Bergingeniør Bertel Sherdahl var driftsbestyrer for Kings Bay Kull Compani på Svalbard 1917–29. Han ledet den første bergverksdriften og oppbyggingen av stedet Ny-Ålesund under vanskelige forhold. Han ble senere sølvverksdirektør.
Bertel Skjerdal tok eksamen ved lærerseminaret i Volda 1898, examen artium ved Hambros skole i Bergen 1902 og bergeksamen ved universitetet i Kristiania 1907. Etter kort tids praksis i Norge reiste han til USA, der han var gruveingeniør for U.S. Steel Corporation i Minnesota 1909–17, først i Mountain Iron, siden i Virginia City.
Selskapet Kings Bay Kull Compani A/S ble etablert i Ålesund 1916 for å avhjelpe krigstidens kullmangel blant byens redere. Sherdahl ble ansatt som driftsbestyrer og reiste til Svalbard 1917 som leder for det nye gruveanlegget ved Kongsfjorden, der det lille samfunnet Ny-Ålesund ble bygd opp. Under vanskelige forhold ledet Sherdahl driften som i flere år omfattet over 300 arbeidere om sommeren og over 200 som overvintret. Sherdahl hadde med seg sin kone Sofie, som fikk en av gruvene oppkalt etter seg. Deres sønn Arne Henrik ble 1920 det første barnet født i Ny-Ålesund.
Sherdahl overvintret de fleste av sesongene frem til driften stanset 1929. Den første vinteren måtte Sherdahl og to andre overnatte i –42 °C da de gikk på ski med dårlig utstyr over isbreene til Longyearbyen for å telegrafere til hovedkontoret i Ålesund. Britiske myndigheter hadde av krigshensyn nektet kullselskapet å montere telegrafstasjon i Kings Bay. Da Ny-Ålesund var base for polflygningene med luftskipene Norge og Italia 1926 og 1928, bistod Sherdahl og hans kone Roald Amundsen og Nobile med hjelp og støtte.
Foruten de problemer beliggenheten på 79° n.br. medførte, var det mange tekniske vansker med de komplekse kullforekomstene og flere arbeidskonflikter. Gruvedriften stanset på grunn av lave kullpriser og driftsvansker 1929. Sherdahl var siden viseformann i selskapets styre fra driften ble forsøkt gjenopptatt 1941–44, og styremedlem 1945–58 under det meste av etterkrigsdriften, fra 1949 som viseformann. Han ledet på selskapets vegne diamantboringer i Ny-Ålesund 1955.
Sherdahl var gruveingeniør ved Dunderland Iron Ore Company i Rana 1930–32. Her mislyktes for annen gang forsøkene på å utnytte noen av landets største forekomster av jernmalm. Gruvene kom først i varig drift for Jernverket omkring 1960.
Sherdahl ble ansatt som bergmester ved Kongsberg sølvverk 1932 og ble direktør 1938. Samtidig ble han myntmester, sjef for Den Kongelige Mynt. Under den annen verdenskrig førte uenighet med NS-myndighetene til at han mot sin vilje ble avskjediget med pensjon 1944. Han ble gjeninnsatt som direktør etter frigjøringen og fratrådte 1949.
Da Sherdahl kom, hadde det tradisjonsrike sølvverket lenge gått dårlig, og det var ikke mulig å få til lønnsom produksjon til tross for omfattende malmleting. Sølvverket ble nedlagt 1958. I Sherdahls tid som direktør ble Sølvverksmuseet oppbygd i den gamle smeltehytten og åpnet 1945. Ved nedleggelsen av Kongens gruve 1943 erklærte Sherdahl gruven for fredet og sikret dermed et viktig industriminne for ettertiden.