Christian Teilman var en av sin tids mest produktive og populære norske komponister av musikk i det lille format. I et brev til Dagbladet 1890 skrev han: “Jeg overlader andre at componere Symfonier og saakaldte Symfoniske Digtninger, spekket med absurde Harmonier og 'geniale' Vendinger. Jeg agter fremdeles at holde mig til mine 'smaa' Kompositioner, som jeg med Sandhed tør sige spilles i de fleste musikalske hjem her i landet.” I dag huskes han først og fremst for sin Festmarsj, som fortsatt er mye brukt.
Teilman tilhørte en opprinnelig dansk slekt som kom til Norge i første halvdel av 1700-tallet. Han vokste opp på Tomb herregård i Østfold, som faren eide 1846–61, og deretter i Christiania. Han ble tidlig interessert i musikk og fikk sin utdannelse hos komponisten og organisten Carl Arnold i Christiania og komponisten og pianisten Herman Berens i Stockholm. Etter noen år i Bergen var han fra 1869 igjen bosatt i Christiania og arbeidet som musikklærer, komponist og underholdningspianist. I senere år var han organist ved Garnisonskirken på Akershus. Teilman giftet seg aldri, og han bodde og gav undervisning på skiftende adresser sammen med broren Carl Teilman (1845–1911). Broren drev en pianohandel og fikk også utgitt noen mindre komposisjoner.
Christian Teilman var et kjent navn i hovedstaden. Han medvirket ved tallrike populære konserter med egne verker – bl.a. på Tivoli, i Studentersamfundet, Kristiania Arbeidersamfund, Nordstrands Bad og Christiania Theater, og i de private hjem var Teilman et skattet navn. Ikke alle var imidlertid like begeistret; for eksempel skrev Nordisk Musik-Tidende 1881: “[...] disse ubetydelige Dandsekompositioner, hvoraf Teilmans er ganske velklingende, har jo ogsaa sit Publikum”.
Teilman skrev mer enn 250 komposisjoner; omkring halvparten ble første gang utgitt på Carl Warmuths forlag. De utkom i store opplag, og han topper listen over Warmuths hyppigst utgitte komponister. En lang rekke verker kom dessuten ut på svenske, danske og tyske musikkforlag. En operette, Stellas Ring, ble fremført flere ganger på Christiania Theater 1877, men langt de fleste verkene skrev han for klaver solo. Det var danser – polkaer, gavotter, valser og menuetter, det var marsjer, parafraser over salmetoner og folketoner. Mange av stykkene har islett av norsk tonefølelse. Komposisjonene var gjerne skrevet til en bestemt begivenhet, som Festmarsch ved Urskogbanens Aabning, Telephongalop og Festmarsch ved Carl Johan-Monumentets Afsløring (1875). Den sistnevnte ble hans mest populære verk; den hadde et av de høyeste opplagstallene på Warmuths forlag og er den av Teilmans komposisjoner som stadig spilles.
Teilman var en oppfinnsom komponist, han hadde inngående kjennskap til klaverets tekniske og klanglige egenskaper og en intuitiv følelse for hva publikum ville ha. På sitt beste viste han en utpreget evne til å skrive musikk som lå den jevne amatørpianist godt i hendene. Melodikken er selvfølgelig uten å være banal, harmonikken ukunstlet og formen balansert. Dette hever ham over den store underskog av samtidige melodimakere.