Faktaboks

Borghild Hammerich Riefling
Født
2. mars 1901, Bergen
Død
8. september 1978, Oslo
Virke
Organisasjonskvinne og filantrop
Familie
Foreldre: Vognfabrikant Lauritz Peter Schmidt (1873–1946) og Petra Marie Mortensen (1873–1958). Gift 1) 15.1.1921 med kaptein, senere kontreadmiral Carl Hammerich (25.4.1885–21.3.1945), sønn av grosserer Louis Hammerich (1859–1931) og Eleonora (“Ellen”) Liisberg (1866–1961); 2) 1.2.1949 med pianist, senere professor Robert Dankwart Leo Riefling (1911–88).
Borghild Hammerich Riefling

Foto 1966

Borghild Hammerich Riefling
Av /NTB Scanpix ※.

Borghild Hammerich organiserte den såkalte Danskehjelpen (i Danmark kalt Norgeshjelpen) til nødlidende nordmenn under den annen verdenskrig. Etter krigen ledet hun Fondet for dansk-norsk samarbeid gjennom en årrekke.

Hun vokste opp i Bergen, der faren drev produksjon av vogner, først hestekjøretøyer og senere bilkarosserier. Hun gikk på skole i hjembyen og på Lillehammer og hadde et opphold på en klosterskole i Paris, før hun 20 år gammel giftet seg med den danske sjøoffiseren Carl Hammerich og bosatte seg i København, hvor hun snart ble et aktivt og engasjert medlem av den norske kolonien i byen.

Da krigen kom til Danmark og Norge våren 1940, var Carl Hammerich avansert til sjef for admiralstaben og avdelingssjef i marineministeriet. Kampene i Norge og de mange bombede norske byene gjorde dypt inntrykk på den norske kolonien i København, og på Borghild Hammerichs initiativ begynte de norske kvinnene der og andre steder i Danmark å samle inn klær for folk i det krigsrammede Norge. Høsten 1940 gikk den første sendingen med klær til Røde Kors i Oslo. Sommeren 1941 ble det imidlertid umulig å få utførselstillatelse for disse sendingene. Men i stedet for å gi opp, foreslo Borghild Hammerich at man skulle begynne å sende pakker med mat.

Den norske Damekomité ble beholdt som navn på hjelpearbeidet, av hensyn til de tyske myndigheter, men nå var en rekke menn for lengst sterkt engasjert, blant dem admiral Hammerich. Først ble hjelpen sendt som enkeltpakker til private adresser, som man skaffet via venner og kjente, fra norske tilreisende og ved korrespondanse med Norge. “Men snart forsto vi at vi ikke nådde langt nok med enkeltpakker,” forteller Borghild Hammerich i boken om Danskehjelpen, arbeidet måtte drives på bredere basis.

Til dette trengte man både mer penger og bistand fra danske og norske myndigheter. Mars 1942 tok admiral Hammerich initiativet til å starte Hjælpefonden av 1942. Deretter ledet han arbeidet i Danmark med pengeinnsamling og innkjøp, mens Damekomiteens viktigste oppgave var forbindelsen med Norge og utbygging av kontaktnettet der. Kollektive forsendelser ble sendt i sekker og kasser, mens enkeltpakkene ble pakket av entusiastiske frivillige over hele Danmark. Alt ble så sendt enten med båt til Oslo eller med tog gjennom Sverige. Fra en beskjeden begynnelse på 510 pakker (1941) steg antallet til hele 183 881 pakker i 1945.

Borghild Hammerich reiste selv til Norge for å knytte kontakter, første gang på nyåret 1942. Hun var henrykt over hvor fint det gikk og besøkte suppestasjoner, sykehus og til og med fengsler. Alt arbeid med fordelingen ble først gjort av frivillige; etter hvert kom også menighetspleien og kommunale myndigheter med i aksjonen. Fra våren 1943 begynte man også å servere suppe til skolebarn, en hjelp som skoleleger har karakterisert som livsviktig. Da Damekomiteen kunne avslutte sitt arbeid 1945, hadde den sendt over 32 700 tonn varer til en samlet verdi av 51,5 millioner kroner.

Men for Borghild Hammerich selv sluttet krigen med en tragedie. Hennes mann ble arrestert av Gestapo før jul 1944 og omkom under det britiske angrepet på Gestapos hovedkvarter i København 21. mars 1945. Fire år senere giftet hun seg på ny med pianisten Robert Riefling.

1946 var Borghild Hammerich blant initiativtakerne til Fondet for dansk-norsk samarbeid, som fikk som grunnkapital det som var igjen av penger fra Danskehjelpen, ca. 16,5 millioner kroner. Hun var generalsekretær for fondet – med dets to eiendommer, Lysebu på Voksenkollen i Oslo og Schæffergården i København – til sin død 1978.

For sin innsats under krigen ble Borghild Hammerich utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1945. Hun er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder og litteratur

  • N. J. Mürer (red.): Boken om Danskehjelpen, 1947
  • HEH 1973
  • I. Dahslgård: biografi i DBL3, bd. 5, 1980

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Arne Lofthus, 1945; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark