Bernt Lie

Forfatter. Foreldre: Byfogd Emil Bernhard Lie (1836–91) og Nicoline Bessesen (f. 1840). Gift 2.10.1894 i Kristiania med Hedvig Mariboe Aubert (29.8.1874–1946), datter av redaktør Julius Henrik Vilhelm Adelsten Aubert (1847–1911) og Sigrid Eriksen (1847–1922). Far til Emil Lie (1897–1976); brorsønn av Jonas Lie (1833–1908); sønnesønns sønnesønn av Mons Lie (1757–1827).

Bernt Lie skrev en rekke populære romaner og fortellinger i årene før og etter 1900. Sentralt i hans forfatterskap står guttebøkene fra Tromsø.

Lie ble født i Mandal. Etter å ha tilbrakt sine barneår her og i Trondheim og Kristiania kom han som 15-åring til Tromsø, der faren var blitt byfogd. Her gikk han på latinskolen og tok examen artium 1886. De tre årene i Tromsø ble svært viktige for hans forfatterskap; i sine romaner vender han stadig tilbake til den nordlige landsdel, særlig til det fargerike, litt eksotiske småbymiljøet i Tromsø.

Lie utdannet seg til jurist, men parallelt syslet han med sine litterære interesser. Samme år som han tok juridisk embetseksamen, 1891, vakte han litterær oppsikt med novellen Metje Kaisa, et mørkt folkelivsbilde fra Finnmark, med en offervillig, altoppslukende kvinnelig kjærlighet som tema. Året etter debuterte han med romanen I Æventyrland, en romantisk farget beretning om en billedkunstner som reiser til Nord-Norge og forelsker seg både i landskapet og i en ung kvinne. Her slo han an den vennlig underholdende, litt patosfylte og nokså snakkesalige tonen som skulle bli typisk for forfatterskapet.

Lie giftet seg 1894, og samme år reiste ekteparet til utlandet. De reiste mye rundt, men bodde hovedsakelig i Roma frem til 1910, da de kom tilbake til Norge og slo seg ned på Lillehammer.

Lies forfatterskap fortsatte med en jevn strøm av fortellinger fra borgerlige miljøer, de fleste av dem med handling fra Nord-Norge, men også med miljøtegninger fra Kristiania og fra skandinaviske kunstnerkretser i Italia. I 1890-årene kom de på løpende bånd: Justus Hjelm, Nordover. Fortællinger og Billeder, Kasper Bugge og I Knut Arnebergs Hus. Den siste romanen, som foregår i Kristiania, men som har sterke forbindelser nordover, tar opp et tema som er typisk for forfatterskapet – fortielse, misforståelser og manglende kommunikasjon mellom to ektefeller som egentlig er glade i hverandre, men som kan bli forstyrret av litt for nære venner av huset.

Et annet tema i forfatterskapet er spenningen mellom livslyst og puritansk pliktfølelse, et tema som dukker opp i Søster Judith (1901) og fortsettelsen Et Særsyn og i Overlærer Hauch, men som for alvor blir utforsket i det som regnes som Lies beste bok, romanen Mot Overmagt (1907). Hovedpersonen her er den pietistiske presten Søren Rømer, som i sitt første kall i Nord-Norge møter en blodfull og lidenskapelig kvinne som han både fascineres og frastøtes av, og som han flykter fra. Da hun følger etter ham, gir han etter for sin lidenskap, men begår til slutt selvmord i religiøs fortvilelse.

Lies bøker hadde appell til et stort publikum. Særlig populære ble hans guttebøker fra Tromsø: Sorte Ørn, Svend Bidevind, Peter Napoleon og Guttedage. Det er i hovedsak embetsklassens barn som skildres, og Lie forteller med humør og innlevelse om guttenes leker, konflikter og gjenvordigheter som elever ved latinskolen i Tromsø. En av hovedpersonene i disse guttebøkene, Svend Bidevind, eller Svend Bugge som er hans egentlige navn, dukker også opp som voksen i enkelte av Lies øvrige romaner, f.eks. i Overlærer Hauch.

I sin siste bok, skuespillet En Racekamp (1915), tok Bernt Lie opp en annen og mørkere side ved det nordnorske miljøet, nemlig konflikten mellom samer og fastboende nordmenn.

Lie var svært produktiv, og han ble en meget populær forfatter, i årene etter 1900 en av de mest leste i Norge.

Bernt Lie beholdt kontakten med Nord-Norge gjennom hele sitt voksne liv. Da han døde 1916, ble han gravlagt på Tromsø gravlund, hvor russen i Tromsø helt frem til 1960-årene bekranset hans grav 17. mai.

Verker

  • I Æventyrland, 1892
  • Justus Hjelm, 1894
  • Nordover, noveller, 1896
  • Kasper Bugge, 1898
  • I Knut Arnebergs Hus, 1899
  • Hildr, 1900
  • Søster Judith, 1901
  • Et Særsyn, 1903
  • Vildfugl, 1905
  • Overlærer Hauch, 1906
  • Underveis, noveller, 1906
  • Mot Overmagt, 1907
  • Helle, 1909
  • Thalja, 1910
  • Raklev i Simavaag, 1911
  • I Marjastilla, 1914
  • En Racekamp, skuespill, 1915

    Guttebøker

  • Sorte Ørn, 1893
  • Svend Bidevind, 1897
  • Peter Napoleon, 1900
  • Guttedage, 1905

Kilder og litteratur

  • Stud. 1886,1911, 1936
  • A. Holmesland: biografi i NBL1,bd. 8, 1938

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.