Faktaboks

Christian Hansen Ernst
egentlig Christian Henry Ernest
Født
1660
Død
17. august 1694, Kragerø
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår, noen kilder oppgir 1695 som dødsår
Virke
Postmester, veier og måler
Familie

Foreldre: Ukjente.

Ugift.

Christian Hansen Ernst
Ulrik Frederik Gyldenløve (til høyre) sammen med en pasje som kan være Christian Ernst.

Christian Hansen Ernst var en norsk postmester, veier og måler, muligens født som slave i England. Han er en av de svært få personer av afrikansk herkomst vi kjenner til i Norge i tidlig nytid.

Ernst kom som barn i tjeneste hos Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve mens denne var dansk-norsk utsending i England, og fulgte med ham tilbake til Norge. I 1681 ble Ernst utnevnt til postmester i Kragerø, og i 1683 fikk han også embetet som veier og måler i byen. Han ble overfalt og drept – angivelig som følge av en sjalusisak.

Tjener hos Gyldenløve

Christian Henry Ernest, som han egentlig het, var angivelig født som slave i England. Allerede som barn kom han i huset hos Ulrik Frederik Gyldenløve mens denne i 1669–1670 oppholdt seg i London som utsending hos kong Karl 2. for sin far, kong Frederik 3. Da Gyldenløve reiste tilbake til Danmark etter Frederik 3.s død våren 1670 og tre år senere flyttet til Norge for å bestyre sitt embete som stattholder, fulgte Christian Ernst med. I de neste drøye 10 årene var han pasje eller lakei ved stattholderens hoff i København og Christiania.

På et portrett av Gyldenløve (i Eidsvollsbygningen) holder en svart tjener grevens prakthjelm. Det sies at tjeneren fant på mange spillopper til glede for sin muntre herre. Han var ikke ukjent med intrigemakeri, var vittig og oppfinnsom – en riktig hoffnarr. En av hans oppgaver var å få i stand allianser mellom stattholderen og de damene denne kurtiserte. Det har vært antydet at Ludvig Holberg brukte Ernst som forbilde for sin Henrik-figur.

Det var trolig på Gyldenløves anbefaling at Christian Ernst i 1681 ble utnevnt til postmester i Kragerø. I 1683 fikk han også embetet som veier og måler i byen. En senere veier og måler i Kragerø, Marcus Bærnholt (1705–1773), nevner Ernst i sitt manuskript fra 1758 om Kragerøs tidligere historie. Om veier- og målerstillingen skriver han: «Der er vel ingen af dem beskikket førend Anno 1683, da Forordning udkom, at Veiere og Maalere overalt i Stæderne skulle beskikkes. Christian Hansen Ernst var Morian [afrikaner]; om ham er tillige fortalt at han var Postmæster, han blev ihjelstukken paa Gaden om Natten den 17de Aug. 1694. Han komer her til Byen Anno 1681 med Tolder Wikker, som var Engelskmand. De havde begge været i Gyldenløves Hoff.»

Drapet

Knivstikkersmauet
Gata i Kragerø der Christian Hansen Ernst skal ha blitt stukket ned og drept, har fått navnet Knivstikkersmauet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter endt tjeneste hos Gyldenløve ble de to engelskmennene Christian Ernst og James Wicker (død 1698) belønnet med embeter i Kragerø. Stattholderen hadde i 1666 hjulpet byen til kjøpstadsrettigheter. Her ble tolleren Wicker gift, mens veier, måler og postmester Ernst levde mer løssluppent og var i vinden hos kvinnene. Dette ble hans bane; en natt i august 1694 ble han stukket ned og drept på gaten. Drapsstedet kalles siden Knivstikkersmuget.

Bærnholt opplyser at James Wicker ble utnevnt til toller i Kragerø i 1681, og at han ved Ernsts død også overtok som postmester. Ifølge Bærnholt ble skiftet etter Ernst avsluttet 9. april 1695. Dokumenter om forhør og lignende etter mordet er ikke funnet, og heller ikke skiftet er gjenfunnet.

Den lokale tradisjonen har bevart opplysninger om sjalusidrapet og drapsmannen, mens «Sorte Henriks» engelske bakgrunn og hans virke som hoffnarr hos Gyldenløve er viderebrakt fra en i dag ikke identifisert kilde, referert i Bergens Tidende i 1964. Etterkommere av den tidligere lavadelsslekten Lystrup på Barland i Sannidal kunne ennå i vår tid fortelle at Grunde Olsen Barland og postmester Ernst hadde beilet til samme dame i Kragerø. Grunde fikk inntrykk av at Ernst lå heldigst an, og sørget for å rydde rivalen av veien. Etter drapet måtte Grunde rømme landet: «Han var ute i 7 år, og vi har fremdeles sabelen hans.»

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bærnholt, Marcus: En kort Underretning om Kragerøe Byes Begyndelse og Tiltagelse, samt nu iværende Tilstand, manuskript i Riksarkivet (Ms.Fol. 105), avskrift fra 1761 i Berg, Kragerø Museum (Ms. Bi 2)
  • Hamran, Ulf: «Mordet på negerpostmester Christian Ernst i Kragerø 1695», i Årbok for Telemark 1988, Notodden 1988
  • Hamran, Ulf: «Fra Whitehall i London til Knivstikkersmauet i Kragerø. Er gåten om Christian Hansen Ernsts liv og død oppklart?», i Historieglimt 2000. Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag, 2000, s. 66–81
  • Hamran, Ulf: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Vislie, G.: «Negeren i Eidsvolls-bygningen» (bygger på opplysninger fra konservator Carl B. Gunnarsson), i Bergens Tidende spesialnummer 1814–1964, 15.5.1964, s. 31 og 40

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg