Faktaboks

Caroline Ingeborg Halvorsen
Født
16. april 1853, Vågå
Død
15. november 1926, Oslo
Virke
Håndarbeidslærer
Familie

Foreldre: Justisvaktmester Hans Halvorsen (1821–1976) og Kari Andersdatter Kjøpanger (f. 1826).

Ugift.

Søster av Halfdan Halvorsen (1849–1999).

Caroline Halvorsen
Portrett av Caroline Halvorsen. Bildet er fra boken Norske kvinner av Ulla Meyer fra 1943.
Av /Jacob Dybwads forlag.
Lisens: CC BY SA 4.0
Carolinevotten
Carolinevotten

Caroline Ingeborg Halvorsen var en lærer og lærebokforfatter som gjorde en banebrytende innsats for en metodisk håndarbeidsundervisning fra 1880-årene og helt inn i mellomkrigstiden.

Som lærer ved Den kvindelige Industriskole og forfatter av en rekke bøker satte hun en høy standard for planmessig, målbevisst håndarbeid, hvor søm, strikking og veving ble utført etter nøyaktige mønstre. Hennes bøker ble brukt i skoler og hjem både i Norge, Sverige og Finland.

Oppvekst og utdannelse

Hun vokste opp i Vågå, hvor hun lærte å strikke, sy og veve av sin mor, som igjen hadde fått sin opplæring av vågåpresten Hans Peter Krag. I 1875 fikk den 22 år gamle Halvorsen begynne på Den kvindelige Industriskole i Christiania, en skole som var opprettet samme år for å gjøre det lettere for kvinner å livnære seg selv gjennom håndverk og industri. Caroline Halvorsen var en av 65 elever på det aller første kurset. Hun må ha pekt seg ut som spesielt dyktig, for rett etter kurset ble hun selv ansatt som lærer i søm ved skolen.

Lærer og lærebokforfatter

Caroline Halvorsens kjolesømbok
Forsiden på Caroline Halvorsens Kjolesømbok til skolebruk og selvundervisning. Bildet viser femte utgave, som ble utgitt i 1925.

Caroline Halvorsen skrev lærebøker både for barn og voksne. Allerede i 1881 gav hun ut en bok om linsøm, altså søm av undertøy og husholdningstekstiler som for eksempel sengetøy og håndklær. Dette ble den første læreboken i praktiske fag som Den kvindelige Industriskole tok i bruk.

Senere skrev hun håndbøker om kvinnelig håndarbeid og om strikking og veving. Bøkene var også beregnet på bruk i hjemmene og fikk veldig stor innflytelse. Halvorsen ga stadig ut nye, forbedrede utgaver av bøkene sine. Etter hennes død i 1926 fortsatte kolleger dette arbeidet. Så sent som i 1958 gav Den Norske Husflidsforening ut en omarbeidet og utvidet utgave av hennes Håndbok i vevning.

Nytt system for mønsterkonstruksjon av klær

Sømlærerne ved Den kvindelige Industriskole hadde fra begynnelsen av brukt et system for rissing av klær, i dag omtalt som mønsterkonstruksjon. Metoden var hentet fra Tyskland, men sømlærerne var ikke helt fornøyd med fremgangsmåten. Etter hvert kom de frem til en metode som de syntes var pålitelig og lettfattelig. I 1885 gav Caroline Halvorsen ut Kjolesømbog, hvor denne metoden lå til grunn for fremstillingen. Boken ble tatt i bruk i alle skoler som underviste i kjolesøm.

Utdanning av håndarbeidslærere

Den kvindelige Industriskole i Kristiania
Den kvindelige Industriskole der Caroline Halvorsen underviste, lå i Cort Adelers gate og var forløperen til Statens lærerhøgskole i forming.
Av /Oslo byarkiv/Digitalt Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

I 1889 fikk håndarbeidsfaget en ny betydning, da Lov om byfolkeskolen gjorde håndarbeid og sløyd til obligatoriske fag. Den kvindelige Industriskole opprettet et tremånederskurs for kvinnelige lærere i 1891. Målet var å utdanne og videreutdanne kvinnelige lærere til folke- og middelskoler og skape en ensartet håndarbeidsundervisning ved folkeskolene over hele landet. Det ble derfor tatt strengt hensyn til den formen og det systemet skolen la opp til. Caroline Halvorsen underviste ved og ledet disse kursene i mer enn 30 år. Det ble i alt 60 kurs med til sammen mer enn 1800 deltakere, som alle førte hennes mønstre og metoder videre.

Oppskrifter og teknikker

«Caroline Halvorsens vott» var kjent over hele landet. Håndarbeidspedagogen Signi Trætteberg har beskrevet den som ikke bare en god bruksting, men et mesterstykke og et skoleeksempel på en førsteklasses modell. En genistrek ved votten er at høyre og venstre vott strikkes likt, slik at eleven er garantert å få et brukbart vottepar. Både votten og «Caroline Halvorsens strømpeberegning», som lærte elevene å tilpasse strømpene til den som skulle bruke de, var basiskunnskap for unge kvinner.

Anerkjennelse

Caroline Halvorsen var kjent som en jevn og liketil person med god humoristisk sans, som var godt likt av elevene.

Hun var ansatt ved industriskolen til 1923 og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1921.

Verker

  • Linsømbog. Veiledning i klipning og syning af undertøi til brug ved haandgjerningsskoler og i hjemmet, 1881 (7. utgave 1921)
  • Kjolesømbog. Veiledning i maaltagning, ridsning, klipning og syning af dame- og barnedragter med 64 oplysende tegninger. Til skolebrug og selvundervisning, 1885 (5. utgave 1925, ny utgave ved A. Berge med flere 1931)
  • Ridsebog. Veiledning i maaltagning og ridsning af kjoler med 15 tegninger, 1889
  • Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømridsning med 112 oplysende tegninger, 1898 (2. utgave 1923)
  • Strikkebog for barneskolen og hjemmet, 1901 (2. utgave 1922)
  • Haandbog i vævning, 1904 (10. utgave 1958)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • J. Hougen: «Den kvindelige industriskole i Kristiania», i Høeg&Mørck, bind 1, 1914, sidene 216–217
  • O. Bade: nekrolog i Norges Kvinder 19.11.1926
  • R. Grepp (1950). «Statens kvinnelige industriskole gjennom 75 år», i A. Bugge, H. Engelstad og V. Kvaal (red.): Statens kvinnelige industriskole 1875–1950, sidene 7–19
  • S. Trætteberg: «Femti år gjennom kikkerten», i A. Bugge, H. Engelstad og V. Kvaal (red.): Statens kvinnelige industriskole 1875–1950, sidene 58–67

Faktaboks

Caroline Ingeborg Halvorsen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392133577

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg