Faktaboks

Carl Motzfeldt
Carl Frederik Motzfeldt
Født
3. april 1808, Fredskjær i Rygge, Østfold
Død
24. juni 1902, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Embetsmann og politiker
Familie
Foreldre: Generalmajor Carl Motzfeldt (1740–1816) og Frederikke Elisabeth Wessel (1779–1857). Gift 24.2.1842 med Marie Erneste Birch (24.10.1815–1.4.1889), datter av generalmajor Paul Hansen Birch (1788–1863; se NBL1, bd. 1) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Fetter av Peter Motzfeldt (1777–1854); svoger av Christian Birch-Reichenwald (1814–91).

Carl Motzfeldt tilhørte en gammel embetsmannsslekt, men han viste stor evne til å tilpasse seg en ny tid. Han satt som stiftamtmann i Trondheim i 37 år, og spesielt viktig var hans arbeid for bedrede kommunikasjoner i det nordafjelske Norge.

Motzfeldts farsslekt var bærer av sterke militære tradisjoner, som han brøt. Etter examen artium 1827 valgte han jusstudiet og ble cand.jur. 1838. Mens han var student, ble han 1834 ansatt som kopist i Revisjonsdepartementet, og 1843–54 var han kongelig fullmektig. I departementet var han medlem av redaksjonen for Storthings-Efterretninger 1845–51 og 1847–54 av redaksjonen for Departements-Tidende. 1839 var han sekretær i den første unionskomité og 1852 i komiteen om Christiania bys utvidelse. Han var medredaktør av Den Constitutionelle 1841–42 og skrev der en rekke artikler om unionssaken.

1854 ble Motzfeldt utnevnt til stiftamtmann i Tromsø og amtmann i Finnmark, og 1857–94 var han stiftamtmann i Trondheim og amtmann i Søndre Trondhjems Amt. Han var stortingsmann 1857, 1858 og 1868–76 og var formann i en rekke komiteer, som konstitusjons-, bank- og veikomiteen. Motzfeldt var en konservativ politiker, men gikk på Stortinget inn for at statsrådene skulle ha adgang til tinget. Frederik Stang karakteriserte i den forbindelse den omkring 70 år gamle stiftamtmann som “en Bængel af en Gutunge, der aldrig kommer ud over Slyngelaarene”. 1878–93 var han medlem av representantskapet i Norges Bank.

Motzfeldt var preget av en en utrettelig virketrang og viste stort engasjement i en mengde saker. Han var opptatt av kommunikasjoner og arbeidet bl.a. for utbygging av kystrutefarten. Viktigst var hans arbeid med jernbanesaken, hvor han forsvarte trønderske interesser med stor intensitet. Dette resulterte i at Størenbanen åpnet 1864. Motzfeldt ønsket å forlenge banen og agiterte på Stortinget 1872 for Røroslinjen, da denne var av vital betydning for Trondheims næringsdrivende, som eide Røros kobberverk. Dessuten arbeidet han for å bygge en mellomriksbane, og det ble nedsatt en komité for å arbeide med saken. Motzfeldt var komiteens formann, og hans synspunkter vant frem. Stortinget vedtok 1872 å bygge både Rørosbanen (åpnet 1877) og mellomriksbanen over Meråker (åpnet 1882).

Trondhjems Tekniske Læreanstalt, som kom i drift 1870, ble til på Motzfeldts initiativ, og hans sønn Arthur ble elev. 1876 startet Motzfeldt arbeidet med å opprette et brennevinssamlag i Trondheim. Ellers mente han at det var nødvendig med tidsmessige forbedringer i næringslivet, og han uttalte at de gamle handelspatrisierne ikke utnyttet de mulighetene som en ny tid gav. Hans interesse for næringslivet medførte at han ble æresmedlem av Søndre Trondhjems Amts Landbrugsselskab, Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme og Trondhjems Handelsstands Forening.

Motzfeldt ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1860 og til kommandør av 1. klasse 1873. Samme år bar han dronningens kroningskåpe ved Oscar 2s og dronnings Sofies kroning i Nidarosdomen. Han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Carl Motzfeldt var preget av en lys fremgangstro, som han forente med seig arbeidskraft og fremragende praktiske evner. Allerede i levende live var den patriarkalske stiftamtmannen sterkt myteomspunnet.

Verker

    Et utvalg

  • Unionelle Anliggender, i Den Constitutionelle nr. 179–181, 190, 193–194, 197, 202 og 216–217/1841
  • Rigsretssagen mod Statsraad Vogt i 1845, tilligemed en Udsigt over de foregaaende Rigsretssagers Historie, 1846
  • Brudstykker af en Dagbog (En Satire), i Christiania-Posten nr. 159/1848
  • Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 121

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 4, 1896
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten 1807–1880, bd. 3 i Trondheims historie 997–1997, Trondheim 1996
  • R. Danielsen: “En exempelløs fremgang” 1880–1920, bd. 4 i Trondheims historie 997–1997, Trondheim 1997