Bentein Baardson

Skuespiller, instruktør og teatersjef. Foreldre: Disponent Brynjolv Baardson (1921–) og hustru Kirsten Margrethe (1929–96).

Bentein Baardson er en av de mest fremtredende teaterinstruktører og -ledere i Norge ved overgangen til 2000-tallet. Han har satt opp forestillinger ved en rekke norske scener, var teatersjef på Rogaland Teater 1986–89, kunstnerisk leder ved Agder Teater 1991–94 og fra 1998 teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen.

Baardson ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole 1973. Som skuespiller har han arbeidet ved flere ulike teatre etter at han debuterte i Fjernsynsteatret som Osvald i Ibsens Gengangere 1974. Sine mest betydningsfulle tittelroller hadde han i Shakespeares Hamlet på Trøndelag Teater 1980, Shakespeares Coriolanus på Rogaland teater 1981, Dostojevskijs Raskolnikov på Den Nationale Scene 1982, Brechts Puntila 1984 og Sofokles' Oidipus 1985 på Den Nationale Scene.

Men det er først og fremst som regissør Baardson har fremhevet seg. Hans regidebut skjedde på Trøndelag Teater 1979 med Strindbergs énakter Den sterkeste, og året etter satte han opp sitt eget barnestykke Prins Umulius, Gladimat og Brillefin. I sin sjefstid på Rogaland Teater (1986–89) avrundet han sin første sesong med å instruere og selv spille hovedrollen i Bertolt Brechts Puntila, og han satte opp tre Shakespeare-stykker på Hovedscenen – Hamlet 1986, Romeo og Julie 1987 og En midtsommernattsdrøm 1988. Samme år gjorde han Karel Capeks Salamanderkrigen som satirisk musikal. Til teaterets 50-årsjubileum 1997 laget han i samarbeid med Bodil Kvamme forestillingen Garman & Worse & Co., etter Alexander Kiellands romaner.

På Nationaltheatret har han satt opp klassikere som Molières Don Juan (1990), Evripides' Trojanerinner (1995) og Shakespeares Hamlet (1998). I samspill med Ellen Horn og musikere levendegjorde han Ibsens dikt Terje Vigen der 1990. På Det Norske Teatret har han stått for en rekke ulike forestillinger: Sofokles' Antigone (i Halldis Moren Vesaas' gjendiktning med musikk av Arne Nordheim) og Eugène Ionescos Den skallete songerinna og Privattimen (alle 1991), Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen (1992) som en klassisk teaterlek med sosialt engasjement, og (i samarbeid med Halldis Moren Vesaas og dramaturgen Bodil Kvamme) Draumkvedet med musikk av Arne Nordheim (1994). Sistnevnte var den største oppsetningen i teaterets historie. 1995 satte han opp Jean Anouilhs Lerka Jean D'Arc og John Steinbecks Om mus og menn, og 1996 Juleevangeliet, en forestilling bygd over bibeltekster og gamle salmer.

Fra 1991 til 1994 var Baardson kunstnerisk leder for det nystartede Agder Teater i Kristiansand, hvor han fremdeles er kunstnerisk konsulent. Han åpnet teateret med en urpremiere, Lars Steinar Sørbøs Dråges eventyrblanding, et Dario Fo-inspirert oppgjør med vårt samfunns klisjéholdninger. Ibsens Catilina ble oppført på en utendørs scene i et nedlagt granittbrudd i Fjæreheia ved Grimstad 1993 og 1994. Baardson har også senere hatt regioppgaver ved Agder Teater, bl.a. Becketts Glade dager (1995), Ibsens Når vi døde vågner (1996), Holbergs Den stundesløse og et nytt Sørbø-produkt, Dråges eventyrlige reise (begge 1998). I teateramfiet i Fjæreheia instruerte han også Peer Gynt 1998 og 1999.

1994 var Baardson kunstnerisk leder for åpnings- og avslutningsseremoniene under de olympiske vinterlekene på Lillehammer. Samme år satte han med like stort alvor opp Torbjørn Egners Dyrene i Hakkebakkeskogen på friluftsteatret i Frognerparken i Oslo. I Fjernsynsteatret har han bl.a. satt opp Cecilie Løveids Fornuftige dyr (1985), Strindbergs Dødsdansen (1990; Amandaprisen for beste dramatiske fjernsynsproduksjon 1991) og Ibsens Peer Gynt (1993), med Paul Ottar Haga som Peer. 1996 hadde han regien på kinofilmen Gåten Knut Hamsun, basert på Robert Fergusons Hamsun-biografi. Filmen, med Per Sunderland i rollen som den gamle Hamsun, var et samarbeidsprosjekt med NRK. Den ble vist som en fem timer lang fjernsynsserie høsten 1997, og fikk en svært blandet mottakelse. Baardson har også hatt en rekke roller i oppsetninger i Radioteatret, bl.a. som Håkon Håkonssøn i Ibsens Kongsemnerne (1979), fyrst Mysjkin i Dostojevskijs Idioten (1982) og Hugo i Jean Paul Sartres Skitne hender (1985).

1998–2001 var Baardson sjef ved Den Nationale Scene i Bergen, hvor han også tidligere har hatt store oppgaver, bl.a. som regiansvarlig for den store oppsetningen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket (1992), med Helge Jordal og Merete Armand i de bærende rollene. Som teatersjef satte han opp Joseph Steins musikal Spelemann på taket 1998 og Stanley Kubricks A Clockwork Orange 1999, og samme år formet Herborg Kråkevik med poetisk smidighet Julie i Shakespeares Romeo og Julie i Baardsons regi. Til teaterets 150-årsjubileum i år 2000 dramatiserte og instruerte han bl.a. Niels Klims reise til den underjordiske verden – en av tre Holberg-forestillinger som åpnet jubileumsfeiringen.

Baardson har satt opp flere forestillinger ved Agder Teaters utendørsscene i Fjæreheia ved Grimstad; 2004 instruerte han Antigone her. 2004–06 var han direktør for Ibsen 2006, organisasjonen som stod som offisiell arrangør av Ibsen-året, og han stod selv for den storslagne oppsetningen av Peer Gynt foran pyramidene i Egypt.

Bentein Baardson filmdebuterte i Erik Solbakkens Vårnatt (1976) og spilte hovedrollen i Lasse Glomms Sweetwater (1988), etter Knut Faldbakkens roman. Baardson mottok den første Per Aabels ærespris 1980, og han ble tildelt Anders Jahres kulturpris 1998.Han er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2000.

Verker

  • Prins Umulius, Gladimat og Brillefin, Trondheim 1980

Kilder og litteratur

  • Bentein Baardsons CV
  • arkivmateriale ved div. teatre

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.