Christian Lerche

Lege og forskningsadministrator. Foreldre: Kommandørkaptein Jacob Lerche (Johansen) (1881–1943) og Wibecke Christiane Fredrikke Nicolaysen (1885–1963). Gift 1946 med konsulent, senere disponent Adèle Elisabeth Pihl Stranger (21.7.1917—), datter av disponent Rolf Stranger (1891–1990) og Elsa Pihl (1890–1931). Sønnesønns sønn av Jochum Johansen (1823–1913).

Christian Lerche var direktør for Statens Institutt for Folkehelse (nå Nasjonalt folkehelseinstitutt) 1957–84 og utviklet Folkehelsa til å bli et allsidig og høyt spesialisert institutt for mikrobiologi, miljømedisin og forebyggende medisin.

Lerche vokste opp i Oslo og tok examen artium på Frogner skole 1935. Han ble cand.med. ved Universitetet i Oslo 1946 og tok den medisinske doktorgrad samme sted 1953 på avhandlingen Electrophoresis of Micrococcus pyogenes aureus. Han ble godkjent som spesialist i medisinsk bakteriologi og serologi 1957 og i samfunnsmedisin 1984.

Rett etter embetseksamen arbeidet Lerche ett års tid som Statens epidemilege for Nord-Norge og bestyrer av det bakteriologiske laboratorium i Tromsø. 1947 ble han knyttet til Ullevål Sykehus i Oslo, der han 1953–57 var avdelingslege ved Bakteriologisk laboratorium. 1957 ble han utnevnt til direktør for Statens Institutt for Folkehelse (SIFF, Folkehelsa), en stilling han innehadde til 1984. Han var deretter direktør i Helsedirektoratets Avdeling for miljørettet helsevern 1984–87. Lerche hadde også flere opphold i utlandet, bl.a. som forsker ved Yale University i USA 1955–56.

Kopper har historisk sett vært en av de mest fryktede epidemiske sykdommer i verden, og arbeidet med å utrydde sykdommen fikk høy prioritet i internasjonalt forebyggende helsearbeid i etterkrigstiden. Lerche ble tidlig engasjert i dette arbeidet og studerte bl.a. koppediagnostikk i India 1962. I 1970-årene var han medlem av Verdens helseorganisasjons ekspertpanel for smittkopper, som studerte de siste forekomstene av sykdommen i Asia og Afrika og som 1978 kunne konkludere med at sykdommen nå var utryddet. Lerche gikk allerede 1977, bare 7 år etter at vaksinasjon mot meslinger var innført i Norge, inn for at den burde tilbys til alle barn, og han har fått oppleve at sykdommen nå er på det nærmeste utryddet i Norge. Han var også sentral i arbeidet med fornyelse og modernisering av smittevernlovgivningen i begynnelsen av 1990-årene.

Lerche var styremedlem i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1970–72 og formann 1973–75. Han ledet Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds arbeid mot miljøforurensninger 1977–82. Han har også hatt verv i forskjellige legeorganisasjoner, bl.a. som formann i Den norske Patologforening 1962–63 og i Overordnede Sykehuslegers Forening 1962–71. Han er medlem av The New York Academy of Sciences. 1979 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

    Et utvalg

  • Electrophoresis of Micrococcus pyogenes aureus, dr.avh., Acta pathologica et microbiologica Scandinavica, supplement 98, 1953
  • red. Proceedings of the XIV Scandinavian Congress of Pathology and Microbiology (sm.m. L. Kreyberg og O. H. Iversen), 1964
  • Oppgaver og muligheter for NAVF, foredrag, 1973
  • Aktuelle synsmåter på dagens vaksinasjonsproblemer, i TNLF 1977, s. 411–414
  • Smittevernloven. Veileder (sm.m. A. Skulberg og K. Tveitan), 1995

Kilder og litteratur

  • Stud. 1935, 1960
  • HEH 1984
  • NL, bd. 3, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.