Bjørn Haug

Jurist. Foreldre: Malermester Peter Daniel Haug (1896–1968) og Charlotte Johanne Hansen (1901–70). Gift 7.1.1956 med cand.jur., senere førstelagmann Agnes Nygaard (27.8.1933–), datter av høyesterettsdommer Marius Nygaard (1902–78) og Eva Julie Johanne Christensen (1906–2000).

Bjørn Haug har innehatt en rekke fremtredende verv og stillinger i det norske samfunn og har påvirket rettsutviklingen på en rekke viktige samfunnsområder. Hans store juridiske spennvidde og gode kjennskap til næringsliv og offentlig forvaltning gjorde ham til en skattet og verdifull rådgiver og advokat for skiftende regjeringer i over 20 år, og har gitt en verdifull bakgrunn for hans virke som dommer og president i EFTA-domstolen.

Haug vokste opp i Oslo. Etter examen artium 1947 og studentfagkurs ved Oslo Handelsgymnasium studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1954. Deretter fulgte kortere ansettelser som sekretær i Finansdepartementet, dommerfullmektig i Tønsberg og førstesekretær i Justisdepartementets lovavdeling (1956–59), avbrutt av ett års studier ved University of California, Berkeley, hvor han tok Master of Laws-graden 1958. Han var fullmektig hos Regjeringsadvokaten 1959–61 og ble høyesterettsadvokat 1961. Haugs arbeidsevne kan illustreres ved at han gjennomførte sine tre prøvesaker for Høyesterett i løpet av 2 1/2 måned samtidig med at han utførte flere andre rettssaker.

1962–72 arbeidet han som industrijurist i Christiania Spigerverk, de siste fem årene som juridisk direktør og medlem av konsernledelsen, hvor han deltok aktivt i utviklingen av konsernets utenlandsvirksomhet.

Haug ble utnevnt til regjeringsadvokat 1972 og hadde denne stillingen i 21 år. I hans tid som leder av Regjeringsadvokatembetet ble dette omorganisert og sterkt utbygd. Embetet har ansvaret for å føre statens sivile rettssaker og gir juridiske råd til regjeringen og den øvrige statsforvaltning.

Bjørn Haugs virke som regjeringsadvokat var kjennetegnet av stor utholdenhet og klar formuleringsevne både muntlig og skriftlig. Han førte personlig et stort antall rettssaker, bl.a. også en rekke saker for Høyesterett i plenum. Som eksempler kan nevnes saken om “bankdemokratiseringen” (1979), der staten skulle utnevne flertallet av medlemmene i bankenes representantskap, Alta-saken (1981) om utbyggingen av Alta-vassdraget i Finnmark og avskjedssaken mot presten Børre Knudsen (1983). 1993 prosederte han som representant for Norge ved Den internasjonale domstol i Haag i saken mot Danmark om grensespørsmål i havområdet mellom Grønland og Jan Mayen.

Som regjeringsadvokat med god kjennskap til industri og næringsliv ble Haug som rådgiver benyttet til en rekke andre viktige oppgaver, bl.a i forbindelse med oljekrisen og skipsfartskrisen i midten av 1970-årene og i forbindelse med større industrikriser og omstruktureringer. Haug var blant de første som med stort utbytte benyttet EDB i praktisk juridisk arbeid. Idérikdom og fantasi har preget hans virke både som advokat og rådgiver.

1982–88 var Haug også riksmeglingsmann. Dette var i en vanskelig økonomisk situasjon og etter en periode med lønnsstopp, hvor det var et særlig behov for samordning av de sentrale og lokale lønnsoppgjør. Haug gjennomførte meglingene med en fasthet som var typisk for ham. Dette bidrog vesentlig til at oppgjørene ble samfunnsmessig forsvarlige.

1994 tiltrådte Haug som dommer i den nyopprettede EFTA-domstolen, som var en forutsetning for EØS-avtalen. Domstolen hadde først sitt sete i Genève, fra 1996 i Luxembourg, og har bl.a. til oppgave å dømme i saker om påståtte overtredelser av EØS-avtalen og gi rådgivende uttalelser til nasjonale domstoler i EØS-spørsmål. Haug var president for domstolen fra 1995 til han gikk av 2000.

Haug har også hatt en rekke tillitsverv. Han var leder av Bedriftsdemokratinemnda 1973–93 og Petroleumsinntektsutvalget 1974–76, Den norske Nobelkomités representant som revisor i Nobelstiftelsen i Stockholm 1973–2000 og styreformann i Den Norske Opera 1975–81. 1996–2001 var han formann i et panel som, under ledelse av et FN-organ i Genève, utmålte erstatninger Irak skulle betale etter invasjonen og okkupasjonen av Kuwait 1990–91. Beløpene dekkes gjennom deler av det oljesalg som Irak fikk gjennomføre under FNs kontroll.

Bjørn Haug ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1982. Han er også kommandør av den svenske Nordstjärneorden og innehar storkorset av den luxembourgske Ordre de Mérite.

Verker

  • Red. 2. utg. av T. Eckhoff: Sivilprosess, 1962
  • Skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. Foreløpig utredning fra Petroleumsinntektsutvalget, 1975

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • opplysninger fra Bjørn Haug (2001)

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.