Faktaboks

Bjarne Hareide
Bjarne Arnleif Hareide
Født
15. juli 1908, Hareid, Møre og Romsdal
Død
12. september 1979, Oslo
Virke
Teolog
Familie
Foreldre: Fiskeskipsreder Johan E. Hareide (1869–1915) og Betty Bakke (1873–1969). Gift 21.12.1940 med sykepleier Anne Langmoen (1.4.1915–), datter av brukseier Berger Langmoen (1887–1950) og Maria Kveset (1891–1983). Far til Dag Hareide (1949–).
Bjarne Hareide

Foto 1967

Bjarne Hareide
Av /NTB Scanpix ※.

Bjarne Hareide var den ledende religionspedagog i Norge i årene etter den annen verdenskrig. Gjennom Institutt for Kristen Oppseding (IKO), som han startet og preget, gikk han i spissen for en kristelig-pedagogisk gjenreisning av tre viktige institusjoner i den moralske og religiøse oppdragelse av barn og unge: hjemmet, skolen og kirken. Hans største innsats lå i arbeidet med å fornye kristendomsfaget i skolen.

Hareide vokste opp på Hareid på Sunnmøre. Faren døde da Bjarne var 7 år gammel, og moren satt igjen med 8 barn. Som barn var han mye borte fra skolen på grunn av tuberkuløs plevritt. Han tok examen artium på landsgymnaset i Volda 1931, og etter studier ved Det teologiske Menighetsfakultet ble han cand.theol. 1935 og tok praktisk-teologisk eksamen året etter.

Høsten 1936 var Hareide på evangeliseringsturné på Island og fikk vist i praksis at han hadde kall til å forkynne og til å formidle kristen kunnskap til den oppvoksende slekt. 1937 ble han ansatt som reisesekretær i Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag, og 1939–44 var han lærer ved Kinamisjonsforbundets misjonsskole på Fjellhaug i Aker.

Høsten 1943 ble Hareide utkommandert til skogsarbeid. Her fikk han tid og ro til å videreutvikle sine tanker om et omfattende kristelig-pedagogisk gjenreisingsarbeid. Han ønsket å opprette en kristen høyskole for ungdom, som skulle inspirere unge kristne til å bli lærere og være et sentrum for kristen skolestrategi og pedagogikk og for trening av ledere til kristent ungdomsarbeid. Han utarbeidet en plan for skolen og drøftet den med kristne skolefolk. Starten ble imidlertid mer beskjeden, og 12. november 1945 ble Kristelig Pedagogisk Kontor stiftet med Hareide som selvskreven leder.

Den første tiden arbeidet Hareide på deltid ved siden av sin lektorstilling på Oslo lærerskole, men fra oktober 1947 gikk han inn i full stilling ved kontoret, som 1948 forandret navn til Institutt for Kristen Oppseding (IKO). Hareide var instituttstyrer til 1971, men fortsatte som konsulent et par år til. Han ble ordinert til prest 1973, etter at han 65 år gammel var blitt utnevnt til sogneprest og prost i Sarpsborg. Fem år senere ble han rammet av leukemi, og han døde høsten 1979.

Informasjon om IKO ble sendt ut gjennom meldingsbladet Nytt, og kontoret utgav en rekke læremidler for kristendomsfaget, en virksomhet som fra 1952 ble overtatt av IKO-Forlaget. 1950–69 var Hareide redaktør av tidsskriftet Prismet for skole og hjem, og 1964 startet han bladet Vi foreldre, som han redigerte til 1973.

Hareide reiste mye rundt i landet og holdt tallrike foredrag om kristen oppseding. Han fikk i gang IKO-nemnder og Unge Hjemsarbeid i menighetene, og nye tiltak vokste frem med IKO som fadder, bl.a. Norsk Kristelig Studieråd, Kristent Filmråd og Kirkens Familierådgivning. IKO har hatt et nært samarbeid med Landslaget for Kristen Skole (LKS), nå Kristelig Pedagogisk Forbund (KPF). Da Det Lutherske Verdensforbund 1952 opprettet en pedagogisk kommisjon, ble Hareide dens leder, et verv han hadde til 1965.

I midten av 1950-årene gav Hareide ut tre bøker om kristen oppseding: Det gjelder barnet. Tanker om kristen oppseding, Pedagogikk og evangelium og Skal kristendommen ut av skolen? Han deltok også i den offentlige debatt, spesielt om skolens kristne karakter. Han var sekretær for Kirkens konfirmasjonsutvalg 1959–73, og 1970–72 var han med i Kirkens kateketutvalg. Han var også rådgiver for Liturgikommisjonen i arbeidet med nye ritualer for dåp, nattverd og konfirmasjon. 1966 tok han teologisk doktorgrad ved Uppsala universitet på avhandlingen Konfirmasjonen på reformasjonstiden. En undersøkelse av den lutherske konfirmasjon i Tyskland 1520–1585.

Hareide hadde visjoner. Han samlet rundt seg unge dyktige teologer og pedagoger og tilskyndet dem til studier og forskning av betydning for det kristne ansvaret for barn og unge. Ofte inviterte han til faglige samtaler i sitt hjem, der det ikke sjelden også var utenlandske gjester som han var blitt kjent med gjennom sitt økumeniske engasjement. Han kjempet mot svekkelsen av kristendomsfaget i skolen og for en fornyet forståelse for foreldrenes og kirkens forpliktelse overfor sine døpte barn. Det skulle mot og kraft til for å få de frivillige kristelige organisasjoner og den offisielle kirke til å trekke sammen. Erfaringene fra samarbeidet under krigen gjorde det mulig for Hareide å gi IKO en organisasjonsform som det ikke fantes paralleller til i Norge. Instituttets representantskap kom til å bestå av representanter fra organisasjonene, fra bispedømmerådene og fra bispemøtet, foruten fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Denne bredde i kirkesynet lå også bak Hareides innsats for å reformere Den norske kirkes ordning. Under hans ledelse av Det frivillige kirkeråd fra 1965 ble det nedsatt en reformkommisjon og siden en utredningskommisjon for å gi kirken arbeidsorganer som bedre kunne gjøre den i stand til å fylle sitt ansvar for alle som blir døpt. Hareide var aktiv ved opprettelsen av Kirkerådet 1970 og arbeidet også for å få et lovfestet kirkemøte. Evnen til å kombinere solid kunnskap, strategisk tenkning og handlekraft gjorde ham til en av de mest betydelige og innflytelsesrike kirkeledere i etterkrigsårene.

1978 ble Hareide utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats til vern om den kristne kulturarven.

Verker

  • Det gjelder barnet. Tanker om kristen oppseding, 1954
  • Pedagogikk og evangelium, 1955
  • Skal kristendommen ut av skolen? 1956
  • Konfirmasjonen i reformasjonstiden. En undersøkelse av den lutherske reformasjon i Tyskland 1520–1585 dr.avh., 1966 (tysk utg. Die Konfirmation in der Reformationszeit, Göttingen 1971)
  • Konfirmasjonen – foreldet eller aktuell? 1971

Kilder og litteratur

  • O. Steensnæs: For heim, skole og kirke. Institutt for Kristen Oppseding gjennom 25 år, 1970
  • Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater, 1974
  • Vekst og kunnskap i kirke og folk. Festskrift til Bjarne Hareide (med bibliografi), 1978

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Walther Aas, 1978; Sarpsborg kirke
  • Maleri av Ingjerd Pettersen-Hagh, 1980; Institutt for Kristen Oppseding, Oslo