Christen Pram

Dikter og økonom. Foreldre: Sogneprest Henrik Frederik Pram (1726–1800) og Olava Maria de Stockfleth (1738–1815). Gift 24.5.1782 med Maria Magdalena Erichsen (30.7.1754–30.9.1819), datter av stadsfysikus Johann Gotfried Erichsen (1713–68) og Anna Thode (1728–66).

Christen Pram bodde det meste av sitt liv i Danmark, men var en ivrig norsk patriot. Han var Norges første romanforfatter og ble mest kjent for det allegoriske heltediktet Stærkodder.

Pram var bare 8 år gammel da faren ble utnevnt til sogneprest i Slagslunde på Sjælland, og familien forlot Norge for godt. Det skulle gå 40 år før han så sitt fødeland igjen. Men barndomshjemmet var et sentrum for norgesdyrking. Der ble Pram kjent med norgesvenner som Edvard Storm og historikeren P. F. Suhm. De kom til å bety mye for hans skjønnlitterære forfatterskap.

1772 ble Pram student, men han slo ikke inn på et spesialstudium; hans kunnskapstørst rettet seg mot en rekke fagområder, utrettelig besøkte han de forskjelligste forelesninger ved universitetet. Han leste klassisk litteratur og lærte seg moderne språk, og han utviklet en særlig innsikt i statistikk og sosialøkonomi.

1781 ble han ansatt i Commercekollegiet og arbeidet der i forskjellige stillinger det meste av sitt yrkesaktive liv; han ble en trofast tilhenger av det opplyste enevelde, men var alltid på vakt mot despotisme og maktovergrep. Han ble justisråd 1802 og etatsråd 1812. I årene 1782–87 utgav han handelstidsskriftet Efterretninger om Handel, Skibsfart, Fabrik- og Manufacturvæsen.

Pram utfoldet tidlig sine dikteriske evner; han prøvde seg med vekslende hell i de fleste sjangere og ble et ivrig medlem av Norske Selskab. 1779 vant han en pris for heroiden Philippa til Erik. Det naturbeskrivende diktet Emilias Kilde (1782) befestet hans ry, men det var Stærkodder, et Digt i femten Sange som gav ham “Plads blant vor Parnasses Høvdinge”. Denne rimkrøniken bygger på stoff fra Saxo Grammaticus' Gesta Danorum (ca. 1190). Det er en tørr, upoetisk mastodont på 7000 vers. Men som utslag av den norrøne renessanse vakte verket også oppsikt i Sverige.

En større bedrift utførte Pram da han sammen med Knud Lyhne Rahbek grunnla det fremragende allmennkulturelle tidsskriftet Minerva; Pram redigerte det sammen med vennen fra første nummer 1785 til 1789. 1790–93 var han eneredaktør. I Minerva hadde han en fast månedlig utenrikspolitisk spalte, Historien, og han skaffet tidsskriftet mange nye lesere ved sine friske og velskrevne kortromaner.

Jørgen, en Dosmers Levnedsbeskrivelse og Hans Kruuskop (begge 1786) utgjør høydepunktet i Prams forfatterskap. De handler om unge menns kamp mot en fiendtlig omverden, om mobbing og frihetstap; de bygger på et skeptisk menneskesyn og er preget av skarp ironi og besk samfunnskritikk. Jørgen står i gjeld til Prams ideal Voltaire. John Thral. Bidrag til Frihedens Historie (1787) har en engelsk helt; den gir et kritisk rundskue over Europas stater aftenen før den franske revolusjon. Romanen ender som et forsvar for landboreformene i Danmark, som Pram varmt støttet, med forholdene i Norge som ideal.

Mens lystspillet Ægteskabsskolen (1795) ble en øyeblikkelig suksess, har kortromanene en særlig plass i norsk litteraturhistorie: de er de første romaner skrevet av en nordmann på morsmålet. Pram følte seg først og fremst som nordmann. “Nordmand med Liv og Sjæl vedblev Pram at være alle sine Dage,” sier en av hans danske biografer. Pram gjør sagnhelten i Stærkodder til nordmann og utstyrer ham med en “norsk Fjeldkonge” som ledsager.

1795 vant Pram en pris for det beste program for et norsk universitet, Forsøg om en Højskoles Anlæg i Norge. I årene 1804–06 foretok han to lange embetsreiser i Norge – hans innberetninger til kollegiet i København inneholder et vell av kultur- og næringspolitiske opplysninger. Et utdrag ble trykt i Oslo 1964, Christen Prams kopibøker fra reiser i Norge. Som barn av opplysningstiden hadde han liten sans for Norges ville natur, men var begeistret for dyrket mark, jord som er lagt under kultur. Trøndelag ble hans favorittlandskap.

1814 var Pram med på å stifte “Nordmandsforeningen” i København. Senere samme år stilte han seg til rådighet for den nye staten Norge. Tragisk nok fikk han ikke en gang svar på sitt tilbud. For å rette opp sin skrantende økonomi reiste han 1819 som tollforvalter til den danske vestindiske øya St. Thomas. Han tålte ikke klimaet og døde der 1821.

Pram var blant sine venner både fryktet og elsket; han ble oppfattet som varmhjertet og edel, men oppfarende og ustadig av vesen. Sin største innsats utførte han som Norges første romanforfatter.

Verker

    Et utvalg

  • Philippa til Erik, “heroide”, 1779
  • Emilias Kilde, 1782
  • Hymne til Vaaren, 1784
  • Stærkodder. Et Digt i femten Sange, 1785
  • Jørgen, en Dosmers Levnedsbeskrivelse, 1786
  • Hans Kruuskop, 1786
  • John Thral. Bidrag til Frihedens Historie, 1787
  • Frode og Fingal, skuespill, 1790
  • Lagertha. Et dramatisk Forsøg, 1790 (ballett 1801)
  • Ægteskabsskolen. Lystspil i fem Akter, 1795
  • Forsøg om en Højskoles Anlæg i Norge, 1795
  • red. Minerva, 1785–89, 1790–93
  • Udvalgte digteriske Arbeider, samlet og utg. av K. L. Rahbek, 6 bd., København 1824–29
  • Kopibøker fra reiser i Norge 1804–6, 1964

    Ikke-utgitt materiale

  • Innberetninger fra reiser i Norge 1804–06, i Rigsarkivet, København (avskrift i Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo)

Kilder og litteratur

  • Selvbiografi i Archiv for Psychologie, 1824
  • C. Molbech: Dansk poetisk Anthologie, København 1832
  • J. K. Høst: Christen Henriksen Pram. Et biografisk Omrids, 1835
  • K. L. Rahbek: Erindringer af mit liv, 5 bd., København 1824–27
  • H. Wergeland: Samlede skrifter, 1818–40; se reg.
  • F. Bull: “Christen Pram og Norge”, i Edda, 1916
  • Norske Selskabs Vers-protokoll, 1935
  • F. J. Billeskov Jansen: Danmarks Digtekunst, bd. 2, København 1947
  • P. Svendsen: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • S. H. Rossel: biografi i DBL 3, bd. 11, København 1982
  • J. F. Jensen m.fl.: Patriotismens tid. 1746–1807, bd. 4 av Dansk litteraturhistorie, 9 bd., København 1983–85
  • R. N. Nettum: Christen Pram – Norges første romanforfatter, 2001

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.