammens Tidende 18.3.1989
  • B. R. Syvertsen: Eiker. En lokalhistorisk bibliografi til og med 1979, 1980

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.