Carl Bødtker

Kringkastingsmann. Foreldre: Generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851–1928; se NBL1, bd. 2) og Karen Agathe Falck (1852–1932). Gift 1914 med Anita Emily Möhlau (21.4.1889–15.10.1979), datter av Kommerzienrat Adolf Möhlau (1844–1912), Düsseldorf, og Chrissie Skelton-Hoette. Bror av Johannes Sejersted Bødtker (1879–1963); brorsønn av Ragnvald Bødtker (1859–1946).

Carl Bødtker var pioner for radiosaken i Norge og sentral i den første rikskringkastingen, der han bl.a. ledet lørdagsbarnetimen. Under den annen verdenskrig var han forvaltningsdirektør i det nazifiserte NRK.

Bødtker var sønn av landets fremste artillerist, generalmajor C. F. J. Bødtker, og fattet selv interesse for kanoner. Han utdannet seg til maskiningeniør, først ved Kristiania tekniske skole, der han tok eksamen 1906, deretter ved Rhenische Metall AG i Düsseldorf, dit han kom som kontrollør ved kanonfabrikken samme år. Fra 1911 var han driftsingeniør ved stålverket samme sted. Rett før utbruddet av den første verdenskrig flyttet han tilbake til Norge, hvor han fikk engasjement ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan, først ved forsøksavdelingen og så ved Rjukanfos Elektr. Tankjernstøperi. Ved årsskiftet 1925/26 kom Hydros innskrenkning, og han stod uten arbeid. Da åpnet det seg muligheter i en helt ny bransje – radiokringkastingen.

Fra begynnelsen av 1920-årene var Bødtker en ivrig radioamatør og drivende kraft både i Rjukan radioklubb og i Norsk Radioforbund, en sammenslutning av amatørradioklubber som ble stiftet 1924 med ham som president. Det lyktes ham å bringe sammen de interesser som sommeren 1924 søkte konsesjonen på å drive broadcasting i Norge: de ledende firmaer i radioindustrien Marconi og Telefunken, medieinstitusjonene NTB, Kommunenes filmcentral og Norsk Korrespondanceskole, og radioforbundet selv. For å stimulere aksjetegningen ble radioen tatt i bruk, og Bødtker påtok seg å lede programmene fra det provisoriske studio i Telegrafstyrets bibliotek.

Mandag 15. desember 1924 åpnet sendingene, og fra nyttår gikk de daglig, med Bødtker som programleder. Han leste nyheter og værmelding fra NTB, holdt barnetimer, introduserte musikere, leste meldinger fra Telegrafstyret og fra stifterne, og ropte kallesignalet over de tusen hodetelefoner: “Hallo, hallo. Oslo kringkastingstasjon. Hallo, hallo”. Sendingene vakte oppmerksomhet. Aksjeemisjonen ble fulltegnet, og BBC-magasinet World Radio karakteriserte Bødtker som “a remarkably sympathetic microphone voice”.

Bødtker fikk plass i styret i det nystiftede Kringkastingselskapet A.S, som åpnet virksomheten i april 1925, og satt til reorganiseringen 1930. I løpet av 1926 tok han over den forretningsmessige ledelsen av programbladet, samtidig som han fra 1927 ble disponent for kringkastingsannonsene. Mest kjent ble han imidlertid som “onkel Bødtker”, leder av lørdagens barnetime.

Da NRK ble etablert 1933, falt Bødtker ut av programarbeidet, etter hvert også av programbladet, men han fortsatte som disponent for annonsene inntil radioreklamen ble stoppet av okkupasjonsmakten i april 1940. Ved Kultur- og folkeopplysningsdepartementets nyordning av NRK i september 1940, da både administrerende direktør og riksprogramsjefen fikk avskjed, ble han tilbudt den nyopprettede stillingen som forvaltningsdirektør. Han takket ja, til tross for at han ikke var og heller ikke ønsket å bli medlem av NS. Snart fant han det imidlertidig nødvendig å søke medlemskap for å hevde stillingens autoritet.

Under okkupasjonen var NRK sterkt plaget av indre stridigheter mellom ulike fraksjoner av tyske og norske interesser. Bødtker søkte å holde en saklig linje, men ble presset ut i juni 1941 og fratatt sitt NS-medlemskap. I oktober 1942 ble han imidlertid bønnfalt av departementet og Reichskommissariat om å komme tilbake, og gjeninntrådte, ifølge ham selv uten å søke nytt medlemskap i NS. Et av motivene var ønsket om å hjelpe broren, Johannes Sejersted Bødtker, som var arrestert av tyskerne på grunn av forholdene ved Nationaltheatret.

Bødtkers annen periode som direktør for NRK ble om mulig enda mer konfliktfylt, idet både administrasjon og økonomi hadde glidd helt ut av kontroll, samtidig som de politiske rivaliseringer fortsatte. Han forsøkte å stagge de mange interesser som strakte seg etter institusjonens aktiva, og lyktes å bringe orden i budsjettene. Bødtker motsatte seg også, skjønt oftest forgjeves, tyskernes utbytting gjennom etablering av stråselskaper, omdannelse av NRK til aksjeselskap og andre tiltak for å legge NRK under egen mediekontroll.

Bødtker ble arrestert ved frigjøringen og satt i varetekt på Ilebu i 10 måneder. Tiltalen mot ham for å ha fremmet NS' og tyskernes interesser ble utferdiget våren 1947, men ble senere vesentlig modifisert da det kunne dokumenteres at han hadde arbeidet til NRKs beste, slik han vurderte den vanskelige situasjonen. Inndragningskravet ble frafalt, og tiltalen ble i juli 1949 omgjort til forelegg på fengsel i den tid han allerede hadde utholdt i varetekt, samt tap av stemmerett i 10 år. Da oppgjøret var avsluttet, flyttet Bødtker fra Oslo og lot aldri siden høre fra seg i offentligheten.

Kilder og litteratur

  • F. Ottosen: Nazifiseringen av Norsk Rikskringkasting, h.oppg. UiO, 1975
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo! Kringkastingen i Norge 1920–40, 1975 (ny utg. 1999)
  • d.s.: Dette er London. NRK i krig 1940–45, 1978 (ny utg. 1999)

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Karikatur av Jens R. Nilssen i Karikaturen,1927; gjengitt i H. F. Dahl: Hallo-hallo!, s. 89

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.