Christian Michelet

Jurist og politiker. Foreldre: Oberst Georg Ove von Ramel Michelet (1830–1908) og Anna Beate Stang (1838–66). Gift 9.5.1888 med Elisabeth (“Betzy”) Holmsen (27.8.1867–17.1.1951), datter av byråsjef Nils Nilson Holmsen (1836–91) og Helga Young (1844–94). Sønnesønn av Christian Fredrik Michelet (1792–1874; se NBL1, bd. 9), brorsønn av Carl Johan Michelet (1826–1902; se sst.); tremenning av Simon Michelet (1863–1942).

Christian Fredrik Michelet var en fremtredende forretningsadvokat og en mangefasettert politiker i årene under og etter den første verdenskrig.

Han tok examen artium 1881 og ble cand.jur. 1886. Etter et par år som dommer- og advokatfullmektig åpnet han egen advokatforretning, Michelet og Harbitz (fra 1916 Michelet, Skavlan og Blom), som raskt ble meget ansett og førte Michelet inn i styreverv i betydelige bedrifter. 1894 kjøpte han eiendommen Birkeli på Fornebu i Bærum. 1897 ble han medlem av Bærum formannskap og deretter en aktiv og populær ordfører 1899–1910.

Som stortingsrepresentant fra 1910 fant Michelet seg ikke helt til rette og innfridde knapt de forventninger som ble stilt til ham, da han som nybakt representant ble sekretær i Odelstinget og formann for protokollkomiteen. Han skiftet komitéplassering for hver ny periode og engasjerte seg bare i begrenset grad i det daglige komitéarbeid. På den annen side var hans intellekt og menneskelige kvalitet så åpenbare at hans ord hadde betydelig vekt i saker som fanget hans interesse. Utenfor stortingssalen var han skjødesløs og utfordrende i tale og atferd – ofte på eller litt over grensen for det tillatelige, men i offentlig opptreden alltid formfullendt og uklanderlig og som debattant saklig og sylkvass uten malise.

Da Otto B. Halvorsen dannet regjering 1920, ble Michelet utenriksminister, og igjen i Halvorsens annen regjering 1923. Etter et kort mellomspill som fungerende statsminister da Halvorsen døde i mai 1923, fortsatte han som utenriksminister til regjeringen gikk av 1924. Den altoverskyggende sak for utenriksministeren var forhandlingene med vinlandene etter at en rådgivende folkeavstemning hadde gitt flertall for et lovforbud mot omsetning av hetvin og brennevin. Det lyktes Michelet å oppnå en avtale med Frankrike på tunge vilkår, men Spania innledet en handelskrig som hadde ødeleggende virkning for eksporten av norske fiskeprodukter.

Da det ble kjent at regjeringen overveide å oppta nye forhandlinger uten hensyn til utfallet av folkeavstemningen, var dens skjebne beseglet. Blehrs venstreregjering forsterket imidlertid problemet ved å presse igjennom forbudsloven og måtte som resultat godta vinlandenes krav om store importkvoter. Da traktaten ble forkastet av Stortinget, kom høyreregjeringen tilbake. Hetvinsforbudet ble nå opphevet, og gjennom nye traktater ble handelskrigen med vinlandene avviklet. Men forbudsfronten holdt da regjeringen gikk videre og foreslo at også brennevinsforbudet skulle oppheves. 25. juli 1924 gikk regjeringen av.

De tidlige 1920-årene var en økonomisk krisetid med stort press på bankene. For å hindre at Den norske Handelsbank skulle gå over ende, med store ringvirkninger for norsk næringsliv, besluttet regjeringen Berge å foreta et større, hemmelig innskudd av statsmidler etter inntrengende råd fra bl.a. Norges Bank. Året etter ble det nødvendig med ny støtte til Handelsbanken. Denne gang fikk regjeringen Stortingets godkjennelse, men opplyste ikke under sakens behandling om støtten året før. To år etter regjeringens avgang førte dette til riksrettssak mot regjeringen Berge. Saken endte med full frikjennelse, men gikk sterkt inn på Michelet, til tross for at han som utenriksminister bare var perifert berørt.

Michelet hadde frasagt seg gjenvalg til Stortinget 1921 på grunn av store helseplager, men 1927 var helsen blitt bedre og han var klar for en ny stortingsperiode da et selvforskyldt vådeskudd brått tok hans liv.

Michelet ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1921; han var også kommandør av den danske Dannebrogordenen og ridder av de svenske Vasaorden og Nordstjärneorden.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1881,1906, 1931
  • C. J. Hambro: “C. F. Michelet”, i Portræter og profiler,1937
  • O. Gjærlow: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
  • Haffner,1949
  • E. Petersen: Den norske Creditbank 1857–1957,1957
  • Aa. B. Hanssen: Cellulosefabrikken på Tofte,Tofte 1997
  • Stortingstidende

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Portrett av Jacob K. Sømme, Paris 1887; p.e
  • Portrett av Halvdan Strøm, 1912; p.e
  • Portrett av Astri Welhaven Heiberg, 1928; Tofte, gamle Folkets Hus
  • Portrett av Christian Cornelius Krohn, 1933; Bærum kommune

    Fotografiske portretter

  • Portrettfoto (med fulle ordner) av E. Rude, u.å.; p.e
  • Portrettfoto (glassplate) av Hulda Szacinskj, 1912; Stortinget, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.