Bias Bernhoft

Revyforfatter og sanger. Foreldre: Direktør Tobias Brodtkorb Bernhoft (1869–1937) og Marie Holmboe (1877–1974). Gift med Margit Haug (27.4.1908–26.4.1998), datter av hotelldirektør Petter Haug (1875–1939) og Dorthea Olava Olsen (1878–1962).

Bias Bernhoft var en av de mest produktive revyforfattere i Norge på 1900-tallet. Mange av hans visetekster er blitt stående som klassikere i norsk revyhistorie.

Bernhoft debuterte som visesanger og tekstforfatter på Casino i Oslo 1926, i revyen Hvisk det høyt. Han var en av mellomkrigstidens mest populære grammofonsangere fra debuten En bølgesang i solnedgang/Don Juan (1930). Han spilte inn over 40 plater som “refrengsanger” på platemerket Columbia frem til 1938, ofte egne viser med sterkt revypreg. 1935–37 gjorde han 11 plater for selskapet Rex som refrengsanger med Rex-gutta. Enkelte av innspillingene viser tydelig påvirkning av jazz, men han var også en populær utøver av sjømannsvalser.

Bias Bernhoft var sentral som revyforfatter på Chat Noir og Edderkoppen fra begynnelsen av 1930-årene. Alt i alt bidrog han med tekster til 60 revyer fra 1926. Han skrev både alene og i samarbeid med Arild Feldborg, Sverre Bævre og senere svigersønnen Bjørn Sand. Blant hans mange kjente revyviser, alene eller i samarbeid med disse, kan nevnes Leif Justers Swingdilla, C'est Magnifique, Den tredje mann og Nordpolvisa, Einar Roses En liten gylden ring, Karl Johan og jeg og Vigelandvisen, Lalla Carlsens Norge, våkn opp! og Elisabeth Grannemans Omatt og omatt. Sammen med Bjørn Sand skrev han norsk revys kanskje aller mest kjente monolog, Uteliggerne, fremført av Kari Diesen med Arvid Nilssen som taus medspiller, og sanger til norske filmer som Operasjon Sjøsprøyt (1964), bl.a. Wenche Myhres Jåmpa Joik. Han var aktiv helt inn i 1970-årene, og skrev både for Dizzie Tunes og Dag Frøland. Den siste revysuksessen var Lenge siden det for Jens Book Jenssen 1974. Hans egen innspilling av Karl Johan og jeg (1979) ble en stor suksess og lå lenge på Norsktoppen. Han var selv programleder i fjernsynsportrettet Teksten var av Bias Bernhoft (1965).

Bias Bernhoft er en av de opprinnelige bæresøylene i norsk revy, og en av de typiske representantene for den såkalte Oschlo-tonen. For sin innsats fikk han Leonardstatuetten 1973. – Bernhoft var hele livet frilansskribent, og drev fra 1928 tobakksforretningen Majoren i Majorstuhuset.

Hans datter, Unni Bernhoft (4.3.1933–) er gift med Bjørn Sand, og debuterte på Chat Noir 1953 i Katten er løs. I en femtenårsperiode typifiserte hun den rappkjeftede, litt Minni Mus-aktige Oslo-jenta i revyer, filmer og fjernsyn. Hun er mest kjent som Justers pikkolo i filmen Fjols til fjells og for farens og Sverre Bævres Lille Frøken Stang, som hun spilte inn på plate 1955 og 1979. Hun driver i dag videre farens forretning på Majorstua. Hennes sønn, Simen Sand, har med stor effekt fremført denne visa i drag i flere tidlige Great Garlic Girls-show og i fjernsyn, til lyden av morens innspilling.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Bernhofts datter Unni Bernhoft 1999
  • opplysninger fra Andreas Diesen og Alfred Næss 1996
  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • Teksten var av Bias Bernhoft, portrettprogram sendt i NRK Fjernsynet 5.6.1965
  • A. Mauritzen: Toner fra Tigerstaden, 1979

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Thore Hansen, 1979; gjengitt i A. Mauritzen: Toner fra Tigerstaden, s. 82

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.