Carsten Hopstock

Kunsthistoriker og museumsmann. Foreldre: Apoteker Frantz Philip Hopstock (1891–1977) og Lilly Haanshus (1887–1982). Gift 1958 med billedkunstner og forfatter Kirsti Marianne Nygård-Nilssen (12.4.1935–), datter av riksantikvar Arne Nygård-Nilssen (1899–1958) og billedhugger Maja Refsum (1897–1986).

Gjennom mer enn 50 år hadde Carsten Hopstock en sentral posisjon blant norske kulturhistorikere og museumsfolk. Som forsker, formidler og institusjonsbygger bidro han til å popularisere og problematisere forholdet mellom norsk og europeisk kunstindustri og kulturutvikling, særlig innen de mer velstående lag av samfunnet fra omkring 1550 til ca. 1900.

Hopstock var født og oppvokst i Kragerø, der han som apotekersønn tidlig mottok sterke personlige impulser fra byens tradisjonsrike embets- og handelsborgerskap, som omfattet flere av landets mest fremtredende familier. Interessen for og kjærligheten til dette miljøet og dets historiske forutsetninger, ikke minst den sterke påvirkningen fra Europa, fortsatte å prege ham gjennom hele livet.

Sin utdannelse fikk Hopstock ved Universitetet i Oslo, hvor han tok magistergraden i kunsthistorie i 1953, med historie og klassisk arkeologi som sidefag. Det var i samspillet mellom disse tre fagfeltene hans innfallsvinkler hele tiden lå, til en viss grad også med påvirkning fra etnologi, gjennom sansen for det “daglige” like mye som det unike.

Hopstocks yrkeskarriere begynte allerede 1945 med en ulønnet stilling som konservator ved det nystiftede Berg-Kragerø Museum, som han var sterkt delaktig i oppbyggingen av fra starten. Størstedelen av hans faglige virksomhet har likevel foregått ved Norsk Folkemuseum i Oslo, hvor han ble ansatt som konservator ved Byavdelingen 1954 (førstekonservator 1972–91). Denne stillingen omfattet etter kort tid også ansvaret for de to tilknyttede institusjonene Bogstad Stiftelse og Norsk Farmasihistorisk Museum, som han likeledes har bygd opp og organisert fra grunnen.

Alle disse oppgavene var som skreddersydd for hans bakgrunn og interesser – Byavdelingen gjennom oppveksten i en europeisk orientert handelsby, apotek- og farmasihistorie via barndomshjemmet, og Bogstad som den kanskje fremste norske representant for den typen kulturmiljø som alltid fascinerte ham mest.

I tillegg til sitt daglige virke ved Norsk Folkemuseum spilte Hopstock en viktig formell eller uformell rolle ved en rekke andre offentlige og private institusjoner innen hans interesseområde – Rød i Halden, Ulefos hovedgård, Jarlsberg hovedgård, Eidsvollsbygningen og Baroniet Rosendal, for å nevne noen. Blant hans mange fullførte museumsprosjekter kan nevnes monteringen av Børsens Handelsmuseum så tidlig som 1950, gjenstandskatalogisering på Rosendal, Ulefos og Bogstad, innredningen av Bysamlingen (delvis), Enerhaugen og Chrystiegården på Norsk Folkemuseum, og ikke minst hele Norsk Farmasihistorisk Museum. Et pionerarbeid som den fullstendige dokumentasjonen av vaskekonen Gunda Eriksens hjem fra Vika i Oslo i 1950-årene må heller ikke glemmes. Dessuten var han i en mannsalder blant landets fremste eksperter på antikviteter fra bymiljø generelt.

Hopstocks faglige forfatterskap er omfattende og mangslungent. Det preges som alt annet både av systematisk kildebasert faktapresentasjon og mer personlige, gjerne humoristiske, observasjoner og assosiasjoner. Av en bibliografi på godt over 50 poster – fra små kåserier til lange vitenskapelige avhandlinger – må Bogstad, et storgods gjennom 300 år, som han skrev som seniorstipendiat for Norges forskningsråd, fremheves som hovedverket.

I en klasse for seg var Hopstocks særdeles omfattende muntlige formidlingsvirksomhet. Gjennom tusenvis av lysbildeforedrag, omvisninger og forelesninger nesten over hele landet, samt en serie fjernsynsprogrammer i 1960-årene, oppnådde han en nærmest enestående popularitet. I slike sammenhenger kom både hans omfattende kunnskaper og store personlige utstråling aller best til sin rett, og rollen som folkeopplyser utgjorde på mange måter essensen av hans virksomhet.

Verker

  • Bibliografi i Norge i Europa,1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • Gamle lystgårder ved Kragerø 1750-1850, mag.avh. UiO, 1953
  • Stoler og stiler (sm.m. S. Tschudi-Madsen), 1955
  • Stil og smak i 6000 år, 1955
  • Norwegian Design. From Viking age to industrial revolution, 1957
  • Gammel byggeskikk i Søndeled, i Søndeled, bd. 5, 1961
  • Buchholmgården i Kragerø, 1965
  • Rosendal. Baroni og bygning (sm.m. S. Tschudi-Madsen), 1965
  • Stabbestad, Kragerø-slekten Heuchs lystgård, 1967
  • Kragerø Apotek 1770–1970. Apoteket i det medisinske liv i en norsk småby, 1970
  • Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet, 1975
  • Livet i byene, i I. Semmingsen (red.): Norges kulturhistorie,bd. 3, 1980
  • Jarlsberg. En norsk grevelig residens (sm.m. G. C. Wasberg, G. Kavli og G. Hjelde), 1983
  • Til bords på Christian IV's tid, i FMF Årbok1988
  • Bogstad. Et storgods gjennom 300 år, 2 bd., 1997

Kilder og litteratur

  • M. Bing og T. Kjos (red.): Norge i Europa. Festskrift til Carsten Hopstock,1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 2 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.