Faktaboks

Bergljot Hobæk Haff
Født
1. mai 1925, Botne
Død
12. februar 2016
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Overlærer Lars Hobæk (1883–1938) og lærer Martha Aarvold (1895–1987).

Gift 1) 1948 med lærer, cand.psychol. Jørgen Haff (28.9.1925–20.6.1977), sønn av Harry Peter Haff Mortensen (1893–1967) og Luise Marie Albrechtsen (1896–1969), ekteskapet oppløst 1961; 2) 1964 med dosent, dr.med. Søren Christensen (18.8.1924–), sønn av Peter Erik Christensen (1878–1961) og hustru Ellen Margrethe (1892–1979), ekteskapet oppløst 1972.

Bergljot Hobæk Haff

Foto fra 1980-årene. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Bergljot Hobæk Haff
Av /NTB Scanpix ※.

Bergljot Hobæk Haff

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bergljot Hobæk Haff var en norsk forfatter, regnet som som en av vår tids fremste diktere. Hennes mest kjente verk er Skammen (1996), som ble belønnet med Brageprisen og Kritikerprisen.

Hennes romaner er preget av poetisk fantasi, lærdom og vidd, originale fortellergrep og en egenartet tematikk som gjerne er knyttet til forholdet mellom det menneskelige og det guddommelige.

Bakgrunn

Bergljot Hobæk vokste opp i Vestfold og tok examen artium ved Sandefjord gymnas 1943. 1947 avla hun eksamen ved Oslo lærerskole, og samme år drog hun til Danmark, hvor hun giftet seg året etter. Paret bosatte seg utenfor København, og Bergljot Hobæk Haff arbeidet som lærer i Danmark til 1957. To år senere reiste hun til Norge for å arbeide som forfatter. Hun ble skilt 1961 og reiste tre år senere tilbake til Danmark, denne gang til Århus, hvor hun giftet seg for annen gang. Da også dette ekteskapet ble oppløst 1972, flyttet hun til Oslo, hvor hun siden har bodd og ført en tilbaketrukket tilværelse viet sitt forfatterskap.

Forfatterskap

Tidlig forfatterskap

Bergljot Hobæk Haff debuterte 1956 med den psykologisk-realistiske ekteskapsromanen Raset. Den reiser vesentlige spørsmål om fri vilje, ansvar, skyld og skjebne, og den skildrer mennesker i splid med seg selv, og hvordan et livsfiendtlig og trangt miljø kan føre til sammenbrudd og galskap. Boken vakte oppsikt og ble oppfattet som sterk og dristig.

Dernest fulgte bøkene Liv (1958), en skildring av et delt ungpikesinn og Du finner ham aldri (1960), en parhistorie hvor en splittet kvinne skildres fra en mannlig synsvinkel.

Bålet

I 1962 utga hun Bålet, som ga henne Kritikerprisen. Her er en kvinne stilt mellom to menn som representerer godhetens kontra ondskapens prinsipp i tilværelsen.

Med Bålet bringes forfatterskapet inn i et nytt spor. Hobæk Haff frigjør seg gradvis fra realismens former. Personene fremstår som tidløse skikkelser i livets spill. Tematikken bæres frem gjennom kontraster og motsetninger, mellom det høye og det lave, det hellige og det profane, det kvinnelige og det mannlige. Nesten alle romanene anlegges som dagbøker eller har innslag av nedtegnelser, brev eller aktstykker. Disse føres i pennen av en person som også er aktør i fortellingen.

Skjøge og madonna

I Skjøgens bok (1965) slår Hobæk Haff an et motiv som går igjen i forfatterskapet, forholdet mellom skjøge og madonna. Hun samler forestillingene om disse to i én skikkelse, som et uttrykk for at kropp og ånd ikke er to atskilte substanser, men utgjør en mysteriøs enhet.

Også i den symbolske kjærlighetsromanen Den sorte kappe (1969) er den kvinnelige hovedperson prostituert, men svøpt i kappen ligner hun en nonne. Romanens kjerne er spørsmålet om hennes egentlige identitet. I Sønnen (1971) er personene mer entydige. En ond og uforstående mor lar sin sønn sperre inne på asyl, når han vil øve radikal godhet ved å gi bort alt han eier. Ved at det gode dømmes som sinnssykt, gjenopptar denne romanen noe av tematikken fra Bålet.

Heksen

Hobæk Haffs romanskikkelser er outsidere i samfunnet, de utstøtte og foraktede som er fortrolige med fornedrelse og skam. I den historiske og mer realistisk anlagte Heksen (1974) er handlingen lagt til 1600-tallet, og gjennom figurene presenteres ulike religiøse livssyn og kunnskapssyn. Kvinnekunnskap stilles opp mot mannsmakt. Heksen sprenger grensene for det feminine og representerer uautorisert motmakt mot mannssamfunnets kvinneundertrykkelse.

