Bård Breivik

Billedhugger. Foreldre: Grafiker (Jan) Thomas Breivik (1923–99) og interiørkonsulent Sissel Søyland (1927–).

Bård Breivik er en av de mest markante billedhuggerne på slutten av 1900-tallet. Han forener tradisjon og innovasjon ved et stadig skifte av arbeidsteknikker og materialer og i nært samarbeid med håndverkere fra ulike land.

Bård Breivik er oppvokst i Bergen og har sin utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole, keramikklinjen, samt Vestlandets kunstakademi og St. Martin's School of Art, London. Fra 1972 til 1981 var han knyttet til gruppe LYN, som i tillegg til Breivik bestod av Svein Rønning, Gerhard Stoltz, Bjørn Krzywinski, Birger Larsen og Arvid Pettersen. Gruppe LYN var en pragmatisk orientert gruppe uten felles filosofi. De hadde verksted og atelierer sammen, samt Galleri 1, hvor Breivik hadde sin første separatutstilling 1974. I årene 1982–85 var han professor i skulptur ved Kungl. Konsthögskolan i Stockholm.

Hans tidligste arbeider var forsøk på å materialisere tanker og ideer i rom, ved bruk av stenger, hønsenetting, sandhauger o.l. Breivik har arbeidet med objekter som knytter seg til nyttegjenstander, blant annet årer og båtformer. Fra slutten av 1970-årene og fremover er verkene blitt mer abstrakte. Breivik har i de senere årene også arbeidet med offentlige utsmykkinger.

En viktig inspirasjonskilde for den unge Breivik var bergensmiljøet med sitt mangfold av små og store verksteder og håndverkere. Gjennom hele sin karriere har han samarbeidet nært med håndverkere fra ulike land. Han har etablert kontakter under sine reiser og opphold i utlandet, bl.a. i Nord- og Mellom-Amerika og Kina.

I Breiviks kunst er det et samspill mellom tradisjon og innovasjon, som viser seg bl.a. i hans serier av Årer fra slutten av 1970-årene og båtformene i serien Fiber fra begynnelsen av 1980-årene. Sistnevnte ble et gjennombrudd for Breivik med utstilling av samme navn ved Henie-Onstad Kunstsenter 1981. Forut for utstillingen arbeidet Breivik i lokalene til Jordan børstefabrikk i Oslo, som skulle flytte produksjonen.

Enten hans kunst er i de små formater eller av en mer monumental karakter, så er likevel kombinasjonen av håndverk og teknologi et karakteristisk trekk. 1992 laget han arbeidet Uten tittel (Hvalen), en konstruksjon i sveiset aluminium. Verket er veggmontert og strekker seg 12 meter ut i rommet. Beregningene ble utført av Kværner Engineering og produsert av Hamy Sveis as.

Flere av Breiviks arbeider er utført i serier. Tydeligst viser dette seg i Partitur til en lengre samtale, som ble påbegynt 1986 og foreløpig avsluttet i 1996. Et verk som dette strekker seg over tid i mer enn én forstand. Breivik ønsket å samle tanken som skala, konstruksjon og håndverk i ett verk bestående av 80 mer eller mindre selvstendige objekter. Det å arbeide med og stille ut objekter i serier etablerer en egen erfaring av tid hos betrakteren. Serien av identiske veggmonterte former synliggjør også forholdet mellom det vertikale og det horisontale, som representerer ulike energier og dertil hørende tidsbegreper. Naturens sykliske tid (den naturlige) kan leses som feminin, mens den konstruktive tiden (som måles med klokken) kan leses som maskulin.

Breivik har i de senere årene arbeidet med kunst i stor skala i det offentlige rom. Prosjektet Citadel (1990) på Skøyen i Oslo var av en midlertidig karakter, hvor intensjonen var å skape miljøer for flere enn dem som går i museer og gallerier. To andre prosjekter er utført for henholdsvis Lillehammer Kunstmuseum og Jussi Björlings plass i Göteborg. Felles for disse er samspillet mellom stein og vann, som synliggjør forholdet mellom det dynamiske og statiske, det harde og det myke, det vertikale og det horisontale. Breivik har også tegnet søyler for Torgallmenning i Bergen, et prosjekt som vakte debatt allerede før det kom til utførelse (1999).

Breivik har et sted sagt at han oppfatter seg selv som en amatør. Han begrunner dette med sitt skifte av arbeidsteknikker og ulike materialer, og at denne strategien har bidratt til å bevare amatøren i kunstneren. Ulike materialer benyttes sammen eller hver for seg, for å utforske deres ulike karakter og potensiale. Dette skiftet kan også sees som et uttrykk for en uvilje mot konvensjonen eller et forsøk på å etterstrebe perfeksjonen. Arbeidene er fri for rutinemessig selvfølge, men ikke uten en suveren ekspertise.

Breivik har hatt en rekke separatutstillinger både i Norge og i utlandet. 1988 var han festspillutstiller under Festspillene i Bergen og han var norsk representant ved biennalen i São Paulo 1991. Han er representert i en rekke private og offentlige samlinger, bl.a. Museet for samtidskunst i Oslo; Henie-Onstad Kunstsenter; Moderna Museet i Stockholm; Atheneum i Helsinki og Kunsthalle zu Kiel.

Kilder og litteratur

  • Fiber, Malmö 1981
  • M. Jaukkuri: To samtaler i juni 1992, 1992
  • J. Lund: Bård Breivik, 1995
  • S. Nordgren: Samtal mellan Bård Breivik och Sune Nordgren, Malmö 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.