Bernhard Stokke

Skolemann og forfatter. Foreldre: Lærer og kirkesanger Thomas Stokke (1870–1961) og Beret Brobak Tronsaune (1868–1946). Gift 29.12.1920 i Nes, Hedmark med Johanna Aarvold (14.3.1897–28.6.1988), datter av skolehjemsbestyrer og klokker Karl Andreas Aarvold (1873–1944) og Ingeborg Kristine Marie Ihme (1870–1949).

Som pedagog markerte Bernhard Stokke seg på ulike områder. Hans barne- og ungdomsbøker hentet i flere tilfeller stoff fra førhistorisk tid. Han skrev også sentrale lærebøker i geografi og historie for folkeskolen. Klasserommet og lokalskolen var likevel hovedsak for Stokke.

Han kom selv fra en lærerfamilie og vokste opp i østlandske fjellbygd- og flatlandsmiljøer, i Nord-Østerdal og på Hedemarken. Inntrykk og opplevelser herfra avspeiler seg også i hans barne- og ungdomsbøker. Miljøpåvirkning, kunnskapslyst og praktisk mulighet for videreutdanning førte unggutten til Hamar lærerskole. Etter eksamen der 1917 avla han examen artium ved Haagaas' privatskole i Kristiania 1919, men gikk så ut i lærerposter. Som deltidsstudent ved universitetet i Oslo tok han cand.mag.-eksamen 1930 med fagene geografi, kjemi og astronomi. Selv om dette kvalifiserte for stilling i den høyere skole, valgte Stokke fortsatt folkeskolen som arbeidsplass.

Etter kortere vikariater, bl.a. på skolehjemmet Toftes gave, på Tåsen skole i daværende Aker og på et par andre skoler på Østlandet, fikk Stokke 1927 fast stilling som lærer på Tåsen skole. 1939–47 var han overlærer på Bryn skole i Aker, før han kom tilbake til Tåsen skole som overlærer og ble værende der til han gikk av med pensjon 1966.

Som lærebokforfatter konsentrerte Bernhard Stokke seg mest om fagene historie og geografi. Folket vårt gjennom tidene ble fra 1940-årene den mest brukte historiebok i norsk folkeskole. Den innvarslet en mer elevrettet og fortellende måte å skrive lærebøker på. Etter å ha revidert C. W. L. Horns Lærebog i geografi for folkeskolen fra 1886 skrev Stokke sin egen fremstilling av vårt lands geografi. Som medarbeider i flere samle- og oppslagsverk, foreleser ved lærerkurser og med program i skolekringkastingen formidlet han fagstoff langt utenfor skoleklassens ramme.

Stokke debuterte som forfatter av barne- og ungdomsbøker med Blandt olme okser 1931. Året etter vant han Windju Simonsens konkurranse om beste guttebok med I natt rømmer vi, en spennende fortelling om to gutter som rømmer fra et skolehjem. Boken ble bestselger og fulgt opp av tre nye bøker om de samme guttene – På livet løs, Hvor er Willy? og På spor efter Willy. Av Stokkes 12 bøker for barn og ungdom var det bare Den ensomme vaktpost som hadde ei jente, Ingrid, som hovedperson. Beskrivelsen av hennes opplevelser som avløser for faren som brannvakt i skogen fenget interessen blant både jenter og gutter.

Stor suksess hadde Stokke også med tre bøker med tema fra førhistorisk tid – Bjørneklo fra steinalderen, Dag fra skogene fra bronsealderen og Geir den fredlause fra folkevandringstiden. Målet var å formidle historisk kunnskap til barn og unge, med spesiell adresse til elevene i folkeskolen. Dette er sakprosa og fiksjon på sitt beste. I flere tiår ble disse bøkene, i begge målformer, også brukt som utfyllende lesning i skolen.

For sine mange elever og deres foreldre står Bernhard Stokke som et ideal av en lærer, veileder og trygg venn, alltid med tid og omtanke for hver enkelt. For sin mangesidige innsats mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull 1966.

Verker

    Barne- og ungdomsbøker

  • Blandt olme okser, 1931
  • I natt rømmer vi, 1932 (5. utg. 1978; nederlandsk utg. 1955)
  • På livet løs, 1933 (3. utg. 1979)
  • Kampen om den sorte sten, 1934 (tysk utg. 1940, finsk utg. 1953, islandsk utg. 1965; ny utg. Kappløpet om meteoren, 1970)
  • Hvor er Willy?, 1935 (2. utg. 1980)
  • På spor efter Willy, 1936 (2. utg. 1981)
  • Den ensomme vaktpost, 1937 (5. utg. 1978; svensk utg. 1946, fransk utg. 1947, islandsk utg. 1950, nederlandsk utg. 1964)
  • Bjørneklo. Fortelling fra norsk steinalder, 1938
  • De hjemløse ryttere, 1938 (tysk utg. 1939, islandsk utg. 1966)
  • Dag fra skogene. Fortelling fra norsk bronsealder, 1941
  • Geir den fredlause. Fortelling fra folkevandringstida, 1944
  • Nils og Fredrik, 1946
  • Langs farefulle veier. En fortelling fra korsfarertiden, 1972

    Lærebøker

  • Red. C. W. L. Horn: Geografi for folkeskolen, 32. opplag, 1936
  • Folket vårt gjennom tidene. Norges- og verdenshistorie med bilder og oppgaver, 1940 (11. opplag 1966, ny utg. s.å.)
  • Folkeskolens geografi, 1948
  • Fedrelandet og andre land, 1951
  • Norge. Land og næring, 1955
  • Samfunnskunnskap, 1966

    Etterlatte papirer

  • Manuskript Barndommens dag, u.å., p.e

Kilder og litteratur

  • Stud. 1919, 1949, 1969
  • Norske skolefolk, 3. utg., bd. 2, 1966
  • Tåsen skole femti år 1916–66, 1966, s. 52
  • minneord i Norsk skoleblad nr. 5/1979, s. 17
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, s. 88f

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; Tåsen skole, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.