Christian Fredrik Arbo var blant de første norske arkitekter som brøt den lange tradisjonen som innebar studier ved en av de tekniske høyskolene i Tyskland. Han valgte å fullføre sin utdannelse i Stockholm, og var blant de tidligste som valgte vår hjemlige 1600- og 1700-talls byggeskikk som forbilde. I samtiden regnet denne generasjon arkitekter seg som spesielt nasjonale. I ettertid er det klart at byggene deres også er preget av sterk innflytelse fra svensk og engelsk arkitektur. Arbo ble Drammensdistriktets betydeligste arkitekt i første halvdel av 1900-tallet.
Arbo fikk en grundig arkitektutdannelse. Han gjennomgikk elementære studier ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1894–98 og studerte videre ved Den kongelige Kunst- og Håndverksskole i Kristiania 1898–99 under professor H. M. Schirmer. Her fikk Arbo innsikt i vår hjemlige landsens byggeskikk fra 1600- og 1700-tallet. Utdannelsen ble fullført ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i årene 1899–1901. Etter studiereiser i Storbritannia og Sør-Europa og assistentår i Stockholm etablerte Arbo seg som arkitekt i sin hjemby Drammen. De første årene hadde han praksis sammen med arkitekt B. Hvalstad.
Arbo hørte til en av distriktets rikeste og mest kjente familier, og fra 1910 var hans hjem lystgården Gulskogen, som familien da hadde eid i over hundre år.
Arbo hadde en stor produksjon av villaer, boligblokker, forretningsgårder og offentlige bygg. Hans tidlige bygg er preget av den nasjonalromantiske bevegelsen. Et eksempel er hans konkurranseutkast til sorenskrivergård i Lerberg (1902), som åpenbart er inspirert av studieturene i de store østlandsdalene under ledelse av Schirmer. Villaen “Borgen” i Drammen (1916) er tydelig preget av svensk barokkarkitektur, mens en rekke andre prosjekter viser hans interesse for den lokale 1700-tallsarkitekturen. Drammens Frimurerlosje er en murbygning oppført 1923–25 i en tung, men sober nyklassisistisk stil med kraftige doriske søyler og rikt modellert portal på inngangsveggen. Drammens Museum (1924–30) er et monumentalt anlegg i nyklassisistisk stil, i det ytre nærmest som en dansk herregård fra rundt år 1800.
Gjennom studiereiser i Sverige og Mellom-Europa i 1920-årene mottok Arbo nye impulser. Med de midlertidige bygningene for Jubileumsutstillingen i Drammen 1930 forandret han stil fullstendig. I disse utstillingsbygningene sluttet han seg til den avanserte modernistiske arkitekturen på kontinentet og tegnet flate tak, horisontale vindusbånd, et kubistisk tårn, sylinderformede bygningsdeler og veggskiver satt sammen i spennende komposisjoner med art deco-detaljer. Han fulgte senere opp med en rekke modernistiske villaer. Trevillaen for forfatteren Sigurd Christiansen i Drammen (1931–32) er den mest markante, med sitt dominerende pulttak og horisontale vindusbånd.
Arbo var også en betydelig designer av møbler og gjenstander, og arbeidet med bevaringsprosjekter gjennom oppmålinger, undersøkelser og ominnredninger.