Barthold A. Butenschøn var daglig leder for Dreyers Forlag fra starten 1942 til han gikk av 1979. Han var også medforfatter av flere bøker om kultur og historie i Enebakk.
Butenschøn nedstammer fra bankierfamilien Andresen (farfaren tok 1893 sin mors pikenavn Butenschøn som slektsnavn). Han vokste opp på farens eiendommer Bjerke Bruk i Enebakk og Nedre Skøyen ved Kristiania. Etter examen artium 1924 begynte han å studere sosialøkonomi og tok cand.oecon.-eksamen ved universitetet i Oslo 1928. I studietiden var han aktiv i Det norske Studentersamfund, hvor han ble formann høsten 1927.
Etter et praksisopphold i Tyskland ble Butenschøn 1929 ansatt i den reorganiserte Andresens Bank, som femte generasjon i slektens tradisjonelle bankvirksomhet. Der stod han bl.a. for utgivelsen av Andresens Banks konjunkturindeks. Han tok permisjon 1932–34 for et studieopphold i London, bl.a. som trainee ved Hambros Bank. 1936 skrev han boken Symmetallism, en teoretisk analyse av en uprøvd måte å kombinere gull og sølv på som grunnlag for et pengesystem.
Ekteskapet med Ragnhild Jakhelln ble avgjørende for at hans interesser for kunst og kultur kom til å få en så dominerende plass i hans videre virksomhet. Begge var begeistret for Alf Larsens tidsskrift Janus, med sitt høye intellektuelle nivå og sin klare linje i kontrast til tidens materialistiske ideologier. Butenschøn og Larsen fant hverandre og tok høsten 1941 initiativ til å starte et nytt forlag, Forenede Forlag, hvor høyesterettsadvokat Eivind Eckbo (med sitt firma Forenede Industrier) og Jakob Dreyer i Dreyers Grafiske Anstalt i Stavanger var blant hovedaksjonærene. Dreyer overførte sin beskjedne forlagsvirksomhet til det nye forlaget, men på grunn av nazifiseringen av Den norske Forleggerforening ble selskapet avviklet etter et år, og det “gamle” Dreyers Forlag gjenoppstod som et Oslo-firma med Dreyers Grafiske Anstalt og Butenschøn som ansvarlige innehavere. Etter krigen ble forlaget omdannet til et kommandittselskap, og Stavanger-firmaet reduserte sin deltakelse til et innskudd. Butenschøn var ansvarlig komplementar (deltaker med ubegrenset ansvar) til 1954, da Halfdan Kielland kom inn som kompanjong. 1967 ble forlaget omgjort til aksjeselskap, og 1980 kom også Anton Fredrik Andresen inn som en av hovedaksjonærene.
Forlagets første bok var en praktisk håndbok i grønnsakdyrking, skrevet av Butenschøns kusine og utgitt våren 1942. Krigstiden innbød også til å fordype seg i nasjonale verdier. Norske malerier gjennom 100 år, av Håkon Stenstadvold, var forlagets første store suksess.
Butenschøn satte sterkt preg på sitt forlag med sine ideer og idealer. Utgivelsene ble ofte preget av det som lå ledelsens hjerte nærmest, kunst og kultur med en forankring i det ikke-materialistiske synet fra Janus. Det var grunnlag for utgivelser som tidsskriftet Spektrum (1947–54), det årlige Julehelg (Forfatterforeningens julehefte) og Dreyers Kulturbibliotek. Bildende kunst fra gammel og ny tid ble behandlet i biografier, monografier, tematiske bøker og oppslagsverk. Et bredt utvalg av gjendiktninger ble samlet i Arne Dørumsgaards Østens gamle poesi. Det kom også betydelige norske romaner, essays og lyrikksamlinger.
Forlaget stilte strenge krav til bøkenes innhold så vel som deres utstyr. Tradisjonene fra den grafiske bedriften i Stavanger, med høy kunstnerisk standard, ble holdt levende. For å sikre det økonomiske grunnlaget ble det utgitt bl.a. kryssordbøker og kriminalbøker, først og fremst Maigret-bøkene av Georges Simenon. Et eget forlag, Romanforlaget, ble opprettet for å ta seg av lettere litteratur. Det ble etablert eget trykkeri (Frogner Trykkerier A/S), bl.a. for å trykke Alle Menns Blad, som forlaget hadde kjøpt 1954, og en avdeling for innrammede kunstreproduksjoner. I 1960-årene begynte forlaget med debatt- og skolebøker.
1979 gikk Butenschøn av som forlagets daglige leder og 1991 ble Dreyers Forlag solgt til Grøndahl & Søn, men den gamle forlegger gav ikke opp sin livslange kjærlighet til boken. Fra 1985 er han medeier i det lille forlaget Butenschøn & Andresen AS.
Barthold A. Butenschøn var styremedlem i Den norske Forleggerforening 1960–68, viseformann 1968–69. Han var stifter og styreformann i Akershus Slotts Venner (1969–76) og medlem av styret i Oslo Bymuseum. Etter hvert tok han også aktivt del i hjembygdas kulturliv; han var formann i Enebakk Historielag 1965–87 og i bygdeboknemnda som i årene 1981–91 utgav Enebakk bygdebok i tre bind. Til hans 90-årsdag 1994 utkom Fladebye Journalene, med innledning av jubilanten. 1997 utgav han Enebakk i historiens lys, om historielagets virksomhet de første 40 år, og 1999 kom erindringsboken Et spann av tid. Han publiserte en rekke artikler om kulturen i Enebakk, bl.a. om Ragnhild Jølsen. 1993 fikk han Enebakk kommunes kulturpris.
Han fornektet heller ikke sin bakgrunn som økonom og hadde styreverv bl.a. i Nydalens Compagnie, Hjula Veverier og Norcem. I mange år var han formann i representantskapet i Forsikringsselskapet Viking.
1946 flyttet Butenschøn tilbake til Bjerke Bruk for godt, og 1969 overtok han halvparten av eiendommen, som han inntil 1999 drev sammen med sin eldste sønn, Hans.
Barthold A. Butenschøn ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden 1967.