Faktaboks

Borghild Langaard
Født
23. juli 1883, Kongsvinger, Hedmark
Død
20. november 1939, Oslo
Virke
Sanger
Familie
Foreldre: Samlagsbestyrer Anders Pettersen Bryhn (1842–1922) og Gunhild Marie Bredstu (f. 1844). Gift 1) 13.10.1909 i Kristiania med premierløytnant, senere rittmester Mads Conrad Langaard (26.2.1881–18.12.1950), sønn av grosserer og fabrikkeier Knud Christian Langaard (1849–1922) og Ellevine (“Ella”) Marie Langaard (1857–90), ekteskapet oppløst 1918; 2) 7.3.1918 i USA med disponent Bjarne Lindvig (11.11.1891–17.10.1936), sønn av skipsreder og statsråd Ambortius Olsen Lindvig (1855–1946) og Fredrikke Teocara Hvoslef (1866–1944), ekteskapet oppløst; 3) 7.6.1930 i Roma med grenaderkaptein, visekonsul Ermanno Gennaro Beniamino Walther Brunelli (f. 19.9.1894), sønn av Francesco Paolo Brunelli d'Annunzio og Pasqua Ribotti.
Borghild Langaard

Borghild Langaard i rollen som Carmen på Nationaltheatret, 1910

Borghild Langaard
Av /NTB Scanpix ※.

Borghild Langaard var tross sin korte karriere en av Norges ledende sopraner, med hovedroller både hjemme og ved Europas ledende operascener.

Hennes foreldre drev opprinnelig brennevinshandel og restaurantvirksomhet på Gjøvik, men 1879 ble faren bestyrer for brennevinssamlaget på Kongsvinger, og her ble Borghild født. 1886 fikk faren tilsvarende stilling i Kristiania, og Borghild vokste opp i hovedstaden som den mellomste av tre søsken. Etter endt skolegang tok hun sangtimer hos Gina Oselio og deretter hos Nina Grieg. Edvard Grieg hørte henne en gang hun hadde time, og slik gikk det til at hun gjorde en vellykket debut med Grieg-romanser akkompagnert av komponisten selv, i Brødrene Hals' konsertlokale 21. mars 1906. Via en annonse fikk hun seg jobb i Storbritannia – som guvernante hos politimesteren i Liverpool! – mens hun studerte videre. Hun reiste hjem for å operadebutere på Nationaltheatret 8. mai 1907 i tittelrollen i Sjømandsbruden av Sigwardt Aspestrand, en suksess som ble fulgt av flere konserter.

Politimesterfamilien hadde flyttet til London, og Grieg sørget for at guvernanten fikk studere hos den berømte pedagogen Raymond von zur Mühlen; senere gikk hun hos tenorlegenden Jean de Reszke. Hun prøvesang ved Covent Garden-operaen og debuterte der høsten 1907 som Santuzza i Cavalleria rusticana mot den berømte irske tenoren John McCormack. På kort varsel sang hun også Laura i La Gioconda av Ponchielli og Musetta i Puccinis La Bohème. Dirigentene Hans Richter og Percy Pitt satte på nyåret 1908 opp Wagners Der Ring des Nibelungen på engelsk. Som en av de få utlendinger i besetningen – en annen var dansken Peter Cornelius som Siegfried – sang den 24 år gamle Borghild Bryhn hovedrollen som Brünnhilde. Hun erklærte seg som wagnersopran og la snart også Venus og Elisabeth i Tannhäuser til sitt repertoar.

Hun ble en kjærkommen solist i Kristiania, oftest på Nationaltheatret. Her overtok hun desember 1908 hovedrollen i Carmen etter Gina Oselio. November 1909 sang hun Aida i Halfdan Christensens og Jens Wangs storslåtte oppsetning, desember 1911 ble hun feiret som Elsa i Lohengrin, og i førjulssesongen 1912 gjentok hun Carmen med stor suksess. Hun gjestet også Stockholm, Budapest, La Scala-operaen i Milano og København.

Etter Wagner-jubileet i Nederland 1913, hvor hun sang Venus i Tannhäuser på komponistens 100-årsdag, kom hun til at de krevende wagnerpartiene var en stor belastning for den unge sopranstemmen og la dem vekk. Våren 1914 gjestet hun på Centralteatret i Kristiania, først med en Tosca som begeistret både publikum og kritikere, deretter i et par forestillinger av Sjømandsbruden. Tosca-suksessen ble gjentatt de påfølgende sesongene. Hun holdt også konserter, blant annet i Calmeyergatens misjonshus, og mai 1914 var hun med på å åpne Jubileumsutstillingen på Frogner som solist i en nyskreven kantate av Christian Sinding til tekst av Nils Collett Vogt. 1915 sang hun Margarete i Gounods Faust på Nationaltheatret mot det nye talentet Bjørn Talén.

1916 tok hun pause. Ekteskapet fra 1909 med kavalerioffiseren Mads Langaard var over, og 1918 reiste hun til USA for å gifte seg med skipsredersønnen Bjarne Lindvig fra Kragerø. I USA ble hun lokket tilbake til operascenen av dirigenten Cleofonte Campanini, og sang Amelia i Verdis Maskeballet i Chicago november 1919. Kort tid etter trakk hun seg tilbake fra både opera- og konsertvirksomhet, 36 år gammel. Hun var en tid plaget av sykdom, og hun uttalte at hun aldri var blitt fortrolig med livet som internasjonal operasanger. Dermed var “stjerneskuddskarrieren”, som Reidar Mjøen kalte den, over.

Også ekteskapet med Lindvig tok slutt. Sin tredje ektemann, den italienske offiseren Ermanno Brunelli, møtte hun i Italia. De flyttet til Oslo, hvor hun i et tiår var en uhyre populær pedagog. Hun døde av hjertesvikt 1939, bare 56 år gammel.

Borghild Langaard gjorde en rekke grammofoninnspillinger mellom 1908 og 1916. Her er både Grieg-romansene, som hun hadde innstudert med Nina Grieg, og utdragene fra hennes operarepertoar, av historisk interesse. Innspillingene dokumenterer en usedvanlig vakker og naturlig sopranstemme med et betydelig omfang.

Kilder og litteratur

  • R. Mjøen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • S. Amundsen: artikkel i Norsk musikktidsskrift nr. 2/1971
  • avisutklipp i Norsk Musikksamling, NBO