Faktaboks

Carl Sundt-Hansen
Carl Frederik Sundt-Hansen Oppr. Hansen
Født
30. januar 1841, Stavanger, Rogaland
Død
27. august 1907, Stavanger
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Kjøpmann og stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen (1816–71) og Elisa Margaretha Sundt (1814–92). Ugift. Navneendring til Sundt-Hansen fra 1889. Svoger til Frida Hansen (1855–1931).
Carl Sundt-Hansen

Selvportrett 1863

Carl Sundt-Hansen
Av /※.

Carl Sundt-Hansen var teknisk sett en av de aller dyktigste malere innen det naturalistiske maleri i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Innen kunsthistorien har han imidlertid falt mellom to stoler, som en overgangsfigur mellom romantikk og realisme.

Sundt-Hansen skulle egentlig blitt kjøpmann i Stavanger. Familien var svært velstående og drev stavangerfirmaet Plough & Sundt. Men unge Carl var mer interessert i å tegne og male. Stavanger var ingen utpreget kulturell by ved midten av 1800-tallet, men faren, den opprinnelig danske stadshauptmann Hansen, var et hederlig unntak. Han interesserte seg sterkt for billed- og scenekunst. Sønnen opplevde således en viss kunsterisk forståelse hjemmefra. Carl var barndomsvenn av Alexander og Kitty Kielland og fikk kunstneriske impulser også fra deres familie. 1859 reiste han til København for å gå på kunstakademiet. Han trivdes dårlig, og etter to år drog han til Tyskland.

Düsseldorf hadde lenge vært et viktig kunstnerisk sentrum i Europa. Her la man vekt på lettfattelige, landlige motiver med islett av humor og folkeliv. Mange norske malere hadde vært her tidligere, bl.a. Tidemand og Gude. Sundt-Hansen fikk den sveitsiske maleren Benjamin Vautier som lærer. Maleriene hans fra denne perioden er typiske for Düsseldorf-stilen. Motivene er hentet fra den norske landsbygda, dit han drog på studieturer hver sommer, med mennesker i fargesterke folkedrakter innrammet av omgivelser i en mørk, brunaktig koloritt.

1866 reiste Sundt-Hansen til Paris for å studere videre. Her fikk han mer lys og luft inn i maleriene. Han studerte tidens nye, franske kunst, blant andre maleren Paul Delaroche. 1867 stilte han ut et parisermotiv i Christiania Kunstforening og fikk god respons i pressen. Samme år fikk den svensk-norske kongen Karl 4 se hans malerier under verdensutstillingen i Paris; kongen ble imponert og utnevnte Sundt-Hansen til ridder av Vasaorden. Sundt-Hansen hadde nå skapt seg et visst navn og følte at det var på tide å reise hjem.

Møtet med hjemlandet ble ikke som forventet. Sundt-Hansen fant seg ikke til rette i hovedstaden, og 1871 valgte han å bosette seg i Stockholm. Her ble han værende i 11 år. Udokumenterte, men sannsynlige opplysninger tilsier at han rundt 1871–72 var ansatt som hoffmaler under Karl 4. Stockholm var en viktig kunstby, og Sundt-Hansen ble medlem av Konstakademien. Han malte religiøse motiver og tok for seg situasjoner knyttet til skyld og soning, bl.a. I lendsmandsarresten fra 1875. Fargene er nå mer neddempet, og alvoret er større. Sundt-Hansen brukte uhyre lang tid på hvert maleri, grunnet sin nesten fotografiske nøyaktighet og en overdreven evne til selvkritikk. Dette bidrog til liten produksjon og lave inntekter.

1882–96 bodde Sundt-Hansen i København. Han arbeidet flittig og gikk – antakelig av salgsmessige hensyn – over til mer dagligdagse, humoristiske motiver. Han malte også historiske malerier, i tillegg til det han selv anså som sitt hovedverk – det bredt anlagte og kunsthistorisk anerkjente En begravelse ombord fra 1890. Bildet er imponerende i sin virtuose detaljrikdom og har likhetstrekk med Erik Werenskiolds kjente maleri Bondebegravelse fra 1885.

1896 reiste Sundt-Hansen til Valle i Setesdal. Oppbruddet var økonomisk motivert. Han var glemt av det norske kunstmiljøet og kom særlig i skyggen av Adolph Tidemand. Sundt-Hansen var stilmessig påvirket av både Düsseldorf og Paris, og han var romantiker og realist på samme tid. Han ble en uvanlig overgangsfigur i samtidskunsten, vanskelig å plassere og lite kommersiell. Han søkte ensomheten i Setesdal og døde som en oversett og ensom kunstner. Mot slutten av 1900-tallet økte likevel interessen for hans kunst betydelig, både kunsthistorisk og kommersielt.

Verker

  • Den forskudte, 1865, RKM
  • Et Sæterbesøg, 1866, Nationalmuseum, Stockholm
  • Hjemsøgelsen, 1873, sst.
  • I lendsmandsarresten, 1875, NG
  • Konfrontationen, 1878, Nationalmuseum, Stockholm
  • En begravelse ombord, 1890, NG
  • Setesdalsgutt, 1904, RKM

Kilder og litteratur

  • V. Krag: “Maleren Sundt-Hansen”, i Aftenp. 7.7.1903
  • G. Schjølberg i Aftenp. 23.11.1935
  • G. S. Hidle: “Profiler og paletter i Rogalands Kunst”, 1965
  • L. Østby: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • H. Sørby: Carl Sundt-Hansen 1841–1907, Stavanger 1976
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • V. Salthe, I. M. Renberg og H. Sørby (red.): Carl Sundt-Hansen i Rogaland kunstmuseum 9. september – 4. november 2001, utstillingskatalog, Stavanger 2001

Portretter m.m.

  • Selvportrett (blyant, skulderbilde), 1863; gjengitt i H. Sørby: Carl Sundt-Hansen, Stavanger 1976
  • Selvportrett (olje), 1906; RKM