Carl Platou - 2

Jurist, embetsmann og politiker. Foreldre: Overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou (1841–98) og Mette Marie Grüner Christiansen (1846–1927). Gift 21.1.1911 i Kristiania med Astri Nilssen (10.9.1887–1963), datter av distriktslege Karl Ephraim Nilssen (1838–1906) og Johanne Mathilde Brynildsen (1848–1924). Sønnesønn av Carl Platou (1809–88); brorsønn av Valborg Platou (1839–1928); svigerfar til Erik Magnus Alfsen (1930–).

Carl Platou innehadde flere sentrale embeter i Justisdepartementet før han avsluttet sin karriere som fylkesmann i Oslo og Akershus. Hans biograf i 1. utgave av Norsk biografisk leksikon, Henrik Lundh, har karakterisert ham som “den norske centraladministrasjons kanskje mest fremtredende representant i henimot en menneskealder”.

Platou vokste opp i Kristiania, tok examen artium der 1902 og ble cand.jur. 1908. I studentjubileumsboken (1927) sier han selv at han var svært ung som student, men tok seg tilsvarende god tid ved universitetet. Han var passivt medlem av Studentersamfundet i praktisk talt hele studietiden, men senere i livet engasjerte han seg sterkt i samværet med de juridiske studenter. Etter eksamen var han edsvoren fullmektig i Elverum 1908–10 og advokatfullmektig i Kristiania 1910–11. Deretter begynte en mer enn trettiårig karriere i Justisdepartementet, først som sekretær (1911–15) og deretter byråsjef i det viktige 2. civilkontor 1915–25. Han var statsrevisor og formann i Statsrevisjonen 1925–26 og ble 1926 ekspedisjonssjef i Justisdepartementets alminnelige avdeling.

De økonomiske problemene i kommunalforvaltningen hadde vokst helt fra 1920-årene. Staten måtte etter hvert gripe inn og etablerte først distriktsvise gjeldsmeglingsnemnder. 1934 fant Stortinget at det burde opprettes en sentral instans, riksgjeldsmeglingsinstituttet. Det lyktes instituttet å få ordnet gjeldsforholdene for ca. halvparten av landets kommuner. Riksgjeldsmeglingsinstituttet fungerte frem til 1939 med Platou som en dyktig leder. Fra 1937 var han dessuten igjen ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

Oktober 1941 ble Platou avskjediget av NS-minister Riisnæs og kort etter arrestert av tyskerne. Han satt på Møllergata 19, Grini og Bredtvedt, men slapp ut før jul 1942 på grunn av sykdom. Etter den tyske kapitulasjon 8. mai 1945 ble Platou av Hjemmefrontens ledelse utpekt som rådmann i Justisdepartementet, og 1. november samme år ble han utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus. Han satt i dette embetet til han gikk av ved oppnådd pensjonsalder 1955.

Ved siden av sin embetsgjerning var Platou også aktiv på andre saksområder. Han var medlem av bl.a. Tjenestemannslovkommisjonen 1920–25, Statens forenklings- og sparekomité 1922–23, Vinmonopolets desisjonskomité 1927, Skattetrykksutvalget 1931–32 og Kommunallovkomiteen, samt formann i Det nordiske administrative forbunds norske styre 1929–47. I 1920-årene førte hans interesser for kommunale saker til at han ble kommunalpolitiker og representant for partiet Upolitisk samling i Akers herredsstyre, formannskap og finansutvalg. Han var varaordfører i Aker 1930–31 og formann i rådet for Akers Elektrisitetsverk 1927–35. Han hadde styreverv i bl.a. Akers Sparebank, Sparetrygden og A/S Freia, var nestformann i Norges Husflidslag 1946–51 og formann i representantskapet i Det norske Luftfartsselskap fra 1946.

Carl Platou var i mange år eksaminator og sensor ved juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, og mange eldre jurister vil huske hans inspirerende forelesninger i til dels vanskelige emner, som han hadde en egen evne til å gjøre interessante og endog underholdende. Han deltok aktivt i de juridiske studentenes Juristforening (formann 1910) og ble hedret med storkors av foreningens orden og hederstittelen “Storebror”. Platou ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1950, hadde storkors av Dannebrogordenen og var kommandør av den svenske Vasaorden og Finlands Vita Ros orden.

Verker

  • Lov om indgaaelse og opløsning av egteskap av 31 mai 1918, utgit med anmerkninger, rundskrivelser og skemaer (sm.m. H. Lütken), 1920 (ny utg. Ekteskapslovgivningen, ved A. Støylen, 1952, 3. utg. ved V. Holmøy, 1971)
  • red. Norsk statsborgerbok, 5 bd. (og medforf. av bd. 1 sm.m. O. F. Harbek og P. Augdahl), 1923–29

Kilder og litteratur

  • S. H. Finne-Grønn: Slegten Platou i Norge og Danmark, 1912
  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • H. Lundh: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • HEH 1955

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.