Faktaboks

Caspar Christopher Brockenhuus
Caspar Fredrik Christopher Brockenhuus
Død
10. april 1713, Hovinsholm på Helgøya i Ringsaker, Hedmark
Levetid - kommentar
Født 1649
Virke
Offiser og godseier
Familie
Foreldre: Oberstløytnant Johan Brockenhuus til Sebbekloster i Nørrejylland (død 1673) og Anne Johansdatter von Rantzau. Gift 11.6.1678 med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–5.5.1719), datter av generalmajor Hans Schrøder von Løvenhielm (1627–99; se NBL1, bd. 8) og Bertha Ahlefeldt (død 1672).

Caspar Christopher Brockenhuus var dansk offiser og kom gjennom giftermål til å eie store eiendommer i Norge.

Som adelig dansk offiserssønn fikk Brockenhuus en kombinert militær/sivil utdannelse av allmenneuropeisk tilsnitt; han ble immatrikulert ved universitetet i Leiden 1671. 1673 ble han ansatt som løytnant ved kavalleriet i Norge, og under Gyldenløvefeiden 1675–79 var han først rittmester ved sin farbror Ove Brockenhuus' eskadron. 1676 ble han oberstløytnant ved Akershus nasjonale infanteriregiment under oberst Johan Arnold. 1681 ble han forflyttet til 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment, samtidig var han generaladjutant hos Christian 5 i Norge. Fra 14. oktober 1682 ble han oberst og sjef for dette regimentet; han beholdt denne sjefstillingen helt til 17. oktober 1710, og ble brigader 1702. Brockenhuus tok avskjed 13. mars 1711 med generalmajors rang og 800 riksdaler i pensjon.

Ved sitt giftermål kom Brockenhuus i besittelse av et stort jordegods som hadde tilhørt den norsk-danske Bjelke-slekten; hans kones stemor var Sofie Bjelke, datter av Jens Ågessøn Bjelke. Hun og mannen Hans Løvenhjelm kjøpte Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods av hennes bror Jørgen Bjelke 1682. Caspar og Sofie Brockenhuus arvet dette godset og overtok det 1684–86. De bosatte seg på Hovinsholm og oppførte en praktfull hovedbygning etter en brann 1685 eller 1686; huset hadde 32 værelser og en stor sal, samt 4 store kjellerrom; dette huset stod til det ble ødelagt av brann 1937. Fra 1639 til 1721 var Hovinsholm adelig setegård for et godskompleks som omfattet alle gårdene på Helgøya; det dreide seg om 30–40 gårdsbruk, der bøndene gjorde pliktarbeid.

Brockenhuus brukte Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, der han også ekserserte sitt eget livkompani. Denne sammenblandingen av privat embetsmannseiendom og offentlige funksjoner var typisk for tiden før det moderne gjennombrudd fra slutten av 1700-tallet. Ofte var da Hovinsholm som en leir, med vaktposter og parade for offiserer og fornemme gjester. 1698 fikk Brockenhuus og hans kone tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, og her ble de begravd da de døde.

Kilder og litteratur

  • H. W. Harbou: biografi i DBL1, bd. 10, s. 596–598
  • M. Haffner: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • G. Kolstad (red.): Nes bygdebok, bd. 2, Brumunddal 1990, s. 29–56