Bredo Berntsen

Arkitekt. Foreldre: Jernbanefunksjonær Emil Berntsen og Amanda Johannessen. Gift 1903 med arkitekt Bergliot Schønheyder (25.5.1880–1964), datter av ingeniør Otto Schønheyder og Anna Dorothea (“Thea”) Blehr.

Bredo Berntsen var en foregangsmann vedrørende introduksjon av bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet. Hans arkitektur karakteriseres av en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, der volumbehandlingen er det vesentligste virkemiddelet.

Berntsens far omkom i en ulykke da Bredo var åtte år gammel, og familiens vanskelige økonomiske situasjon gjorde at han måtte ha lønnet arbeid under utdannelsen. Mens han gikk på middelskolen var han 1892–94 assistent for arkitekt Wilhelm von Hanno, samtidig som han gikk på kurs i konstruksjonslære hos ham. Etter middelskoleeksamen 1894 var han elev/assistent hos arkitekt Harald Olsen, gikk i murerlære for deretter å bli ansatt som assistent ved Olsens kontor. 1896–97 var han stipendiat ved Kgl. norske Kunst- og Haandverksskole under arkitektene Henrik Nissens og Herman Major Schirmers veiledning. I de følgende tre år deltok han bl.a. på Schirmers studiereiser til Gudbrandsdalen og under hans og arkitekt Holger Sinding-Larsens ledelse studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk. Fra 1898 var han igjen ansatt hos Harald Olsen til han 1900 fikk stilling som førsteassistent ved Stadsarkitektens kontor i Kristiania, en stilling han hadde til 1915, da han åpnet egen arkitektpraksis. Ved Stadsarkitektens kontor utførte han forskjellige oppgaver, bl.a. møbeltegninger til Frognerseteren Restaurant (1909), men først og fremst tegnet han store skoleanlegg. Som hans viktigste selvstendige skolebygg regnes Majorstuen, Sofienberg, Ullevålsveien og Ila, bestående av store sammenhengende bygningsblokker i nybarokk med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.

Imidlertid er det som arkitekt for større industri- og næringsbygg Berntsen har gjort sin mest markante innsats. Blant hans viktigste arbeider i Oslo kan nevnes Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik og Kornsiloen på Vippetangen, som skal være landets eldste bygninger med bruk av armert betong. Havnelageret i Bjørvika (1916–20) antas å være det første eksempel i Norge på bruk av betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade. Havnelageret var på den tid blant Europas største betongbygninger. 1965 ble Berntsen posthumt tildelt utmerkelsen Betongtavlen for Havnelageret.

Bredo Berntsens interesse for og kunnskaper om eldre norsk byggeskikk og kunsthåndverk viser seg i hans tidligste bygninger, samt i restaureringsarbeider som Heidal kirke i Gudbrandsdalen, restaureringen av Nøstetangen-lysekronene i Kongsberg kirke og gjennom hans aktive deltakelse i Fortidsminneforeningen. Han var også antikvitetssamler, restaurerte og kopierte møbler til eget bruk og hadde en stor og systematisk ordnet glassamling. Dessuten skrev han flere bøker om religionshistoriske emner.

Verker

    Trykt materiale

  • Lysekronene i Kongsberg kirke, 1928
  • Grunnelementene i oldtidens og antikkens etiskreligiøse lære, om det menneskelige mikrokosmos og det universelle makrokosmos (sm.m. T. Wereide), 1948
  • Thots hemmelighet. En studie over gammelegyptisk tempelsymbolikk, 1949

    Bygninger m.m.

  • Majorstuen skole, Bogstadveien 74b, Oslo, 1906
  • Sofienberg skole, Trondheimsveien 48, Oslo, 1910
  • Ullevålsveien skole, Bolteløkka allé 10, Oslo, 1913
  • Ila skole, Fougstads gate 10, Oslo, 1915
  • Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik, Brinken 30b, Oslo, 1912–13
  • kornsilo, Utstikker III, Oslo, 1912–13, revet 1977
  • Oslo Havnelager, Langkaia 1, Oslo, 1916–20
  • Tau kornsilo, Stavanger, 1915
  • silo og lagerbygning for A/S Bjølsen Valsemølle, Sandakerveien 62, Oslo, 1924
  • lager- og ekspedisjonsbygning for Den norske Amerikalinje, Utstikker I, Oslo, 1923–25, revet 1979

Kilder og litteratur

  • Biografiske opplysninger fra Bredo Berntsen (1902) i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • HEH 1955
  • A. Berntsen: En samling norsk glass. Bredo H. Berntsens samlervirksomhet, 1962
  • S. H. Nordhagen: “Oslo Havnevesens bygninger i Bjørvika og arkitekt Bredo Berntsen”, i Fremtid for Fortiden nr. 3/1977
  • S. Fuglesang: biografi i NKL, bd. 1, 1982

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.