Catharina Lysholm

Forretningskvinne. Foreldre: Kjøpmann og kammerråd Hilmar Meincke (1710–71) og Catharina Mølmann (1720–48). Gift 15.3.1763 med kjøpmann og hoffagent Broder Brodersen Lysholm (4.11.1734–22.5.1772; se NBL1, bd. 8), sønn av kjøpmann Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739) og Maria Brodersen (1710–39). Søsterdatter av Hans Ulrich Mølmann (1715–78); søster av Henrik Meincke (1746–1827); svigerinne til Nicolai Frederik Krogh (1732–1801); tante (mors søster) til Hilmar Krohg (1776–1851) og Broder Lysholm Krohg (1777–1861); svigermor til Carsten Gerhard Bang (1756–1826; se NBL1, bd. 1); farfars mor til Anthon Bang (1809–70).

Catharina Meincke Lysholm var en aktiv og fremtredende forretningskvinne, og hun er et godt eksempel på en driftig enke som kunne drive store forretninger på egen hånd.

Catharina Meincke var født inn i en velstående trondhjemsk kjøpmannsfamilie. Både hennes mor og far stammet fra Westfalen, og slekten hadde innvandret til Norge fra Flensburg i Slesvig. De mange familiene fra Flensburg var i slekt med hverandre og utgjorde på 1700-tallet et dominerende element innenfor det trondhjemske handelspatrisiat. Også Catharina Lysholms mann hadde innvandret til Trondheim fra Flensburg og løst borgerskap i byen 1761. Hans bror var da godt etablert i Norge. Lysholm drev sin bedrift godt, og han omtales som en av Trondheims mest betydningsfulle kjøpmenn.

Da Catharina Lysholm ble enke, viste hun seg som en dyktig forretningskvinne. Hun arvet store formuer etter far og mann og fortsatte mannens forretning sammen med fullmektigen, Hans Carl Knudtzon. Knudtzon ble 1777 opptatt som kompanjong i firmaet, som da var kjent som Fru Agentinde Lysholm & Co. Senere var også Catharina Lysholms svigersønn, kommerseråd, konsul Johan Braack kompanjong. Fru Lysholm trakk seg ut av forretningen 1790 og konsul Braack 1797. Knudtzon ble deretter eneinnehaver.

Firmaet drev foruten kjøpmannshandel også skipsrederi, reperbane og forleggervirksomhet (dvs. at man leverte innsatsvarer til produksjon og fikk ferdigvarer tilbake), spesielt ved Selbu kobberverk. Det har vært antatt at selve kobberverket ikke gav noe større overskudd, men da det var forleggerne som skaffet proviant og krutt til verket, antas det at denne handelen var så lønnsom at den var en av hovedgrunnene til de trondhjemske patrisiernes investeringer i bergverk.

Catharina Lysholm var også medstifter (1779) av og medeier i Trondhjems Skibsværft på Bakklandet, hvor mange av hennes egne skip ble bygd. Hennes mangslungne forretninger gjorde henne til en rik kvinne, og hun var en sentral skikkelse i Trondheims selskapsliv. Hennes betydelige sosiale posisjon gav seg blant annet uttrykk ved at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Fru Lysholm var ærgjerrig på familiens vegne, og hun ønsket å gjøre sin svigersønn, generalmajor Bang, til stiftamtmann, noe hun ikke lyktes med. Hun var også filantropisk innstilt og utviste stort sosialt ansvar.

Catharina Lysholm bodde i en stor bygård i Kjøpmannsgata 40 i Trondheim, som hun hadde arvet etter sin far. Her oppførte hun en ny og velutstyrt hovedbygning. Dessuten eide hun en lystgård (det senere Marienberg) på Steinberget, hvor hun omkring 1770 oppførte nye bygninger. Hennes mann eide fra 1770 lystgården Ferstad på Byåsen, som fru Lysholm 1783 overdrog til svigersønnen, generalmajor Bang.

Catharina Lysholm kjøpte 1772 gården Havstein, hvor hun oppførte nye, herskapelige hus og anla en stor park. Her oppholdt hun seg ofte, og gården var et senter i Trondheims selskapsliv. Hun kjøpte en rekke naboeiendommer, og merkesteiner med hennes elegant svungne initialer finnes fortsatt på eiendommen. Etter henne arvet generalmajor Bang gården. En vei på Ferstad i Trondheim ble 1948 oppkalt etter henne.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Arkivalier i diverse privatarkiver i SA Trondheim, bl.a. privatarkiv 280 (H. Hoë & Co.)

Kilder og litteratur

  • O. Schmidt: “Den Slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600' og 1700'tallet”, i NST, bd. 3, 1932, s. 1f.
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • T. Bratberg: Trondheim byleksikon, Trondheim 1996
  • S. Supphellen: Innvandrernes by, bd. 2 av Trondheims historie 997–1997, Trondheim 1997
  • I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet,Trondheim 1998

Portretter m.m.

  • Maleri av ukjent kunstner, ca. 1775; p.e
  • Maleri (sannsynligvis kopi etter eldre maleri) av ukjent kunstner, u.å.; NKM, deponert i Stiftsgården, Trondheim

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.