Faktaboks

Caspar Wessel
Født
8. juni 1745, Jonsrud i Vestby, Akershus
Død
25. mars 1818, København, begravet på Assistens kirkegård
Virke
Landmåler, kartograf og matematiker
Familie

Foreldre: Sogneprest Jonas Wessel (1707–1785) og Helene Marie Schumacher (1715–1789).

Gift i 1780 i København med Cathrine Elisabeth Brinck født Müller (cirka 1749–1791); enke etter kontorfullmektig Marturin Brinck, 1740–1773), datter av silkefarger Johan Jørgen Müller og hustru Anna Elisabeth, separert i 1785.

Grandnevø (brorsønns sønn) av Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720); bror av Johan Herman Wessel (1742–1785) og Ole Christopher Wessel (1744–1794); svoger til Maren Juel (1749–1815); farfars farfars morbror til Jan Wessel (1903–1980).

Wessels avhandling
I 1797 fikk Wessel trykt en avhandling med tittel Om directionens analytiske betegning i det danske vitenskapsselskapets skrifter.
Wessels avhandling
Av .

Caspar Wessel var en norsk landmåler, kartograf og matematiker. Fra 1766 til 1805 deltok han i oppmålingen av Danmark, Slesvig, Holstein og hertugdømmet Oldenburg. Han tegnet hovedkartene for Sjælland og deler av Fyn, men i ettertid huskes han først og fremst for sine matematiske oppdagelser, blant annet viktige bidrag til tolkningen av komplekse tall.

I 1797 fikk Wessel trykt en avhandling med tittel Om directionens analytiske betegning i det danske vitenskapsselskapets skrifter. Her finner man for første gang en systematisk bruk av vektorer og en geometrisk framstilling av de komplekse tall i planet, en oppdagelse som ofte tilskrives Carl Friedrich Gauss (se Gauss-Krüger projeksjon). Avhandlingen var lenge upåaktet, men ble gjenopptrykt i norsk og fransk utgave på 100-årsdagen i 1897.

Bakgrunn

Wessel vokste opp på Vestby prestegård. I 1757 begynte han på latinskolen i Christiania, hvor han fikk Peter Albert Bartholin som lærer. Bartholin gav ham gratis privatundervisning og lærte ham å tegne. «Ham skylder jeg meget,» skrev Wessel over 50 år senere.

I 1763 reiste han til København og tok examen artium og året etter anneneksamen ved universitetet. Parallelt med at han begynte å studere jus ble han i 1764 landmålingsassistent under broren Ole Christopher Wessel i det store landmålingsprosjektet ledet av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (DKDVS). Fra 1766 ble han midlertidig, og fra 1769 fast geografisk landmåler.

Virke

Landmåling og jus

Kartdetalj
Detalj fra Caspar Wessels kart - et kobberstikk lagd etter Wessels håndtegnede original.
Kartdetalj
Av .

Arbeidet gjorde at han oppholdt seg mye i marken, og allerede i 1769 klaget Wessel over at han hadde pådratt seg malaria. Kartene som ble tegnet i marken, var i målestokk 1:20 000 og måtte derfor reduseres og kombineres når de senere skulle trykkes i målestokk 1:120 000. Wessel ble valgt til dette arbeidet, og i perioden 1768–1772 tegnet han de fire kartene som dekket Sjælland. Sammen med nordmannen Hans Skanke tegnet han i 1777 hovedkartet over Sjælland.

Caspar Wessel var, i likhet med broren Johan Herman, medlem av Det norske Selskab fra starten 1772, men han leverte ikke selv noen litterære bidrag i selskapet.

I 1778 fikk han permisjon med lønn fra landmålingen for å avslutte sine studier, og tok da latinsk juridisk eksamen med beste karakter. Broren Johan Herman kommenterte arbeidsgiveren: «Han tegner Landkort og leser Loven. Han er saa flittig som jeg er doven.»

Trigonometrisk landmåling

Etter avlagt eksamen vendte Wessel tilbake til landmålingen, nå som trigonometrisk landmåler. I 1780 tegnet han kartet over den nordlige delen av Fyn, og samme år giftet han seg med enken Cathrine Elisabeth Brinck, men ekteskapet var mislykket. Fra 1782 til 1785 oppholdt han seg i hertugdømmet Oldenburg og gjennomførte trianguleringsarbeider. Kort tid etter at han kom tilbake til København, søkte han om separasjon mot årlig å betale 200 riksdaler til sin hustru, noe som ble innvilget. I 1786 flyttet han til Jylland, muligens på grunn av dårlig økonomi. Først etter hustruens død i 1791 vendte han tilbake til København.

