Cally Monrad

Sanger, scenekunstner og forfatter. Datter av prest Olaf Peder Monrad (1848–1920) og Emilie (“Mimmi”) Antonette Bergh (f. 1846). Gift 1) 29.4.1900 i Sigdal med konsulent Gustav Einar Reimers (f. 12.6.1876–1941), sønn av høyesterettsassessor Herman Johan Foss Reimers (1843–1928) og Ragnhild Moe (1848–1928), ekteskapet oppløst; 2) 9.3.1907 i Kristiania med overrettssakfører, rittmester Eyvind Bernt Monrad Aas (f. 30.9.1878), sønn av major Ingvald Monrad Aas (1849–1937) og Anna Marie Olsen (1857–1929), ekteskapet oppløst; 3) 2.11.1912 i Århus med direktør, konsul Gerhard Stilling (13.5.1876–5.4.1945), sønn av direktør Jens Marius Stilling (1838–1928) og Sophie Amalie Sommer, ekteskapet oppløst; 4) januar 1922 i Berlin med dr. Felix Noeggerath (1885–1960), ekteskapet oppløst. Sønnedatter av Marcus Jacob Monrad (1816–97); svigermor til Frede Castberg (1893–1977) og Frits von der Lippe (1901–88).

Cally Monrad var en av sin samtids mest fremtredende norske sangere, og med sin mangfoldige kunstneriske virksomhet satte hun sitt preg på kunstlivet i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Med en bestefar som var en fremtredende filosof og kulturpersonlighet og en far som også var litterært og kunstnerisk interessert, vokste Cally Monrad opp i omgivelser som stimulerte interessen for musikk og litteratur. Barneårene tilbrakte hun på Sunnmøre, i Valdres og i Sigdal. Hun startet sangstudier med operasangeren og musikkpedagogen Wilhelm Kloed 1896, og etter tre års studium debuterte hun som romansesanger i Kristiania februar 1899. 1901–03 studerte hun med Aglaja Oregni i Dresden. Den sceniske utdannelsen fikk hun senere samme sted hos Clementine von Schucht.

På Nationaltheatret i Kristiania debuterte hun som operasanger 1903, som Grete i Humperdincks opera Hans og Grete. Senere kreerte hun en lang rekke betydelige roller på hovedscener her hjemme, i de øvrige nordiske land og i Tyskland. 1909–11 var hun engasjert ved Berlin Hofoper. Blant rollene hennes kan nevnes tittelrollen i Carmen, Euridice i Glucks Orfeo, Mimi i Puccinis La Bohême, tittelrollene i Puccinis Tosca og Madame Butterfly, og i operettene Geisha og Jomfru Hook van Holland.

Cally Monrad var også iscenesetter. På Nationaltheatret satte hun opp Madame Butterfly, på Centralteatret Donizettis opera Elskovsdrikken og på Det Norske Teatret sitt eget stykke Trollskatten (1935).

1913 utgav hun ut sin første diktsamling, Digte. Den ble etter hvert fulgt av ytterligere fire samlinger, Nye Digte, Før Dag, I Dur og Mol og Drømmeboken. Den delvis selvbiografiske romanen Petju kom 1922. Sammen med den svenske lyrikeren Nils Magnus Folcke utgav hun Con amore. Fragmentariska rimbrev (1924). En liten “lærebok” i sang, Tolv timer i sang, kom 1937.

I 1. utgave av NBL gir musikkritikeren Reidar Mjøen en karakteristikk av Cally Monrad både som sanger og forfatter: “De beste dikt i Cally Monrads samlinger eier høi poetisk verdi, betegnende for hennes følsomme og dypt romantiske gemytt med helling til mystikk, og visende fin musikalsk sans for ordets kunst. […] innen sitt beste område romansen og dens sjelfulle tolkning i ord og tone, i foredragets kunst, hvor det gjelder musikalsk å lodde dybden av en diktsamling, står sangerinnen uten sidestykke i vår vokalkunst.”

I Bodil Stenseths biografi om Cally Monrad fremstår hun som et fascinerende menneske, både som kunstner og privatperson, og hun må uten tvil regnes som en av våre fremste romansesangerinner på 1900-tallet. Kombinasjonen av en gyllen, varm mezzosopran, fremragende innlevelse og foredrag og en personlighet med islett av mystikk, fikk kjente størrelser i musikklivet som Wilhelm Peterson-Berger og Wilhelm Stenhammar til å ta frem de store superlativene i karakteriseringen av hennes sangkunst.

Monrads stemme kan høres på en rekke grammofon- og fonografinnspillinger fra tiden 1905–14, innspilt for plateselskapene Gramophone Company, Pathé og Edison. I alt ble det 21 grammofoninnspillinger, bl.a. Jeg elsker deg (Grieg, 1905), Det første møte (Grieg, 1905), Seguidilla/Segedille fra Bizets Carmen (1907), Solveigs sang (Grieg, 1907), Ved Rondane (Grieg, 1914), Bøn (Agathe Backer Grøndahl, 1914) og Sidste reis (Eyvind Alnæs, 1914).

1940 meldte Cally Monrad seg inn i Nasjonal Samling. Bakgrunnen finnes delvis i hennes begeistring for tysk kultur, men hun hadde også kjent Quisling siden tidlig i 1930-årene, og under krigen publiserte hun hyllingsdikt til ham. 1941 ble hun ansatt som forstanderinne ved teaterskolen som NS-myndighetene opprettet, og 1942–45 var hun teatersjef for Det Norske Teatret. Stortinget hadde bevilget henne kunstnerlønn 1939. Den ble hun fratatt 1945, og 1947 ble hun dømt til ett års fengsel. Hun fikk soningen utsatt på grunn av sykdom og ble benådet 1948.

Verker

  • Digte, 1913
  • Nye Digte, 1919
  • Før Dag, dikt, 1920
  • Petju, roman, 1922
  • Con amore. Fragmentariska rimbrev (sm.m. Nils Magnus Folcke), 1924
  • I Dur og Mol, dikt, 1929
  • Drømmeboken, dikt, 1932
  • Tolv timer i sang, 1937

Kilder og litteratur

  • R. Rasmussen: De andre, 1936
  • R. Mjøen: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • S. Amundsen: “Cally Monrad”, i Norsk Musikktidsskrift nr. 4/1972
  • B. Stenseth: Sangerinnen. Cally Monrads liv og kunst, 1990
  • d.s.: biografi i NKrL, 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.