Axel Mowat Til Hovland

Admiral og godseier. Foreldre: Adelsmann og sjøoffiser Anders Mowat til Hovland (ca. 1530–1606) og Else Christoffersdatter Rustung til Seim (ca. 1550–1622). Gift ca. 1625 med Karen Knudsdatter Bildt (død desember 1662 (begr. 12.1.1663)), datter av Knud Danielssøn Bildt til Morland og Lungegården (ca. 1560–1603) og Sidsel Romelsdatter Brun (ca. 1570–tidligst 1631). Dattersønn av Christoffer Rustung (ca. 1500–1564); søstersønn av Enno Brandrøk (ca. 1538–1572); far til Karen Mowat (død 1675); svoger til Daniel Knudsen Bildt (1602–51; se NBL1, bd. 1); svigerfar til Ludvig baron Rosenkrantz (1628–85).

Axel Mowat var en av Christian 4s mest betrodde admiraler og samtidens største jordeier på Vestlandet. Hans jordegods dannet grunnlaget for det senere Rosendal baroni.

Mowat var født i Sunnhordland, trolig på setegården Hovland i Tysnes, som faren fikk hånd om ca. 1590. Farsslekten var en opprinnelig normannisk adelsslekt som slo seg ned i Skottland og på Orknøyene på 1200-tallet og kom til Sunnhordland med Axels bestefar Patrick Mowat på 1500-tallet. Axels far, Anders Mowat, var skipssjef og var med på hyllingene i Christiania 1591 og 1596.

Axel Mowat ble sjøoffiser. Han var kaptein på Havhesten, som deltok i den dansk-norske flåten som ble sendt mot Hamburg 1630, og 1631–36 var han sjef for ulike flåtestyrker på tokt i Nordsjøen og Norskehavet, bl.a. for å holde farvannene fri for korsarer fra Dunkerque og tyrkiske sjørøvere, som herjet så langt nord som på Island. Han fortsatte tjenesten som admiral inntil “Svaghed og Alderdom” tvang ham til å gå i land i 1640-årene. Men også etter den tid virket han i ulike embetsforretninger hos lensherrene på Bergenhus, Jens Bjelke og deretter Henrik Thott.

Også hans store jordeiendommer på Vestlandet gjør Axel Mowat historisk interessant. Etter foreldrene arvet han den adelige setegården Hovland (med 12 underliggende gårder), hvor han bodde hele livet. Seim herregård arvet han etter moren, og han sikret seg Axelvold herregård gjennom sin kone, som selv hadde arvet den. Store Gresvig gård med underliggende gods kjøpte han 1639. Dette året ble hans jordegods taksert til 444 tønner hartkorn, datidens grunnlag for skatteutligningen.

Det var likevel først etter at Axel Mowat trakk seg tilbake fra stillingen som admiral, at hans tilegnelse av jordegods for alvor skjøt fart. Av Jens Bjelke kjøpte han storgårdene Mel 1642 og Hatteberg 1644, Onarheim 1650, foruten Lervig, Malkenes og Håland herregård med ladegården Amland i Oppland sogn. Alle disse gårdene – og en rekke mindre – lå i Sunnhordland fogderi og kom senere under Rosendal baroni. Dessuten satt Mowat med mye strøgods i Hardanger og Ask gård på Askøy allerede fra 1642. Ved hans død var verdien av hans samlede jordegods mer enn dobbelt så høy som i 1639.

I ekteskapet med Karen Bildt fikk Axel Mowat tre barn; bare Axel den yngre og Karen vokste opp. Axel, som i likhet med faren var sjøoffiser, ble drept i en duell med slektningen Laurits Galtung til Torsnes i begynnelsen av 1643, mens Karen, Vestlandets rikeste arving, ble gift med den forgjeldede danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz, den senere baron Rosenkrantz til Rosendal.

Axel Mowat døde i Bergen 1661 og ble ifølge Michael Hofnagels opptegnelser først bisatt i Domkirken. Etter et par dager ble kisten flyttet til Hovland. Da Karen Mowat døde i Bergen året etter, ble hun også først bisatt i Domkirken, men i løpet av kort tid ble også hennes kiste flyttet til Hovland. Axel og Karen ble så begravd i koret i Onarheim kirke, men ble senere flyttet til gravkapellet i Kvinnherad kirke, sammen med kisten til barnet som døde 1637. Der ligger de fortsatt, sammen med kistene til Rosenkrantzene.

Slekten Mowat døde ut i Norge 1679, med unntak av en gren etter Axels utenomekteskapelige sønn, Anders Axelsen Helvik.

Kilder og litteratur

  • B. E. Bendixen: Baronerne Rosenkrands til Rosendal med 2 tillæg, BHFS nr. 3, 1897
  • A. M. Wiesener: “Axel Mowat og hans Slegt”, i BHFS nr. 36, 1930
  • H. Sollied: “Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok”, i NST, bd. 3, 1932, særlig s. 286–287
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • A. B. Fossen: “'Under det tyrkiske Aag og Tyranni'. Bergens sjøfart og Barbareskstatene ca. 1630–1845”, i Sjøfartshistorisk årbok 1979

Portretter m.m.

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark; gjengitt i J. Sulebust: Frå vikingtid til 1650, bd. 2 i S. Indrelid m.fl.: Strilesoga, 1997, s. 212

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.