Axel Boeck

Fiskeribiolog og sildeforsker. Foreldre: Lege og naturforsker, professor Christian Peter Bianco Boeck (1798–1877) og Elisabeth Collett (1806–83). Ugift.

Axel Boeck var Norges første fiskeribiolog og sildeforsker. Han studerte medisin, men la hovedvekten på zoologien og foretok faglige reiser til Danmark, Tyskland, Skottland og Belgia. Besvarelsen hans av universitetets prisoppgave om de innenlandske tanglopper, amphipodene, ble 1860 belønnet med Kongens gullmedalje.

Etter at Stortinget samme år hadde gitt de første bevilgninger til praktisk-vitenskapelige undersøkelser av saltvannsfiskeriene, ble arbeidet ved kongelig resolusjon i januar 1862 overlatt til Boeck. På dette tidspunkt var han fortsatt student, medisinsk embetseksamen ble avlagt året etter. Boeck konsentrerte forskningsinnsatsen sin som fiskeristipendiat om vekslingene innenfor sildefiskeriene. Når myndighetene igangsatte den praktiske fiskerivitenskap i årene etter 1860 og la opp til at silda skulle undersøkes først, hadde det sammenheng med at sildeinnsigene på Sør-Vestlandet igjen hadde begynt å vise tegn på sviktende stabilitet. I tillegg kom selvsagt fiskerienes betydning som en av landets viktigste næringsveier.

Boeck la opp til en bred forskningstilnærming, basert både på litteratur- og arkivstudier og praktiske feltundersøkelser. Historiske beretninger om sildefiskets utvikling over tid i Norge og i andre land utgjorde en viktig kilde til kunnskap, likeledes samtaler med fiskerne og studier av sildefiskets gang fra dag til dag med registrering av meteorologiske data, strøm, temperatur og bunnforhold samt tilhørende vekslinger i innsigsmønster. I tillegg arbeidet han med eksperimentelle studier av egg- og larveutvikling. Oppgaven Axel Boeck hadde stilt seg, var formidabel. Han klarte likevel å få utrettet mye, til tross for at han var alene, hadde begrensede midler og bare fikk anledning til å virke i en tiårsperiode før sin tidlige bortgang i 1873, knappe 40 år gammel. I tillegg til den nevnte prisoppgaven og enkelte mindre arbeider, fikk Boeck utgitt publikasjonen Om Silden og Sildefiskerierne, navnlig om det norske Vaarsildfisket før han døde. Hovedarbeidet om “De norske Sildefiskeriers Historie” rakk han ikke å fullføre, her foreligger bare en begynnelse på 80 sider om redskapsbruk og tilvirkning innenfor vårsildfisket.

Axel Boecks innsats og resultater har kommet noe i skyggen av de “to store” som etterfulgte ham i norsk havforskning, Georg Ossian Sars og Johan Hjort. Like fullt må Boeck karakteriseres som en pioner innenfor den biologiske fiskerivitenskap. Han trakk opp et bredt forskningsfelt, lanserte hypoteser og reiste mange relevante problemstillinger, der en del fortsatt er høyst aktuelle. Et eksempel på det siste er Boecks interesse for de forskjellige artene og deres innvirkning på hverandre i form av predasjon på silda fra sei og torsk, en tankegang vi finner igjen i dagens modeller for flerbestandsforvaltning. Et annet er hans fokus på den generelle ernæringssituasjonen i havet og dens betydning for sildebestandens utvikling.

Verker

  • Crustacea amphipoda borealia et arctica, 1870
  • Om Silden og Sildefiskerierne, navnlig om det norske Vaarsildfisket, 1871

Kilder og litteratur

  • O. Nordgaard: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • T. Solhaug: De norske fiskeriers historie 1815–1880, 1976
  • V. Øiestad: artikkelserie om Boeck i Fiskets gang nr, 3, 6, 7/8, 10 og 11/1991
  • d.s.: “Norsk vårgytende sild på sommerbeite i Smutthavet – en studie over vandringshypoteser for sild gjennom 100 år”, i Fiskets gang nr. 11/1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.