Vinteren 1787/1788 bodde Wessel i Ålborg, og i journalen han utarbeidet denne vinteren, utviklet han en ny metode for å beregne koordinatene til de trigonometriske punktene. Han innførte et koordinatsystem hvor den ene aksen angir de reelle tallene og den andre aksen de imaginære tallene. Dermed benyttet han det komplekse plan for første gang i historien. Rette linjestykker ble angitt som T(cosw + √–1sinw), der T er lengden av linjestykket og w er vinkelen linjestykket danner med den reelle aksen.

Matematikk

Wessels kunnskaper i matematikk må ha vært kjent i det norske miljøet i København. Da en del nordmenn i 1793 ønsket å opprette et universitet i Norge, skrev Christen Henriksen Pram at Caspar Wessel var aktuell som universitetslærer.

I 1796 leverte Wessel artikkelen Om Direktionens analytiske Betegning til Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Den ble fremlagt i 1797 og kom på trykk i selskapets skrifter i 1799 (et særtrykk ble publisert i 1798). Artikkelen gir en innføring i vektorregning og viser hvordan man kan regne med rette linjestykker ved å uttrykke dem med komplekse tall. Wessel viser blant annet hvordan man i planet kan uttrykke dreining ved hjelp av multiplikasjon. I andre del av artikkelen tar han opp tilsvarende problem i rommet ved å innføre to akser med imaginære tall. Her fant han imidlertid ikke noen fullgod definisjon av multiplikasjon, et problem som først ble overvunnet av William R. Hamilton i 1843.

Som matematiker fikk Wessel lite heder i samtiden. Hans artikkel ble ikke kommentert av tidens matematikere, og først da den ble «gjenoppdaget» i 1895, ble Wessel tildelt æren for å være den første som gav komplekse tall en geometrisk tolkning.

Han ble utnevnt til landmålingsinspektør i 1798, fikk avskjed med pensjon i 1805 og ble i 1815 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats i landmålingen.

Publikasjoner

Matematiske arbeider

  • Om Directionens analytiske Betegning, DKDVS Skr., Nye samling, bind 5, København 1799 (et særtrykk av artikkelen ble utgitt 1798); fransk utgave København i 1897, engelsk utgave trykt i Matematisk-fysiske Meddelelser 46:1, København i 1999

Kart

  • Den nordøstlige Fierdedeel af Siælland, 1768
  • Den sydøstlige Fierdedeel af Siælland, 1770
  • Den nordvestlige Fierdedeel af Siælland, 1771
  • Den sydvestlige Fierdedeel af Siælland, 1772
  • Kort over Siælland og Møen (sammen med H. Skanke), 1777
  • Kort over den nordlige Deel af Fyen, 1780
NØ Sjælland
Den nord-østlige Fierdedeel af Siæland under det Kongl. Viidenskabers Societets Direction ved rigtig Landmaaling optaget og ved trigonometriske samt astronomiske Operationer prövet reduceret og tegnet af Caspar Wessel Aar 1768.
Av /Det Kongelige Bibliotek.

Etterlatte papirer

  • Originalkart finnes i Kort- og Matrikkelstyrelsen, København, i Det kgl. Bibliotek, København og i Niedersächsische Stattsarchiv, Oldenburg. Flere av Wessels landmålingsjournaler finnes i Kort- og Matrikkelstyrelsen, København. Ellers finnes diverse papirer i DKDVS, København, Det kgl. Bibliotek, København, Rigsarkivet, København og Niedersächsische Staatsarchiv, Oldenburg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bekken, Otto B. (1996): Caspar Wessel: den første norske matematiker. Les artikkelen på nb.no
  • Lützen, Jesper (red.) (2001): Around Caspar Wessel and the geometric representation of complex numbers. Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
  • Brun, Viggo (1962): Regnekunsten i det gamle Norge: Fra Arilds tid til Abel. Les på nb.no.
  • Johansen, Nils Voje (1998): Caspar Wessel – Om Directionens analytiske Betegning, Wesselakademiets småskrifter nr. 1, Vestby

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg