Borger A Lenth

Jurist og bankmann. Foreldre: Agent Arild Lenth (1904–71) og Guri Bakke (1910–89). Gift 1963 med Hanne Kirsten Jenssen (22.8.1938–), datter av advokat Christen Jenssen (1909–93) og Kirsten Kaas (1916–).

“En vennligsinnet realist” er karakteristikken Borger A. Lenth bruker på seg selv. Og knapt noen kan være uenig i at bankdirektøren, uhjelpsmannen og juristen fremstår som nøktern og formell, men like fullt vennlig og imøtekommende. Lenth skrev seg inn i norsk samtidshistorie da han overtok roret i ærverdige Christiania Bank- og Kreditkasse bare to måneder før banken tapte all egenkapital på bunnen av norsk bankkrise høsten 1991.

Lenth vokste opp på Hamar og tok examen artium 1956. Seks år senere ble han cand.jur. ved Universitetet i Oslo. Etter et par år som dommerfullmektig i hjembyen drog han til London School of Economics før han 1965 begynte i Den norske Creditbank. Han studerte ett år i Lausanne 1967–68.

I DnC ble Lenth “oppdaget” av Johan Melander og steg, som toppsjefens uoffisielle protesjé, raskt i gradene. I perioden 1968–74 gikk han fra kontorsjef via soussjef til banksjef før han ble stedfortredende administrende direktør 1980. Han lærte mye av sin sjef. “En høvding har forlatt oss,” var åpningen på nekrologen han skrev ved Melanders bortgang. Og Melander, som alltid mente at hensynet til samfunnsutviklingen måtte komme først og bankens interesser deretter, støttet Lenths uhjelpsengasjement. 1974–76 arbeidet han som daglig leder for Zambias utviklingsbank.

Lenth forlot DnC 1982, da han ble hentet inn som toppsjef i NORAD. To år senere fikk han oppdraget med å bygge opp det nystartede Departementet for Utviklingshjelp. Lenth har i sitt virke vært opptatt av å skape noe – for noen. I så måte er det betegnende at da han i sin tid ble bedt om å velge et favorittdikt, falt valget på Bertolt Brechts “Herberget”. Diktets hovedtema er at det nytter å hjelpe enkeltmennesker, selv om det ikke forandrer verden. “Det ble et slags fanedikt for min egen virksomhet i arbeidet med og for mennesker i utviklingsland,” fortalte Lenth. Da oppbyggingen av direktoratet var fullført, kom en reorganisering som fratok Lenth en del av hans selvstendige stilling. Han valgte å gå tilbake til bankverdenen, og etter å ha tatt M.B.A.-eksamen ved Harvard Business School i USA ble han 1987 adm. direktør i Eksportfinans, der han var til han 1991 ble konsernsjef i Kreditkassen.

Ingen kan laste Lenth for fallitten i Kreditkassen, men det ble hans skjebne å fremlegge det som til da var historiens verste bankresultat med et tap på 9 milliarder kroner og dermed bane veien for en statlig redningsaksjon som fratok de gamle eierne sine siste aksjeverdier. “Mange av tapene vi har tatt i 1991 er i virkeligheten tap som har oppstått langt tidligere,” sa Lenth den gang. Den meget ryddige Lenth la aldri skjul på at Melanders regel om at intet skulle gjøres i banken som ikke kunne gjengis på forsidene i dagsavisene, neppe var oppslått i Kreditkassen i slutten av 1980-årene. Det var Lenth som ble stående i spissen for arbeidet med å gjenreise Kreditkassen, og utover i 1990-årene kunne han legge frem det ene rekordresultatet etter det andre. Men han nådde ikke frem med sine anstrengelser for å etablere en solid nasjonal bankstruktur i Norge.

Etter 7 år i Kreditkassen valgte Lenth å gå tilbake til jussen, nærmere bestemt som partner i Advokatfirmaet Hjort DA, med forretningsjus som spesiale. Samtidig gikk en mer jordnær drøm i oppfyllelse da han kjøpte Svestad gård på Stai rett sør for Koppang i Østerdalen. Drømmen ble for øvrig et byråkratisk mareritt for bankmannen, som måtte bryne seg på norske jordbruksmyndigheter før han fikk den endelige konsesjonen. “Det ser ut til at det er atskillig vanskeligere å kjøpe en gård enn å bli sjef for Kreditkassen,” var Lenths karakteristiske kommentar.

Borger A. Lenth har hatt en rekke tillitsverv i næringslivet og i offentlige styrer og utvalg. Han var formann i det offentlige utvalget som 1988 la frem en utredning om organisering av og tilsyn med den sivile luftfart, og han har vært formann i Næringslovutvalget. Han er (2003) styreformann i Treschow-Fritzøe ASA og BN Bank ASA, og fra 2001 er han viseformann i styret for Norsk Hydro. Han har utgitt flere mindre publikasjoner om bistandsspørsmål.

Verker

  • NORAD i Norge. NORADs bruk av norske ressurser, foredrag i Polyteknisk forening, 1983
  • Financing development. The role of commercial banks, 1985
  • Sivil luftfart. Organisasjon, styring og tilsyn, NOU 1988:31, 1988
  • Bistand og næringsliv, 1990

Kilder og litteratur

  • HEH, 1979, 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.