Gudsmoren

Gudsmoren (1977) med undertittelen Den menneskelige komedie har igjen en skjøge i hovedrollen, som går under navnet “den lille”. I motsetning til sin myndige og skriveføre kollega i Skjøgens bok er “den lille” et mirakel av uskyld. Mirakuløst er også det som skjer i denne romanen, som er blitt kalt et moderne mysteriespill. Den burleske utforming av så vel juleevangeliet som av madonna- og skjøge-motivet blir underbygd av romanens underfundige språk, som er spekket med allusjoner til Bibelen.

Jeg, Bakunin

Romanen Jeg, Bakunin (1983) står med sitt dokumentariske preg litt for seg selv i forfatterskapet. Den er en psykologisk studie av det revolusjonære menneskes indre liv, fremført som den russiske anarkisten Bakunins selvbekjennelse.

Den guddommelige tragedie

De fleste av Hobæk Haffs romaner er nært forbundet og belyser det samme emne fra ulike synsvinkler. I den fantastiske, allegoriske og politiske romanen Den guddommelige tragedie (1989) går hun videre med den bibelske tematikken i Gudsmoren. Begivenhetene i Den guddommelige tragedie utspiller seg dels i Sør-Afrika, dels i himmelen, hvor Gud har abdisert. Håpet om frelse knyttes til den svarte unggutten Nkosi, som trer inn i rollen som den nye menneskesønnen. Romanen er et dristig forsøk på å sette samtidens miljømessige og politiske spørsmål inn i en metafysisk sammenheng og ble innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris.

Middelalderroman

Det ble også Renhetens pris (1992), en roman med emne fra europeisk middelalder. Boken er et feministisk angrep på kirkens renhetsfanatisme og seksualangst. Den har sterke ingredienser: galskap, bortsatte barn, klostre med hemmelige rom, inkvisisjon og djeveltro. Boken balanserer mellom historisk lærdomsverk, spenningsroman og psykologisk avsløring. Fra romanen kan det trekkes linjer både tilbake til Heksen og fremover til Sigbrits bålferd (1999).

Skammen

Skammen (1996) ble belønnet med både Brageprisen og Kritikerprisen. Den peker tematisk tilbake på debutromanen, hvor galskap og splittet identitet stod i sentrum, men den tar også opp i seg mange av det øvrige forfatterskaps skikkelser, historier, motiver og fremstillingsformer. Skammen er blitt dramatisert og spilt på Nationaltheatret med stor suksess.

Senere forfatterskap

Sigbrits bålferd (1999) er en historisk roman om den danske kong Christian 2s lidenskap for bergenspiken Dyveke og om Dyvekes mor, Sigbrit, som ble kongens mektige rådgiver. Hobæk Haff utnytter stoffet på en selvstendig og historisk vederheftig måte og knytter den ytre spenningen i romanen til spørsmålet om hvem som stod bak Dyvekes død. Også Den evige jøde fra 2002 henter sitt stoff fra 1500-tallets historie, mens Attentatet (2004) er bygd opp rundt attentatet mot den russiske keiser Aleksander 2 i 1881. Hobæk Haffs senere romaner ble ansett som svakere enn det bindsterke og prisbelønte verket Skammen.

Priser

  • Kritikerprisen 1962
  • Gyldendals Legat 1962
  • Gyldendals jubileumspris 1975
  • Doblougprisen 1985
  • Det norske Akademi for sprog og litteraturs ærespris 1988
  • Aschehougprisen 1989
  • Amalie Skram-prisen 1995
  • Kritikerprisen 1996
  • Brageprisen 1996
  • Riksmålsprisen 1996
  • Oslo Bys Kunstnerpris 1998
  • Anders Jahres ærespris 1998

Verker

  • Raset, 1956
  • Liv, 1958
  • Du finner ham aldri, 1960
  • Bålet, 1962
  • Skjøgens bok, 1965
  • Den sorte kappe, 1969
  • Sønnen, 1971
  • Heksen, 1974
  • Gudsmoren, 1977
  • Jeg, Bakunin, 1983
  • Den guddommelige tragedie, 1989
  • Renhetens pris, 1992
  • Skammen, 1996
  • Sigbrits bålferd, 1999
  • Den evige jøde, 2002
  • Attentatet, 2004

Kilder og litteratur

  • Stud. 1943, 1968
  • V. Ystad: “Den naive utfordring. To romaner av Bergljot Hobæk Haff”, i NLÅ 1981
  • V. Ystad: “Det moderne mysteriespill. Bergljot Hobæk Haffs romaner”, i R. Nettum (red.): I diktningens brennpunkt, 1982
  • S. B. Grønstøl: “Genrestrategi og metatematikk i romanen Heksen av Bergljot Hobæk Haff”, Eigenproduksjon nr. 29 UiB, 1987
  • L. Bliksrud: “Metafysikk og tvisyn. Nedslag i Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap”, i NLÅ 1990
  • HEH 1994

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg