Christian Christensen Kollerud

Bonde og politiker. Foreldre: Gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Gift i Setskog 27.6.1788 med Mette Marie Colstad (1768 (døpt 26.11.)–19.4.1816), datter av gårdbruker Jon Olsen Colstad og Marthe Brynjulfsdatter Opsal. Far til Halvor Olaus Christensen (1800–91; se NBL1,bd. 2); farfar til Thorvald Christian Christensen (1833–1913).

Christian Christensen, som han stort sett skrev seg, var gårdbruker og sagbrukseier fra Høland og møtte som bonderepresentant for Akershus i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, uten at han spilte noen vesentlig rolle der.

Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.

1781 overtok Christian Christensen farsgården Skjeggenes i Setskog og bodde der til 1800, da han kjøpte Kollerud i Hemnes og slo seg ned der. Etter hvert kjøpte han opp flere gårder med tilhørende skogeiendommer, blant annet Hvarven gård i Setskog, men ble boende på Kollerud.

Kollerud var en velstående bonde da han 1814 ble valgt som bøndenes representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Selv regnet han seg imidlertid aldri som bonde. Med sin elegante fremtoning skilte han seg også ut blant forsamlingens øvrige bønder. Politisk var han imidlertid helt anonym og spilte ingen rolle under forhandlingene. Karakteristisk er det at Henrik Wergeland i sitt verk Norges Konstitutions Historie helt overser Kollerud. Dermed må man anta at dikteren regnet ham som en av de “usynlige”, som ikke var verd noen omtale. Heller ikke i Bernt Moes bok fra 1848, Eidsvolds-Representanter og Stortingsmænd 1814–1848, finner vi noe om Kollerud. Det eneste som står å lese om ham der, er at han var far til politikeren H. O. Christensen.

Ut fra de sparsomme opplysninger som finnes om Kollerud, er det vanskelig å si med sikkerhet hvilket parti han tilhørte, men det er sannsynlig at han fulgte den andre Akershus-representanten, sorenskriver Christian Magnus Falsen, i det meste, og således stemte med selvstendighetspartiet. Vi vet imidlertid at han hørte til det mindretall som stemte imot Eidsvollsgarantien. Hans eneste selvstendige handling på Eidsvoll var for øvrig et skriftlig innlegg til konstitusjonskomiteen, der han, i tråd med sine særinteresser som skogeier, støttet opphevelsen av sagbruksprivilegiene. Disse privilegiene hadde bestått siden 1688, men 1851 besluttet Stortinget at de skulle opphøre med virkning fra 1860.

Christian Christensen Kollerud ble valgt inn som 4. varamann fra Akershus til det overordentlige Storting 1814, men ut over det deltok han aldri senere i noen politisk virksomhet.

At det 1814 ble lettet på sagbruksrestriksjonene, slik at bønder med skogeiendom nå selv kunne skjære tømmer ved egen sag, skapte problemer for mange av de store handelshusene, men det reddet ikke trelasteksporten, som hadde stagnert på slutten av 1700-tallet og først tok seg opp igjen i 1840-årene. Kollerud hadde satset på å drive sagbruk med virke fra egne skoger, men omkring 1820 fikk han alvorlige økonomiske problemer og måtte be kong Karl Johan om et lån. Det var imidlertid ikke nok til å unngå katastrofen, og 1822 begjærte han seg konkurs. Han beholdt imidlertid Kollerud gård, der han ble boende til sin død 1833.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.