Carl M Rynning-Tønnesen

Politiembetsmann. Foreldre: Politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (1893–1963) og farmasøyt Sigrid Jacobsen (1896–1961). Gift 1957 med Grete Luhr (12.11.1931–). Brorsønn av Sverre Rynning-Tønnesen (1894–1970; se NBL1, bd. 12).

Carl M. Rynning-Tønnesen er en av etterkrigstidens mest fargerike politimestere i Norge. Ingen kunne som ham sette saken på den selvironiserende spissen, og la den stå der – ofte lenge – før han med sitt hjertelag og sin medmenneskelighet reddet både sitt eget og andres ansikt. Som politileder kjempet han hele sitt yrkesaktive liv mot kriminalitet, men ordenspolitiet lå alltid hans hjerte nærmest. I uniform med ridestøvler, ridebukser og kanadisk politikommandostav var han i sitt ess – og alltid med en humoristisk snert og en god replikk.

Rynning-Tønnesen bodde de første seks år av sitt liv på Jevnaker, men vokste opp i Kristiansand, hvor faren var politimester fra 1930, bare avbrutt av opphold i Sverige og Storbritannia under den annen verdenskrig. Carl tok middelskoleeksamen 1941, examen artium i Uppsala 1943 og juridikum i Oslo 1949. Han var løytnant i militærpolitiet i Tysklandsbrigaden 1950–51, dommerfullmektig i Tønsberg 1951–53, sekretær i Justisdepartementet 1953–55, konstituert sysselmann på Svalbard 1955–56, førstesekretær i Justisdepartementet 1956–60, politifullmektig Bergen 1960–63 og i Kristiansand 1963–68 og politiinspektør og sjef for Ordensavdelingen ved Bergen politikammer 1968–79. 1979 kom han tilbake til sin hjemby Kristiansand som politimester.

Rynning-Tønnesen var ingen organisatorisk politireformator. Han likte derimot svært godt å være blant levende mennesker i en levende by – og da særlig Kristiansand – og ble som politimester respektert og elsket av byens borgere. Han var gentleman til fingerspissene, men gikk alltid med hvit skjorte til den svarte politiuniformen, selv om uniformsreglementet foreskriver blå til hverdagsantrekk. Han fikk en korreks fra Justisdepartementet “om at hvit skjorte brukes kun til fest”. Politimesteren skrev tilbake “For meg er hver dag en fest!” – og fortsatte med hvit skjorte hele sin tjenestetid.

Selv om Rynning-Tønnesen var kjent som en samarbeidets og godviljens mann, kunne han nok stå på sitt, og frontene kunne til tider være harde og steile. Særlig huskes den episoden da han som sjef for ordenspolitiet i Bergen provoserte demonstranter og publikum ved å opptre i ridebukse med tilhørende støvler og båtlue. Det var en stil som ikke passet bergenserne, og noen lo, men Rynning-Tønnesen fulgte Politilovens paragraf 1: “Politiets viktigste oppgave er å opprettholde ro og orden og sørge for at all lovlig virksomhet får fortsette.” Og noen ganger lykkes man best med utradisjonelle, og kanskje provoserende, metoder. Det var imidlertid aldri noe ondsinnet i Rynning-Tønnesens yrkesutøvelse; snarere ble den utført med et stort hjerte for de svake og for enkeltmennesket.

Rynning-Tønnesens stramme stil kan være med på å skape avstand. Han sier fremdeles “De” til dem han ikke kjenner, og man er ikke uten videre på fornavn med politimesteren. Men et fjernsynsprogram viste det store publikum hans mer menneskelige sider, og etter at det kom frem at hans store hobby var å samle slips, har han fått slips fra fjern og nær, fra kjente og ukjente. Både han og andre har lært av det, og han har fått seg nye venner.

Da Rynning-Tønnesen gikk av for aldersgrensen 1992, skrev politimester Willy Haugli en sang til sin kollega. Der heter det: “Rynning-Tønnesen, C. M. / er en mester som gikk hjem / hjem til hjertene til alle litt aparte / når du slo til med humør / fikk Justitia kulør / ja, vår verden ble mer fargerik enn før.” Strofer som viser Rynning-Tønnesen i et nøtteskall.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1912 (Chr. W. Rynning-Tønnesen), 1962
  • Festskrift ved politimester Carl Mentz Rynning-Tønnesens avgang, september 1992, Kristiansand 1992

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.