Christoffer Urne

Dansk riksembetsmann og lensherre i Norge. Foreldre: Lensherre Knud Axelsen Urne til Årsmarke (1564–1622) og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev (1568–1654). Gift 18.7.1624 i København med Sophie Lindenov (15.11.1608–4.9.1652), datter av riksråd Hans Johansen Lindenov til Gavnø (1573–1642) og Lisbeth Sophie Rantzau (1587–1652). Svoger til Ove Gjedde (1594–1660).

Christoffer Urne var lensherre i Akershus len og stattholder i Norge 1629–42. Hans tid som stattholder preges av den sterkere betydningen embetet fikk som et resultat av statens vekst på 1600-tallet.

Etter oppdragelse og undervisning hos slektninger i 8 år, fire år ved Sorø adelsskole (1605–09) og seks års rundreise i Europa var Urne sekretær i Danske kanselli 1615–17 og deretter rentemester i Rentekammeret i 10 år. Utdanningen var den beste for tiden og typisk for bedrestilte adelsgutter. Fartstid i Danske kanselli og Rentekammeret var en vanlig måte å starte en fremgangsrik karriere på.

Da Urne avsluttet sitt arbeid i Rentekammeret, ble han forlent med Nykøbing len og Ålholm len, og han var samtidig generalkrigskommissær for Lolland og Falster så lenge Danmark-Norge var innblandet i Trettiårskrigen. Da krigen var slutt for Danmark-Norges del 1629, ble Urne tatt opp i det danske riksrådet, fikk Akershus i forlening og startet arbeidet som stattholder i Norge.

Urne var bare 35 år da han ble stattholder, og han hadde dermed en rask karriere. Det hadde sikkert sammenheng med at han hadde vist seg dyktig. Likevel var det neppe uten betydning at Urne-slekten hadde et spesielt godt forhold til Christian 4 når det gjaldt viktige posisjoner. Av Urnes 7 brødre ble seks hovedlensmenn, tre riksråder og to riksembetsmenn. Dessuten fikk Urne-slekten i løpet av 1600-tallet et spesielt forhold til Norge. Faren og tre brødre hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med menn som fikk slike forleninger.

Som stattholder hadde Urne oppgaver knyttet til rettsvesenet, administrative kommisjoner, finansstell, militærstell og bergverksdrift. Arbeidet var preget av den sterkere betydningen stattholderen midlertidig fikk som et resultat av statens vekst på 1600-tallet. Dette gjelder spesielt på de forvaltningsområdene som var mest drivende for statsveksten, nemlig finansstell og militærstell, og i nær forbindelse med det bergverksdriften. Dette gjaldt for flere stattholdere på 1600-tallet. Men den sterkere posisjonen var midlertidig, nærmest som en foreløpig løsning i overgangen mellom et utilstrekkelig lensstyre og enevoldstidens embetsverk. Stattholderen var selv en del av lensstyret og fikk ikke kontroll med det fremvoksende embetsverket. Dermed ble stattholdernes betydning igjen redusert etter hvert som embetsverket kom på plass.

For de fleste som var stattholdere i Norge, var stattholdertiden toppunktet i karrieren. Slik var det ikke for Urne. Han var bare 48 år da han drog tilbake til Danmark 1642. Han fikk da Tranekær len, var generalkrigskommissær på Fyn under Torstensonfeiden 1643–45 og var en av utsendingene ved fredsforhandlingene i Brömsebro 1645. Samme år fikk han Dragsholm len til erstatning for Tranekær, og året etter ble han utnevnt til rikskansler, samtidig som denne stillingen ble innlemmet blant riksembetene. Posisjonen som rikskansler og riksembetsmann hadde han frem til statsomveltningen 1660. Han beholdt Dragsholm len til 1658, da han fikk Lyse kloster len i Norge, som året etter ble byttet ut med Hardanger len og Halsnøy kloster.

Christoffer Urnes farsarv var beskjeden, og godset hans ble 1625 taksert til kun 252 tønner hartkorn. 1647 hadde han 585 tønner i Danmark. Det danske godset alene ville plassere ham som en middels stor dansk godseier. Dette har vært oppfattet som beskjedent, tatt i betraktning at Akershus len var en svært innbringende forlening. Urne hadde imidlertid også jordegods i Norge, og det ble 1639 taksert til 568 tønner. Det er svært mye gods etter norske forhold, og legger man sammen det norske og det danske godset, var Christoffer Urne også etter danske forhold en virkelig storgodseier.

Verker

    Etterlatte skrifter

  • Statthaldararkivet 1572–1771, RA

Kilder og litteratur

  • C. F. Bricka og S. M. Gjellerup: Den danske adel i det 16de og 17de Aarhundrede. Samtidige Levnetsbeskrivelser uddragne af trykte og utrykte Ligprædigener, København 1874–75
  • J. A. Fridericia: biografi i DBL1, bd. 18, København 1904
  • DAA, København 1904, s. 482f.
  • H.-J. Jørgensen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • S. Heiberg: biografi i DBL3, bd. 15, København 1984
  • R. L. Låg (Gausdal): Statsvekst og stattholder. Stattholderembetets funksjoner og utvikling i første halvdel av 1600-tallet, med vekt på perioden 1629–42, h.oppg. UiO, 1997

Portretter m.m.

  • Kobberstikk fra 1650-årene av Alberg Haelwegh etter maleri av Abraham Wuchters; Billedsamlingen, Det kgl. Bibliotek, København; gjengitt bl.a. i S. Bagge og K. Mykland: Norge i dansketiden. 1380–1814, 1987

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.